Hulejazz og stadionrock

Del artikkelen i Sosial medier

Fortsatt hypnotisert etter Susannas magiske konsert i USF Sardinen gikk jeg inn i nabolokalet for å få med meg The Wells jubileumskonsert. Kontrasten kunne ikke vært større.

susannawellterning
terning

Der Susanna mer og mer fremstår som et norsk svar på Nick Cave («hulejazz» kan være en passende sjangerbetegnelse, også fordi musikken hennes ikke ligner på så mye annet; hvordan forklare sollys til de som aldri har sett det?), må The Well må være det nærmeste Bergen (og Norge) er til å ha vårt eget Coldplay:

Fredrik Bertheussen Brurås er en frontfigur som ikke på noen måte står tilbake for Chris Martin.

Annethvert refreng er allsangvennlig, og de lager et stort og svulstig lydbilde som hele tiden står i fare for å kollapse under sin egen vekt.

De har også en frontfigur i Fredrik Bertheussen Brurås som ikke på noen måte står tilbake for Chris Martin når det gjelder gledesstrålende tilstedeværelse og kommunikasjon med et nærmest ekstatisk publikum.

LES OGSÅ: Det begynte med et bryllup og en 50-årsdag

En takk til fansen

Konserten på USF Røkeriet var deres måte å takke publikum på, et publikum som tilsynelatende har fulgt dem lojalt i de ti årene bandet har eksistert.

Den fullpakkede salen sang høylytt med på alle refrengene, applauderte med hendene i været og tok velvillig i mot en stagedivende vokalist. Dette er et band, som til tross for at de kun har utgitt to singler, nærmest eier publikum. Det er imponerende nok i seg selv.

Allsangvennlig stadionrock

For undertegnede blir det likevel litt mye av det gode. Det er en grense for hvor mange allsangvennlige stadionrock-låter jeg klarer å fordøye i løpet av en og samme konsert.

Når vi får Fredriks vare tolkning av Kodalines All I Want, er jeg helt med.

Heldigvis er uttrykket deres litt mer variert enn det, og når vi får Fredriks vare tolkning av Kodaline-balladen All I Want, er jeg helt med. Kun akkompagnert av klaver kommer stemmen hans her helt til sin rett, med akkurat passe sårhet.

Har det som trengs

The Well har hatt en enorm utvikling siden den spede begynnelsen, da de var et brødre/fetter-band som kalte seg The Basement rett og slett fordi de spilte i foreldrenes kjellerstue.

Fredrik Bertheussen Brurås både ser ut som, ter seg som og synger som en rockestjerne.

At de feirer tiårs-jubileum er i så måte litt misvisende; det var først i 2012 at de begynte å skrive egne låter. I 2013 vant de publikumsprisen for beste band og vokalist på Eggstockfestivalen, og i fjor spilte de på bransjefestivalen The Great Escape i Brighton.

Det skal bli spennende å se hvor veien går videre for Åsane-bandet; det som er sikkert, er at de kommer fullt formet: De har talent, de har låtene, og ikke minst, de har en frontfigur med den rette attituden. Fredrik Bertheussen Brurås både ser ut som, ter seg som og synger som en rockestjerne. Resten er markedsføring.

Billedserie fra konserten

susanna_2016_03_791_x
Susanna i Sardinen

Dersom Susanna-konserten hadde etterfulgt The Well, ville det vært en fin måte å lande en perfekt kveld. Her var det dessverre omvendt, noe som gjorde at jeg ikke var helt klar for The Wells himmelropende allsangfest. 

LES OGSÅ: When Susanna sings

For Susanna byr på noe helt annet. Hun skaper rett og slett sitt helt eget musikalske univers med en musikk som ikke ligner på noe annet (selv om jeg ikke klarer å fri meg fra å tenke referanser; «Norges svar på Nick Cave» er én tanke som slår meg, «en ny Radka Toneff» en annen, «avantgarde-Kate Bush» en tredje). (En fjerde er den mystiske Tone Tonetroll fra den gamle barnetv-serien Pernille og Mr. Nelson, for de som husker noen tiår tilbake).

Susanna skaper rett og slett sitt helt eget musikalske univers med en musikk som ikke ligner på noe annet.

Susanna flankeres av fire musikere: Helge Sten (gitar), Johan Lindvall (tangenter), Thomas Bang (kontrabass) og hennes bror, Fredrik Wallumrød, på trommer. Selv inntar hun plassen foran flygelet, halvt bortvendt fra publikum.

Krystallklar lyd

Hun åpner, akkurat som på årets album Triangle, med Holy / Sacred, en kort snutt som setter stemningen for det som skal komme. Stemmen hennes lyder litt forvrengt, og jeg lurer først på om det er problemer med lyden. Det er det ikke, tvertimot. Lyden er krystallklar, med fin blanding av elektronikk og akustiske instrumenter, men innimellom kjører hun stemmen sin gjennom et elektronisk filter.

Den lyse stemmen hennes blir da både en del av og en kontrast til de dype dronende lydene som ligger som en truende understrøm under hele konserten. Alle musikerne skrur innimellom på knotter ved siden av hovedinstrumentet; Susanna også.

Konserten er ellers en ganske slavisk gjennomgang av de 22 (!) Triangle-låtene. Sangene flyter stort sett over i hverandre, med lite rom for applaus, inkludert helt nydelige Texture Within. Først etter den mer poppa singelen Hole får de rundt 60 fremmøtte anledning til å vise sin begeistring.

Musikk med sjel

«Tusen takk» sier hun, og går videre med Shepherd, sunget acapella, men med rikelig ekko. Det låter som en modernistisk kulokk, der stemmen hennes gir gjenklang mellom fjellsidene. Etter noen sekunders stillhet fortsetter hun med Under Water, først kun med klaver og stemme (hun synger nydelig; det er her jeg får Kate Bush-assosiasjonen), så henger musikerne seg stillferdig på.

This / Phenomena åpnes litt annerledes. Dersom du har lurt på hvordan den tikkende rytmen på platen frembringes, kan jeg avsløre det nå: Det er en fiolinbue som bankes rytmisk mot strengene på bassen. Ihvertfall gjøres det slik her. Effekten får frem noe av det som særmerker musikken hennes: Til tross for at hun bruker mye elektronikk, så låter det organisk og menneskelig. Dette er musikk med sjel.

Kritisk til ulvejakten

«Sauene trenger noen til å passe på seg, slik at de ikke blir tatt av ulven».

Platens tredje nesten-hit (den fortjener MYE mer enn 2850 avspillinger på Youtube) er In the Need of a Shepherd. Her gjentas hyrdetemaet mantralignende i en nydelig melodi, der det hun er «in the need of» veksler mellom krigergudinnen Athena, solen, ilden, flukten og en hyrde.

«Sauene trenger noen til å passe på seg, slik at de ikke blir tatt av ulven» sier hun etterpå, som en lakonisk kommentar til Rovviltnemndas famøse vedtak om å skyte 47 av landets få gjenværende eksemplarer av det flotte rovdyret (i følge Rovdata er bestanden nå på under 100 dyr).

«Alt trenger ikke handle om Bibelen», legger hun til, og fortsetter med Born Again; en låt som hun forteller at ble møtt med buing på Sørlandet. Akkurat dét er vanskelig å forstå; om det ikke er det at hun synger om hvordan hun er «born again / again and again and again». Ideen om resirkulering av sjeler er ikke god tone i bibelbeltet.

Bibelske tema

Musikerne får her virkelig vise hva de er god for. Fredrik Wallumrød spiller trommer med bare hendene, mens resten av bandet legger seg på en svært samspilt og stakkato fremføring som virkelig fremhever den oppklippede og repeterende teksten.

Albumets tittellåt har også et bibelsk tema. Teksten er basert på noe hun hun opplevde på en flyreise over USA for en tid tilbake, der ordene i sangen kom til henne som en mystisk åpenbaring. «The vanity of the flesh might / Hurt the weakened heart» synger hun, akkompagnert av dempede fjerne trommer, stående mellomgulvbass og Blixa Bargeld-gitar (ala Nick Caves tolkning av Leonard Cohens Avalanche). «Veldig bra» står det på blokken min.

Hvem er du, Susanna?

Susanna er en sjelden fugl i norsk sammenheng; på en måte er hun et slags norsk svar på Nick Cave.

Bandet går av scenen etter at alle de 22 Triangle-låtene er gjennomspilt. De lar seg applaudere tilbake, men kun for å bøye seg i takknemlighet til publikum. Det slår meg at noen burde lage en film om henne, gjerne en kombinert konsert/turnéfilm. Susanna er en sjelden fugl i norsk sammenheng; på en måte er hun et slags norsk svar på Nick Cave.

Også han har hele tiden vekslet mellom særegne coverlåter (de er det riktig nok blitt stadig færre av) og svært personlige mørke ballader, og Nick Cave kvir seg heller for å bruke bibelske metaforer i tekstene.

Hva tenker du på, Susanna, når du reiser fra by til by for å fremføre de personlige sangene? Hva ler du av, hva hører du på underveis? Hvem er du; alene i livet, slik vi alle er, innerst inne?

Kveldens settlister

The Well:

  1. Falling from the Sky
  2. Concealer
  3. Beat of Drums
  4. Talk
  5. Electricity
  6. From a Lover
  7. Soldiers
  8. All I Want
  9. Famous
  10. Going California
  11. Sierra
  12. Keep Fighting
  13. House of Cards
  14. The Feeling
  15. Separate Ways (encore)
  16. Feel Like it’s Love (encore)

Susanna:

  1. Holy / Sacred
  2. We Don’t Belong
  3. Texture Within
  4. Fear And Terror
  5. Before The Altar
  6. Hole
  7. Shepherd
  8. Under Water
  9. This / Phenomena
  10. For My Sins
  11. Burning Sea
  12. In The Need Of A Shepherd
  13. Born Again
  14. Triangle
  15. Pyramid
  16. Ebb And Flow
  17. Decomposing
  18. The Fire
  19. Sacred Revolution
  20. Purple
  21. Death Hanging
  22. In My Blood

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this