Leggbeinet til Olav den hellige spiller en sentral rolle i Eva Dahrs barneaction Trio – Jakten på Olavsskrinet. Det blir stjålet fra Nidarosdomen av internasjonale kunsttyver på jakt etter et smykke med helbredende makt. De fire tenåringsdetektivene tar saken.
Dette er kinoversjonen av den populære serien Trio, som fremdeles går på NRK. Nora (Naomi Lien Hasselberg), Lars (Bjørnar Lysfoss Hagesveen), Emma (Franziska Thørnquist) og Simen (Henrik Hines Grape) er fire detektiver som løser arkeologiske gåter med moderne metoder. Lars er nemlig datageni, og det er ingen gåte han ikke klarer å knekke med noen tastetrykk på laptopen.
Et forsøk på å surfe på en fjernsynssuksess uten at de har klart å overføre historien til en helaftens film.
Denne gangen må de hindre supertyven Lady Zhen (Minh-Kai Phan-Thi) å få tak i Olavsskrinet, som er gjemt på et hemmelig sted i Norge. Det blir et kappløp mot skurkene gjennom hele landet. Det starter i Skjåk, men i heseblesende tempo befinner vi oss snart i Oslo, Trondheim, Berlin og Lofoten.
Det raske tempoet i filmen er nok et bevisst grep for å dekke over hvor tynt og lite troverdig manuset er. Ungdommene behøver ikke å forholde seg til kjedelige faktorer som tid eller økonomi, men forflytter seg hvor som helst på noen timer.
De er ikke plaget med foreldre som stiller spørsmål; de eneste voksne i filmen er skurkene. Bortsett fra Nora, som har en bestefar (Reidar Sørensen) med på laget. Og datanerden Lars kan hacke seg inn i alarmsystemer i Berlin og operativsystemer til helikoptre. Alle gåter og problemer løses raskt og friksjonsfritt uten at publikum helt blir forklart hvordan det skjer.
Regissør Eva Dahr er en svært erfaren filmarbeider. Hun er hovedlærer i regi ved den norske filmskolen i Lillehammer, og har jobbet både med film og fjernsyn i flere tiår. Men dette manuset var ikke til å redde. Trio – Jakten på Olavsskrinet er et forsøk på å surfe på en fjernsynssuksess uten at de har klart å overføre historien til en helaftens film. Det er episoder som henger dårlig sammen. Fortellingen lugger rett og slett. Synd, for gode barnefilmer lages det ikke nok av i Norge.
