– Nå må ikke du hisse deg opp, avvæpner Sissel Blystad meg når jeg spør henne hvordan hun opplevde det da New York Times i fjor trakk henne frem som en av vår tids «must see»-tekstilkunstnere – sammen med størrelser som Jeffrey Gibson og Kiki Smith.
Datarock-vokalist Fredrik Saroea har kuratert en utstillingsserie i en liten bergensutviklet hytte utenfor USF Verftet. Den første utstillingen er nå på plass, og viser tre arbeider fra (med Saroeas ord) «den enormt fete tekstilkunstneren» Sissel Blystad.
[PostBlock id=173]
– Du trekkes frem som en av de kuleste nålevende kunstnerne, sier Fredrik Saroea til henne når vi treffer de to på Kafé Kippers på Verftet.
– Det er litt morsomt at de tre bildene er så forskjellige. De kunne nesten vært laget av tre forskjellige kunstnere, hvis du ser bort fra teknikken – som det bare er jeg som driver med.
– Hos noen, ja, svarer Blystad.
– Ikke noen. Dette var i The New York Times. Jeg vil si at det da er ferdig snakka, sier Saroea.
– Var det sånn det var?
– Ja, det var sånn det var, men jeg tar alt slikt med en klype salt, sier Blystad.
Saroea viser til at syv av arbeidene hennes ble utstilt på Galleri Hester (nå Downs & Ross) i New York i 2016, og i mars 2018 var hun representert på den svært prestisjefylte kunstmessen The Armory Show (thearmoryshow.com) i New York.
HYLLET AV THE NEW YORK TIMES
«The master weaver Sissel Blystad, from Norway, has a selection of terrific textiles crafted with hand-dyed wool» skrev The New York Times i sin omtale – under overskriften «30 Must-See Artists at the Armory Show».
– Du bryr deg ikke så mye om det?
– Nei jeg gjør ikke det, for jeg vet på en måte litt hvordan det funker, det der med bekjentskaper og sånne ting. Det har jo vært flere Armory siden, kommenterer Blystad.
– Hva har det betydd for deg å få være med der?
– Nei, at dere har lest det og jeg har glemt det, sier hun, og ler.
– The New York Times er ikke tabloid nok til å skrive «topp tre», men det oppfattes likevel slik, sier Saroea, som i mellomtiden har søkt opp artikkelen på mobilen.
– Så du er i verdensklasse, du da?
– Nå må du ikke hisse deg opp. Vanessa Baird (norsk billedkunstner, blant annet kjent for den satiriske tegneserien Kebbelife, journ. komm.) var også representert der. Hun lager fine ting.
«(FOR HER ER DET) SOLSKINN OG SANG»
Det slår meg at Sissel Blystad minner litt om Anne Cath. Vestlys rollefigur i den gamle barnetv-serien «Kanutten og Romeo Clive».
Vi tar en pause i intervjuet for å gå ut og se på miniutstillingen i den lille hytten like utenfor. Det slår meg at Sissel Blystad minner litt om Anne Cath. Vestlys rollefigur i den gamle barnetv-serien «Kanutten og Romeo Clive», som ble sendt på NRK TV første gang i årene 1962-1968 (sist sendt i reprise i 1989, og ligger tilgjengelig på NRKs nettside).
– Jeg husker godt det bildet der, sier jeg, og peker på det som henger til høyre for oss inne i hytten.
– Ja, det var ikke helt ferdig da du intervjuet meg i fjor. Nå ser jeg at det henger litt skjevt, men det er ikke noe å hisse seg opp over, for det er litt kronglete å henge opp. Det til venstre laget jeg også i fjor. Det er ganske stort i forhold til de bildene jeg holder på med nå.
– Hva heter det?
– Det har bare et nummer, jeg husker ikke hvilket («Nr. 33», journ. komm.).
– Er det en fortelling i bildet?
– Nei, det er ikke det. Jeg begynte nede til høyre – du ser at det er litt annerledes der – og så rotet jeg meg veldig bort. Da tenkte jeg at nei, dette går aldri, men det var mange som syntes det var fint. Det er litt annerledes.
– Det ser ut som om det kommer noe lys inn til venstre i bildet?
– Det gule? Det likte jeg så dårlig, og jeg rettet masse på det. Jeg strevet veldig med det. Bildet ble laget sommeren 2018, da det var så varmt, så det er vel litt sommeraktig.
HAR SKAPT SIN EGEN TEKNIKK
– Går du inn i en boble når du lager bildene; slik at du ikke kan snakke med noen?
– Det gule? Det likte jeg så dårlig, og jeg rettet masse på det. Jeg strevet veldig med det. Bildet ble laget sommeren 2018, da det var så varmt, så det er vel litt sommeraktig.
– Nei, jeg snakker med noen, men jeg går nok litt inn i en boble. Jeg gjør det. Og så kan jeg ikke sitte så veldig lenge av gangen. Jeg må liksom gjøre noe, og se. Så tar jeg bilder av de og sender hjem til meg, som jeg så sitter om kvelden og retter litt på med laptopen – tegner litt og sånn – og sender de tilbake, slik at jeg har noe å se på dagen etter.
– Hender det noen ganger at du – når du er ute av boblen – overrasker deg selv, at du tenker «wow, hvor kom det fra»?
– Vel, det til venstre var litt overraskende. Det til høyre var ikke overraskende. Det tenker jeg på som et tidlig arbeid, selv om det er fra 2018.
– Hva med det store som henger i midten?
– Det heter «Konform», og består av tråd som er limt på et teppe. Det er litt morsomt at de tre bildene er så forskjellige. De kunne nesten vært laget av tre forskjellige kunstnere, hvis du ser bort fra teknikken – som det bare er jeg som driver med.
– Hva tenker du om å bruke en slik liten hytte som utstillingslokale?
– Jeg tenker at dette er mest for å vise frem hytten, og samtidig gjøre det litt koselig inni den.
– Det er litt spesielt, men jeg liker i grunnen at det er litt sånn. Det må ikke være et stort galleri. Samtidig tenker jeg at dette er mest for å vise frem hytten, og samtidig gjøre det litt koselig inni den.
ET ROM MED UTSIKT
– Det er muligens helt sant, bekrefter Saroea.
Han ble nylig ble kreativ leder i designbyrået M’Labs – som blant annet står bak den visuelle profilen til Utestua.
Installasjonen er et samarbeidsprosjekt mellom En til en arkitekter og den kommunale tilskuddsordningen Åpne dører – som gir støtte til gratis og lavterskel kulturarrangementer i regi av byens kunst- og kulturinstitusjoner.
– Disse hyttene ble til gjennom tv-programmet «Tid for hjem», som hadde en utfordring på Askøy der de fikk En Til En Arkitekter til å bygge et hønsehus om til et hyggelig uthus, forklarer han.
Utestuene kommer nå i ulike størrelser fra badstuer på 4,6 kvadratmeter via den ved USF Verftet på 10,2 kvadratmeter – og helt opp til den aller største på 25 kvadratmeter.
– Dette er minimalistiske trekonstruksjoner og arkitektoniske perler med fokus på vinduene – for det er dét handler om; hva du kan se utenfor hyttene. Inne er det bare et rom med benker store nok for flere å overnatte i, og store vinduer ut mot hagen eller naturen rundt hytten din.
De bittesmå hyttene leveres som tegninger med materialliste eller ferdig bygget – og er utformet slik at du ikke trenger byggetillatelse. Det eneste du trenger er en strømkabel dersom du ønsker elektisitet – men de leveres også uten strømpakke med en klassisk Jøtul ovn.
– Du laster hytten på plass med en kran, og når du tar den vekk igjen, har du ikke skadet verken tomten, naturen eller fellesområder.
Tre arbeider av Sissel Blystad vises i Utestua ved USF Verftet frem til jul. I januar kommer det en ny utstilling, med verker av lyskunstneren HC Gilje (hcgilje.com). Mer informasjon: sisselblystad.no og utstillingens Facebook-side.
