Svensk sjef og jenter fra Bergen

Del artikkelen i Sosial medier

Fotball og Brann står sentralt i familien til Patrik Hansson. Han drar veksler på dem alle når han skal ta Sandvikens fotballdamer til medaljeplass i år.

– Spillere snakker ofte om hva de vil bli bedre på, men vi spør: Hva er du god på? Jobber du med styrkene får du selvtillit, og kan ha mye å si for arbeidet med svakhetene dine.

Patrik Hanssons morfar grunnla Östers IF. Onkel Tommy Svensson var svensk landslagstrener og dessuten trener i Tromsø. Onkel Kalle Björklund har trent både A-laget til Brann og talentsatsingen Team Brann. Sønnen hans – som er Patriks fetter – heter Joachim Björklund, og står oppført med 79 landskamper og har spilt for klubber som Brann, IFK Göteborg, Valencia og Sunderland.

Da er det ikke så rart om det diskuteres fotball når familiemedlemmene møtes. Patriks foreldre, sammen med onkel Kalle og hans kone Annika tok over sommerhuset til morfaren, og der bor de permanent alle fire nå.

– Så når vi alle sammen møtes, blir det jo en stor fotball-familie, sier Patrik Hansson.

STOPPET AV SKADER

Familiens inntreden i Sportsklubben Brann startet med at Kalle Bjørklund ble ansatt som ansvarlig for Team Brann i 1988. Da han ble spurt om å overta A-laget, ringte han sin svoger Jan Hansson og lurte på om han kunne tenke seg å overta jobben med talentene i Brann. Etterhvert gikk også Hansson inn i teamet rundt A-laget.

Patrik, som er fra Växjö, kom til Bergen sommeren 1991. Han spilte for Brann til og med 93-sesongen, men ble lånt ut til Sogndal på høsten i sin siste sesong.

– Jeg hadde gått skadet i Sverige, og så spurte jeg pappa hva han tenkte om at jeg kom til Bergen og begynte på nytt der. Vi pratet jo om problematikken rundt det å være far og sønn i en klubb, og med onkel Kalle her også som hovedtrener ble det jo litt spesielt, men vi tok sjansen.

Og her bor han ennå med kone Siw og to barn, Emil (21) og Hedda (18). Datteren har vært aktiv i rytmisk sportsgymnastikk og var på landslaget, men har nå lagt opp. Sønnen Emil har gått gradene i Brann, men signerte for Feyenoord Rotterdam i 2015, og er utlånt til RKC Waalwijk.

Patrik Hansson var også innom Brann i 1996, men skader gjorde at han spilte lite.

– Jeg skulle lagt opp før. Det ser jeg jo nå i ettertid, men man tenker ikke slik som ung fotballspiller. Det var lege Ove Austgulen som til slutt sa til meg at nå var det nok. Da hadde jeg vært gjennom elleve operasjoner i venstre kne, forteller Hansson.

Trener-karrieren begynte så smått før han la opp, med ansvar for Branns 10-åringer, og spillere som Eirik Mjelde, Erlend Storesund og Arve Walde, som han fulgte hele veien mot senioralder. Dette laget ble norgesmestere i klassen G16 og G19.

SLUTTET I BRANN

Fra 2003 fikk han ulike roller i teamet rundt A-laget. Han var assistent-trener og spillerutvikler, og hadde også ansvar for videoanalyse helt til 2012. Da fikk han en telefon fra Svante Samuelsson, en gammel Brann-profil, og Hansson tok med seg familien til Kalmar, hvor Nanne Bergstrand var hovedtrener. Da sistnevnte fikk tilbud fra Hammarby ble Patrik med, og laget vant Superettan i 2014. Hansson ble i Hammarby ut 2016-sesongen.

[PostBlock id=292]

– I 2015 flyttet Emil til Nederland for å spille fotball, og jeg kjente litt på at det var slitsomt med pendlertilværelse. Da passet det greit å vende hjem igjen til Bergen, hvor jeg trente Fana i to år.

Da Alexander Straus tidlig på høsten i fjor takket ja til oppgaver for Norges Fotballforbund, gikk Sandviken i dialog med Hansson, og svensken var klar for nye oppgaver.

– Du sluttet i Brann etter 21 år – hvorfor?

– Det jeg følte på, var at dersom jeg skulle utvikle meg som trener, så måtte jeg prøve noe nytt. Du går den samme veien hver dag, du gjør det samme hver dag.

Hansson har god kontakt med dem som fortsatt er der fra hans tid i Brann.

– Men når man har vært der så lenge så kan man bli tatt litt for gitt. Det var vel litt sånn. Jeg følte at jeg ville fram, jeg ville mer, jeg ville utvikle meg.

– Og for meg som person og trener har det vært utviklende å dra. Det var helt riktig valg. Jeg har masse følelser for Brann – hele slekten følger med på hva som skjer med Brann, og slik vil det alltid være. Jokke sier at det var i Brann han slo gjennom som fotballspiller, før han dro ut og fikk en flott karriere, og han kommer aldri til å glemme Brann og Stadion. Så det er ingen tvil om at Brann har betydd mye for familien, sier Hansson.

PROFFE SANDVIKEN-SPILLERE

– Hvorfor Sandviken?

– Det skjer veldig mye spennende i damefotballen nå, også i Norge, men spesielt internasjonalt. Det var nylig rundt 50.000 tilskuere på Champions League-kamp mellom Barcelona og Atletico Madrid. Det brukes også store ressurser på damefotball i England og Italia. I Norge har stadig flere klubber begynt med det vi kaller for proffdager, hvor vi legger til rette for at spillerne skal kunne trene mer. Så det er en vekst i damefotballen, og spillerne er utrolig ambisiøse og legger ned utrolig mange timer på idretten sin.

Det er torsdag, klokken er 13, og hele spillergruppen er samlet på Stemmemyren.

– Hver tirsdag og torsdag har vi en såkalt proffdag. Da trener vi på dagtid. Tirsdag har vi to økter, og torsdag har vi én økt. Å være profesjonell spiller handler ikke bare om trening, men også om hvile og restitusjon. Så torsdagene trener vi på formiddagen, før vi har lunsj og litt møter før de får gå hjem.

– Jeg håper jo at vi kan ta enda flere steg i fremtiden, og øke fra to til tre proff-dager, slik at vi legger mer til rette for at damene skal kunne satse på idretten sin.

– Alexander Straus hadde sin filosofi – blir det ny filosofi med deg?

– Fotballtrenere har alltid egne tanker og en egen filosofi for hvordan fotball skal spilles. Jeg og Nanne hadde våre tanker om hvordan vi skulle jobbe, og det står jeg nok fast ved i dag. Men selv om Alexander hadde sin måte å gjøre det på, er likhetene til hvordan jeg tenker og jobber mange, så det blir ikke noe problem.

I vinter valgte fem spillere å gå fra Arna-Bjørnar til Sandviken. Da hadde Hansson allerede signert for klubben på Stemmemyren.

– Sandviken har tatt et valg; de løser ut en del utenlandske spillere, og henter inn lokale spillere – fordi vi ønsker å ha en lokal profil. Vi vil gi de lokale spillerne de samme mulighetene som de utenlandske når det gjelder økonomi og alt som handler om tilrettelegging. Proffdagene er et eksempel på det.

JOBBE MED STYRKENE 

– Du har fått landslagsspillere, og du har fått en av de mestscorende spillerne i Toppserien i Maria Brochmann. Du har en spennende spillertropp?

– Joda, samtidig har vi mistet noen spillere. Nå skal den nye gruppen av spillere settes sammen til et bra lag. Vi har fra dag én vært veldig bevisste på at vi må jobbe med helheten. Vi leter og feiler og finner nye løsninger på veien. Jeg er ikke så opptatt av system og om vi spiller 4-4-2 eller 4-3-3, men jeg er opptatt av prinsipper, sier han.

– Fotball er en individuell idrett som du setter i et system. Individet må bli god i kollektivet. En god individuell spiller gjør ofte kollektivet godt i tillegg. Det viktigste er at spilleren forstår rollen sin, og ut fra det kan man ta neste steg.

– Hver spiller skal se best mulig ut og trives i sin rolle, og så skal de passe inn i en helhet. Vi er opptatt av at spillerne skal jobbe med styrkene sine, og ikke bare med svakhetene. Spillere snakker ofte om hva de vil bli bedre på, men vi spør: Hva er du god på? Jobber du med styrkene får du selvtillit, og det i seg selv kan ha mye å si for arbeidet med svakhetene dine. Fotball er en individuell idrett som du setter i et system. Individet må bli god i kollektivet. En god individuell spiller gjør ofte kollektivet godt i tillegg. Det viktigste er at spilleren forstår rollen sin, og ut fra det kan man ta neste steg.

– Det ble 4. plass og cupfinale i fjor, hvor ligger listen i år?

– Vi har sagt at vi skal være med og slåss om medalje. Vi ser at det er mange lag som satser. Mange av dem har hentet en del utenlandske spillere. Det har kommet utrolig mange gode utenlandske spillere til toppserien i år, og det er veldig mange lag som ser bra ut. Jeg tror at den øverste ligaen for damer i Norge kan bli veldig interessant.

– Samtidig må vi også løfte blikket og ha en klar tanke om hvor vi ønsker å være om to-tre år. Jeg tror Sandviken er i en situasjon som ikke er så ulik den Brann er i; vi skal etablere oss og være en stabil toppklubb. Blir man det så er man jo med og slåss i toppen år etter år. Og det må være et overordnet mål.

Nå håper han at satsingen på lokale spillere vil skape enda større entusiasme rundt Sandviken.

– Vi håper jo at vi kan bli Bergens damelag, og det at vi våger å satse på lokale spillere og har en lokal profil skal skape interesse blant unge spillere som vil satse på idretten sin, og også skape entusiasme hos publikum og i damefotballen generelt i Bergen. Forhåpentligvis kan vi inspirere jenter til å se at det er mulig, og kanskje kan vi bidra til å skape profiler som byens spillere kan komme og se på, sier Patrik Hansson. 

Første runde i Toppserien ble spilt i helgen. Neste kamp for Sandviken er borte mot Fart lørdag 30. mars, før Stabæk kommer til Stemmemyren 13. april.

Del artikkelen i Sosial medier