Åreknuter rammer 25-30 prosent av den voksne befolkningen i Norge. Risikofaktorer er alder, liten aktivitet, overvekt samt arvelighet. Rundt 80 prosent av dem som får åreknuter, har det i familien.
– Tradisjonelt har åreknuter blitt bagatellisert i samfunnet som ufarlig, og representert kun et kosmetisk problem, men i dag vet vi bedre, sier karkirurg Carl Henrik Schelp.
Vitenskapelige undersøkelser har påvist at også de uten kroniske sår har redusert livskvalitet på grunn av sine åreknuter. Flere av Volvats pasienter synes det ser stygt ut og opplever det som stigmatiserende.
– Man ønsker ikke å vise beina på treningsstudioet eller på stranden, eller bruke kjole om sommeren. Flere har også plager med tyngdefølelse, tretthetsfølelse og hevelse-tendens, noe som over tid kan ha negativ effekt på mikrosirkulasjonen i huden rundt ankelen. Det kan oppstå misfarging av hud, eksem eller åpne sår, sier Schelp.
Sykdommen deles inn i seks stadier etter internasjonal klassifikasjon, og er nesten like vanlig blant menn som kvinner. Grunnet svangerskap utvikler gjerne kvinner åreknuter tidligere enn menn.
– Utviklingen skjer sakte, gjerne over fem til 30 år, men for å unngå senere plager, anbefaler jeg alle å søke behandling så tidlig som mulig, sier Schelp.
Ti års spesialutdannelse
Å utdanne seg som spesialist innen karkirugi tar rundt ti år etter legestudiet og turnustje- neste. Schelp understreker hvorviktig det er at en karkirurg kontinuerlig fortsetter å holde seg oppdatert innen de seneste metoder.
– For å unngå senere plager, anbefaler jeg alle å søke behandling så tidlig som mulig.
Schelp er én av fire som er verdensledende på behandling med medisinsk lim. Denne teknikken er den mest moderne, skånsomme og effektive Volvati kan tilby.
– Da vi har stor erfaring med denne teknikken, får vi jevnlig besøk av karkirurger fra ulike deler av Europa for å bli sertifisert innen denne teknikken.
Schelp har behandlet nærmere 5000 åreknutepasienter, og har siden 2012 vært ansvarlig kar- og årekirurg ved Volvats avdelinger i Oslo og Bergen.
Da han skulle velge karriere, stod valget mellom å bli jagerpilot eller akuttkirurg, som senere utviklet seg til ønsket om å bli karkirurg.
– Det er svært krevende og spennende å operere på sirkulasjonsorganene, alt må skje raskt og veldig nøyaktig, og jeg fungerer godt når adrenalinet er høyt. Slik sett er en karriere som karkirurg ikke så ulikt den typen person man måtte vært som jagerpilot, smiler Schelp.