– Den første kaffen jeg smakte var med melk og sukker, det som i dag heter kaffe latte, sier forretningsmann, kaffekonge og tidligere bergensordfører Herman Friele.
Bergensmagasinet møter Herman Friele på Frielegruppens hovedkontor i øverste etasje i Bradbenken 1, like over veien fra Statsraad Lehmkuhls faste kaiplass i Vågen. Ikke helt uventet tilbys vi en kopp kaffe før intervjuet begynner. En smule forlegen spør journalisten om hun kan få en kopp te i stedet, eller om forespørselen her, i Kaffikongens hovedsete, er som banning i kirken å regne.
– Jeg liker Bergen og er glad i Bergen, så hvorfor honen skal man flytte til Oslo?
– Hehe, neida, te er helt i orden, selv her! ler Friele, 7. generasjon i handelsfamilien Friele, som etter at grunnlegger Herman Friele kom til Bergen fra Tyskland på 1700-tallet har spesialisert seg særlig innen kaffeproduksjon.
VILLE BLI ARKEOLOG
– Husker du den første gangen du fikk kaffe, og hvordan det smakte?
– Jeg tror det er som med alle andre, at det første jeg smakte var kaffe med melk og sukker, det som i dag heter kaffe latte. Det var den gang kaffen var for beisk, men jeg likte kaffesmak med sukker, og ikke fløte, men melk. Det var ingen som påtvang meg noen kopper med kaffe, da tror jeg det hadde slått i revers, smiler Friele.
– Du har hatt en allsidig karriere innen næringsliv, politikk og eiendom. Var det en selvfølge at du også skulle tre inn i kaffebransjen, eller drømte du en gang om å bli noe helt annet?
– Det var ikke forventet da jeg var liten at jeg skulle inn i kaffebransjen. Den gangen var det to ting jeg ville bli, og det var arkeolog eller jurist. Det var de to tingene som interesserte meg, så det kunne blitt en av de to hvis jeg ikke tilfeldigvis hadde denne muligheten.
I tillegg til business og administrasjon, har Friele også studert engelsk og tysk.
– Skal man jobbe i internasjonal sektor, må man kunne språk, sier han.
– Jeg studerte i Amerika, og jobbet i Tyskland, Sveits og England med en blanding av kaffe og andre ting, blant annet i London som assistent innen produkter som silisium og magnesium. Men hovedretningen orienterte seg for det meste om kaffe og internasjonal handel.
HOVEDSTAD FOR VERDISKAPING
– Dine virksomheter har vært veldig bergensbaserte, men du har samtidig alltid rettet blikket ut mot verden. Hvorfor det?
– For meg handler det om location, location og local knowledge. Jeg kjenner miljøet, kulturen og geografien i Bergen, og føler liksom at jeg gjør tingene riktig her. Jeg liker Bergen og er glad i Bergen, så hvorfor honen skal man flytte til Oslo? sier han.
– Jeg har alltid hevdet, og med rette, at Bergen er en utrolig viktig by. Jeg kaller det hovedstaden for verdiskaping i Norge, mens forvaltning og sånt skjer i Oslo. Det er langs kysten verdiene skapes, innen shipping, olje, gass og havbruk, og vi må huske at det var sjøveien som var den farbare for hundre år siden, og at Bergen er en utadvendt by, som i århundrer har vært internasjonalt orientert, og fortsatt er det.
Friele tenker litt.
– Hvem er bergensere egentlig? Jeg mener at det var Holberg som sa, at bergensere er en underlig rase, sammensatt av reservedeler fra resten av Europa, av hollendere, tyskere, franskmenn og englendere, nordfjordinger og striler. Alle etablerte seg jo her, og det er beine veien over vannet til andre steder, som England. «Hvorfor skal ikke denne nye verden være vår?» tenkte vikingene. «Let’s conquer that island».
SOLGTE TIL NEDERLAND
Han har valgt å satse internasjonalt på salg av Friele-produkter, og i 2013 solgte Herman Friele ytterligere 45 prosent av bedriften til Douwe Egberts. Det nederlandske selskapet økte dermed sin eierandel til 90 prosent, mens Friele-familien satt igjen med kun 10 prosent.
– Douwe Egberts hadde vært minoritetseiere i Friele Kaffe AS i 25 år, og det var naturlig at det var de som skulle kjøpe majoriteten nå som selskapet skulle utvikle seg videre, forklarer Friele.
– De er fantastisk flinke, og regnet i kaffevolum har de etter at de selv nylig ble kjøpt opp av nye eiere, gått fra å være tredje størst i verden, til å være størst i verden i dag.
– Ble majoriteten av selskapet solgt under forutsetninger?
– Ja. Den ene forutsetningen var at arbeidsplasser i Norge skulle forbli her i minimum fem år etter salget
– Friele er trendsettende i hvordan kaffe skal smake, og i det ligger det både en mulighet og et ansvar.
Blant de tolv fabrikkene i konsernet rundt om i Europa, var Friele Kaffe den mest kostnadseffektive, og da var det logisk og riktig at produksjonen ville fortsette og at alle arbeiderne skulle bli ivaretatt. I ettertid har ting gått enda bedre, og antall ansatte og investeringer har økt. Dermed blir fabrikken værende der kompetansen ligger, som er her i Bergen.
En annen viktig forutsetning, var at Douwe Egberts, som nå heter JDE Norge AS, skulle legge sin europeiske utvikling og produksjon av spesialkaffe under merkenavnet Barista Single Origin, til et nyopprettet senter i Bergen under navnet Friele Center of Excellence.
– Det var viktig for meg at det nye utviklingssenteret lå i Bergen, fordi mens JDE Norge har høy faglig kompetanse innen økonomi og drift, så har vi i Friele en rendyrket faglig kompetanse med å utvikle spesialkaffer. Her er stor kunnskap om hvordan man skal sette sammen de forskjellige kaffetypene og brenne dem for å få frem de rette aromaene og smakene. Friele er trendsettende i hvordan kaffe skal smake, og i det ligger det både en mulighet og et ansvar.
ANDRE LAND, ANDRE SMAKER
– Målgruppen her er altså spesielt kunder ute i Europa. Er det forskjell på folks kaffeganer fra land til land?
– Ja, hvert land har sin kaffestandard og foretrukne smak. I Norge liker vi en såkalt «sweet acidity», altså kaffe med en søt syrlighet. I Danmark foretrekkes en mye mer brent og robust smak, mens i Finland liker de en mer ren syrlig smak. Vanlig kaffe i Norge er egentlig som en gourmet-kaffe i Amerika, så det er i utgangspunktet et høyt nivå på den daglige kaffen i Norge, forklarer Friele.
– Er du født med spesielt gode smaksløker?
– Nei, jeg tør ikke si det, jeg tror heller at jeg har trent dem opp og utviklet dem.
Etter at den «originale» Herman Friele startet firmaet i 1799, har det vært innom mange bransjer, som shipping og import av huder, og drevet både engros- og detaljhandel i Steinkjelleren. Før kaffen ble populær, var Herman Friele først kjent som ølbrygger med byens den gangen nest største ølbryggeri.
– Du har selv vært styremedlem i Hansa, og er i dag største aksjonær og styremedlem i håndverksøl-bryggeriet 7 Fjell. Hvordan smaker den perfekte øl for deg?
– I likhet med kaffe liker jeg de mer lettdrikkelige. Jeg liker øl som er litt rund, litt frisk, litt sitrusaktig, og som ikke har for mye bobler sånn at du begynner å gulpe før du vet ordet av det. Innen alkoholpolitikken er jeg ikke for avhold, men forkjemper av kulturdrikking. Det å helle innpå halvliter etter halvliter har ikke så mye for seg, men et håndverksøl kan man sitte og kose seg med, og drikke av vinglass. Da smaker det ekstra godt også.
ET KONSERVATIVT VERDISYN
– Du har også engasjert deg i partiet Høyre, noe som kulminerte i årene 2003 til 2007 med rollen som ordfører i Bergen. Hvordan og hvorfor ble du involvert i politikken?
– I ungdomsårene var jeg med på å etablere Fana Unge Høyre, men politisk engasjert er ikke en definisjon jeg vil gi meg selv; jeg er heller mer samfunnsengasjert. Jeg tror på verdiene som Høyre står for, så jeg har mer et verdisyn enn et politisk syn.
– Uansett hvilken ramme man er født innenfor, så skal man ta ansvar for seg selv. Samfunnet kan legge forholdene til rette, men vi har selv ansvar for å være med og så, og ikke bare høste av det som andre har sådd.
– Hva er ditt verdisyn?
– Jeg har egentlig et såkalt konservativt verdisyn. Et sosialistisk syn er at det er samfunnet sitt ansvar å ta vare på deg, mens jeg har det verdisyn at det enda mer er et personlig ansvar, innenfor samfunnets rammer.
– Noen lesere vil gjerne påpeke, at dette kan være lett å si når man selv er født til gunstige omstendigheter?
– Jeg mener at uansett hvilken ramme man er født innenfor, så skal man ta ansvar for seg selv. Samfunnet kan legge forholdene til rette, men vi har selv ansvar for å være med og så, og ikke bare høste av det som andre har sådd.
BORGERMESTER, IKKE ORDFØRER
– Da du var ordfører foretrakk du tittelen borgemester. Hvorfor det?
– Borgermester er en gammel tittel i Bergen, som for meg betyr at man ikke bare er ordfører for noen, men har ansvaret for byens ve og vel og dermed alle innbyggerne – uansett politisk parti eller farge. «Borgermester» lyder for meg mer omfavnende og mye koseligere enn «ordfører», og derfor valgte jeg å jobbe under den tittelparaplyen.
– På hvilke måter var du mer en borgermester enn en ordfører?
– Jeg ble inspirert av tidligere ordfører Eilert Eilertsen som jeg kjente, og tidligere politimester Rolf B. Wegner. De var begge synlig i gatene og var folkelige, hilste på og snakket med byens befolkning og skapte derved nærhet og trygghet.
Eilertsen satt én gang per måned på en benk på Torgallmenningen. Friele mener at dette var en glimrende måte å gi byens befolkning sjansen til å ta opp problem direkte med ordføreren.
– Det verste og mest frustrerende er når vi borgere føler oss urettferdig behandlet og ikke får tilgang til der beslutningene tas. Jeg kunne ikke si at «det der fikser jeg».
– Men jeg hadde med meg en eller to medhjelpere, som noterte det som ble sagt, og vi tok temaene opp etterpå for løsning på Rådhuset. Og akkurat som at Rolf B. Wegner gikk i full politimesteruniform for å være synlig, gikk jeg frem og tilbake på Torgallmenningen ikledd ordførerkjedet.
– Har du eksempler på opplevelser der?
– Jeg kom i kontakt med samfunnslag og mennesker som ikke har det så godt, inkludert kriminelle og sosialt dårlig stilte, som en stor del av befolkningen ikke helt har kunnskap om.
– Jeg husker godt en gang en barnehage som skulle nedlegges, og noen foreldre fikk med seg pressen og ti barn som de pushet foran seg med plakater. Jeg synes det er litt sjofelt å bruke barn til lobbying om noe de ikke vet hva er for noe, og flere av dem hadde ikke en gang peiling på hvilken barnehage de gikk i og hvorfor de skulle møte meg. Men det var også en utrolig skjønn opplevelse, for det er alltid koselig å prate med barn.
OPTIMIST FOR BERGENS FREMTID
– Hva var dine mål som ordfører, eller borgemester, i Bergen, og føler du at disse målene ble nådd?
– Jeg så på byen slik jeg ser på en bedrift. Du er nødt til å tenke økonomi, så hvis du ikke har overskudd, så kan du heller ikke hjelpe de som ikke har det så bra og gjøre de nødvendige grep, sier han.
– Bergen gikk på dundrende underskudd da jeg og Monica Mæland tok over lederskapet. Ekstra midler får du ved å drifte byen på riktig måte, ved å skape økte inntekter og holde kostnadene nede. Det var for meg ganske elementært, men det var ikke akkurat god latin blant alle politiske partier å å få byen til å gå med overskudd. Mæland og jeg var et fantastisk team, og timingen passet til å komme med nye økonomiske modeller for å få gjort de tingene vi skulle. Og det lyktes vi med.
– Hvordan tror du Bergen vil utvikle seg fremover?
– At Stavanger ble oljehovedstaden, er bare utrolig klossete håndverk av den politiske ledelsen i Bergen før oljealderen. Bergen burde vært det naturlige valget.
– Jeg er veldig optimist for Bergens fremtid. I motsetning til Stavanger, så er det en god balanse i næringsgrunnlaget her i det maritime, det marine og i alt som har med vann å gjøre, som vannkraft og fiskeoppdrett, olje og gass. At Stavanger ble oljehovedstaden, er bare utrolig klossete håndverk av den politiske ledelsen i Bergen før oljealderen. Bergen burde vært det naturlige valget, foran Stavanger.
Frieles investeringer i eiendommer bidrar også til økte antall arbeidsplasser, blant annet gjennom det nyåpnede Hotel Zander K ved Jerbanestasjonen, der han eier 66 prosent. Hotellet driftes av deleier i bygget, Kjetil Smørås, som har bygget opp Zander K og andre unike hoteller i Bergen, rundt et merkevarebegrep med et bergensk særpreg.
– Zander K kom som en spennende mulighet, og etter god analyse, kom vi frem til at det der går vi for. Vi prøver å være mest mulig profesjonell i våre analyser, men det er også viktig at man av og til kan stole på magefølelsen også.
HELLER KONSULENT ENN RÅDGIVER
– Hva blir ditt neste prosjekt?
– Jeg har det ikke sånn at jeg kan si at i dag vet jeg hva jeg gjør i morgen, men jeg prøver å ha et åpent øye og syn for muligheter hvis det dukker opp noe. Etterhvert som man blir eldre blir man mer kritisk, sier Friele.
– Hadde jeg vært min egen rådgiver, ville jeg oftere sagt; «fingrene fra fatet», men det er vanskelig å være rådgiver for seg selv, man blir aldri voksen nok i livet, det er en konstant læringsprosess.
– Vi har jo også tapt litt penger histen og pisten når entusiasmen har tatt litt overhånd. Hadde jeg vært min egen rådgiver, ville jeg oftere sagt; «fingrene fra fatet», men det er vanskelig å være rådgiver for seg selv, man blir aldri voksen nok i livet, det er en konstant læringsprosess.
– Har du noen gode råd til dem som går med en forretningside de vil sette ut i livet?
– Det er utrolig forskjell fra bransje til bransje, men det beste rådet er kanskje å være forsiktig med å motta råd. Rådgiveren går hjem klokken fire, og bryr seg vel egentlig ikke mer da om hva som skjer, mens den som mottar rådet skal vurdere og tolke og ligger våken til klokken tre om natten og tenker «himmel og hav, skal jeg eller skal jeg ikke», sier han.
– Jeg kan gjerne være konsulent og hjelpe til med å diskutere, men ikke være rådgiver. Det er et stort ansvar. Det du trenger, er å stole på klok, alminnelig bondekunnskap, for det er ingen som pløyer jorden for deg, det må du selv gjøre.
SOVNER PÅ TORSDAGSKONSERTEN
– Det er tydelig at du i ordenes mest positive forstand har mye å styre med, og som tidligere styremedlem i Festspillene i Bergen i sammenlagt 16 år, er vi litt nysgjerrige på hvilke kulturelle tilbud du selv synes er kjekt å gå på?
– Jeg har ikke nødvendigvis så mye kunnskap om det kulturelle innhold innenfor Festspillene, men var mer opptatt av drift; å tolke hvilken samfunnsoppgave Festspillene skulle ha og hvordan det var mulig å få mer offentlige og private midler, samt følge med i hvordan de utførte sitt mandat etter de gitte rammebetingelsene, sier han.
– Jeg er dessverre ikke interessert nok i Torsdagskonsertene, da går jeg heller på standup med Dagfinn Lyngbø, Christine Hope eller Marit Voldsæter. Jo tyngre kulturopplevelser det blir, jo mer lukker jeg øynene, eller ørene.
– Når det gjelder kulturelle preferanser, så er jeg utrolig enkel. Jeg er dessverre ikke interessert nok i Torsdagskonsertene, da går jeg heller på standup med Dagfinn Lyngbø, Christine Hope eller Marit Voldsæter. Jo tyngre kulturopplevelser det blir, jo mer lukker jeg øynene, eller ørene, ler Friele.
– Du har sagt at «søvn er bare et symptom på mangel på koffein». Er det kaffen som har gitt deg så stor energi til å drive med så mye forskjellig på en gang?
– Å steike, det hadde jeg glemt at jeg sa, den var ikke dum, den der! Men nei, kaffe har jo koffein, men jeg tror det ligger like mye i at jeg er så heldig å ha en livsappetitt som er positivt ladet. Når jeg står opp om morgenen, gleder jeg meg til dagen, og er genuint glad for livet og for å være frisk. Jeg tenker ikke «helsiken, hvordan skal jeg greie meg, i dag». Jeg er heldig, enkelt og greit, avslutter Herman Friele.
Fakta
Herman Friele
- Herman Friele er kjent for å ha bygget opp Friele Kaffe til å bli landets ledende kaffebrenneri.
- I perioden 2003-2007 var han ordfører i Bergen.
- Han har studert språk, økonomi og ledelse ved Norges handelshøyskole i Bergen og ved Babson College utenfor Boston.
- Videre har han studert kaffeindustri i Zürich, Hamburg, London, Colombia og Brasil.
- Hans yrkesbakgrunn er fra næringslivet, med hovedområde dagligvarebransjen og kaffe.
- Herman Friele har også arbeidet med finans og investeringer i bedrifter og eiendom.
- Mer informasjon: friele.no
Herman Frieles oppskrift på en perfekt kopp kaffe
Du trenger:
- En kaffemaskin som er godkjent av Norsk Kaffeinstitutt og med høy watt-styrke (ikke drypp, drypp, drypp, for da blir kaffen beisk)
- Kaffefilter
- God kaffe
- Friskt, kaldt vann
Du gjør:
- Fukt selve kaffefilteret litt slik at det setter seg godt inntil veggene.
- Bruk 60-70 gram kaffe per liter vann.
- Ha i kaldt, friskt vann, og lag alltid litt mer enn du har tenkt å drikke. Slik blir ikke de siste dråpene overopphetet, og dermed beisk.
- La ikke den nytraktede kaffen stå på platen lenger enn en halvtime. Etter dette begynner de beiske smakene å komme til.
