Sølvi Rolland 2016 78
SER MULIGHETER: – Å gi folk gode opplevelser er det beste jeg vet. Jeg er løsningsorientert og ser alltid muligheter. Alltid.

Kjærlighet ved første blikk

Del artikkelen i Sosial medier

Det begynte på Maxime for over 20 år siden. Sølvi Rolland var 18 og kokte kaffe for Helge Jordal. Nå eier hun huset. – Jeg elsket spenningen og pulsen fra første stund, sier Bergens humordronning. 

Det har hendt mye i Sølvi Rollands liv fra hun begynte å jobbe i kultur- og underholdningsbransjen for flere tiår siden, og frem til i dag, som eier av Ole Bull scene. Som tenåring kokte hun altså kaffe for Helge Jordal, Carmen de la Nuez og Oddbjørn Hanto da de spilte i revyen «Mann over bord» på Maxime. Hun kunne umulig vite at hun mindre enn 20 år senere skulle eie den sammen scenen.

Men umulig er ikke et ord Rolland benytter seg av ofte. Faktisk er det lite som inspirerer henne mer enn folk som viser at alt er mulig. Om det så er Michael McIntyre som får 30.000 personer i salen til å le av samme vits, eller 18-årige Malala som står opp for kvinners rettigheter over hele verden – engasjementet og troen på det man formidler er det som inspirerer Rolland aller mest. Men det begynte altså på datidens Maxime, som i 2005 ble totalrenovert og døpt om til Ole Bull scene.

– Det var kjærlighet ved første blikk. Jeg elsket spenningen og pulsen; summingen i salen rett før teppet går opp. Forventningene blant publikum er til å ta og kjenne på, og det samme gjelder de gode nervene hos skuespillerne like før de går på scenen.

Følger magefølelsen

Rolland ble værende på Maxime, samtidig som hun var cateringansvarlig for produksjonsselskapet Stageway. Med konserter og arrangementer stort sett hver dag gikk Rolland fra å rydde glass, til å jobbe som bartender og til slutt bli avdelingsleder. Hun jobbet også aktivt med produksjoner, noe som skulle vise seg å gi mersmak. Etter et år i London på bar- og restaurantlinjen, kom hun tilbake til Bergen i 1994 og åpnet Ricks sammen med Tom Greni, Thorleif Wedaa Hønsi og Petter Arnesen. Da Bergen var europeisk kulturhovedstad seks år senere, var Rolland ansvarlig for åpningsarrangementet.

– Jeg kom til et vendepunkt hvor jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette. Festene og nettene ble stadig lengre, og jeg måtte ta et oppgjør med meg selv og min egen livsstil.

– Jeg solgte meg ut av Ricks og startet mitt eget produksjonsselskap i 1998. Enkelte mente jeg var gal som forlot Ricks, men jeg har alltid stolt på magefølelsen. Jeg hadde lyst å starte for meg selv og jobbe enda mer med kultur. Det var en del negativitet knyttet til kulturbyen, og mange mente at det ikke kom til å gå.

– En av mine styrker er at jeg klarer å sette sammen et team av folk som er gode på det jeg selv ikke er god på. Det var helt avgjørende for kulturbyåpningen. Vi hadde kun fire måneder på oss, mens man vanligvis har halvannet til to år på slike produksjoner. Alle jobbet knallhardt sammen, og hele kultur-Bergen viste seg fra sin beste side.

KOMMET FOR Å BLI: – Vi har truffet en nerve med Humorfest, og skapt en festival som det var behov for i bransjen, sier Sølvi Rolland.
KOMMET FOR Å BLI: – Vi har truffet en nerve med Humorfest, og skapt en festival som det var behov for i bransjen, sier Sølvi Rolland.

Drømte om humorfestival

Og samarbeid med andre aktører i Bergens kultur- og næringsliv har det blitt mer av. I 2005 ble Ole Bull scene offisielt åpnet, et klart høydepunkt i Rollands karriere. Åtte år senere overtok hun hele Ole Bull-huset, som består av to scener, to barer og én restaurant. I dag foregår en stor del av byens pulserende kulturarrangementer her; alt fra konserter med landets største artister til byens kommende revystjerner. Rolland står også bak Humorfest, som i år ble arrangert for fjerde gang. Årets festival solgte over 5000 billetter, og ble avsluttet med en direktesending av Komiprisen.

– Jeg har fire barn, og har selv vokst opp i en stor familie. Jeg vet aldri om vi blir fem eller fjorten til middag, og skal vi ha kaffeslabberas hos meg er vi gjerne oppe i 30 personer. Det kan sikkert virke hektisk for noen, men for meg er det helt normalt.

– Festivalen er et resultat av samarbeid blant alle som jobber med humor i Bergen. Målet har vært å skape en festival som favner bredt, og som er bra for både publikum, produsentene og artistene.

De fleste som jobber med humor på TV og scene bor i Oslo, men Bergen er Norges humorhovedstad. Det er her Dagfinn Lyngbø, Bjarte Hjelmeland, Ylvis, Marit Voldsæter, Christine Hope, Herborg Kråkevik, 5080, Bergensbølgen og mange flere kommer fra.

– Vi har truffet en nerve med Humorfest, og skapt en festival som det var behov for i bransjen. En festival som er både riktig og viktig. Vi som jobber med den har en enorm lidenskap for det vi holder på med, og vi vil vise bredden av norsk humor. Målet er ikke å være den største festivalen, men den viktigste.

Samarbeidet med næringslivet i Bergen har vært sentralt, og en stor gjeng har jobbet dugnad for å skape en så god festival som mulig.

– Alle artistene blir hentet på flyplassen, og alle har fått en liten sjokoladepose på puten. Om man er nykommer eller superkjendis spiller ingen rolle – alle skal ivaretas på samme måte. Det er viktig å ta vare på folk og sørge for at de får en god opplevelse av Bergen, for det er ingen selvfølge å komme hit.

Komiprisen i Bergen

Nytt i år var samkjøringen med Komiprisen, som vanligvis sendes fra Oslo på sensommeren. I år gikk den av stabelen på Ole Bull scene, og trakk til seg nærmere 800 000 seere. Det var en klar oppgang fra i fjor.

– NRK ville gjøre endringer med sendingen, og ønsket å arrangere Komiprisen i forlengelse av en festival. De har vært til stede under Humorfest de siste tre årene, og synes festivalen er av høy kvalitet. Dermed var den en god løsning for begge parter.

– Med så mye erfaring fra underholdningsbransjen, hva er det som får deg til å le?

– Senest i dag lo jeg meg i hjel av Kramer i en episode av Seinfeld. Jeg ler også mye av hverdagshumor, av både familie og venner. Ellers liker jeg Hjerte til hjerte med Linn Skåber, Helt perfekt med Thomas Giertsen, Klovn og lignende. Jeg er storfan av komikere som Michael McIntyre og Eddie Izzard, men det er også veldig gøy å se nykommere. Det skal jo komme noen etter de etablerte også.

Ønsker mer nysgjerrighet

Rolland er en ekte bergenspatriot, med elsk for både buekorpsene og bergenskomikerne. Og med så lang erfaring vet hun hva som skiller bergenserne fra resten.

– Vi er kanskje litt skarpere i humorformen. Vestlandshumoren ligner den nordnorske, med tanke på at den er hakket kjappere og har litt mer kant. Det sparker ofte litt mer.

– Er bergenserne flinke til å benytte seg av kulturtilbud?

– Ja, det vil jeg si. Absolutt. Vi begynner nok å bli litt bortskjemte, på best mulig måte, med kulturtilbud hele året, men vi kunne gjerne blitt litt flinkere til å bli nysgjerrige på de ukjente navnene. Der er vi litt mer skeptiske. Men det vil jeg gjerne gjøre noe med.

I tillegg til å drive Ole Bull-huset, har Rolland en rekke andre verv. Hun er blant annet med i komiteen til Komiprisen, sitter i ressursgruppen for kultur og opplevelse i Bergens næringsråd, er styremedlem i investeringsselskapet Buzz AS og lagleder for datterens basketlag. Med så mye som skjer til enhver tid, er det viktig å kunne koble av. Rolland er raskt ute med å si at hun er verdensmester i å ligge på sofaen, men det er hos venner og familie hun henter mest energi.

– Samværet med familie og venner er den beste terapi for meg. Jeg har fire barn, og har selv vokst opp i en stor familie. Jeg vet aldri om vi blir fem eller fjorten til middag, og skal vi ha kaffeslabberas hos meg er vi gjerne oppe i 30 personer. Det kan sikkert virke hektisk for noen, men for meg er det helt normalt.

Sølvi_Rolland_2016_28
I EGEN SAL: – Det var kjærlighet ved første blikk. Jeg elsket spenningen og pulsen; summingen i salen rett før teppet går opp. Forventningene blant publikum er til å ta og kjenne på, og det samme gjelder de gode nervene hos skuespillerne like før de går på scenen, sier Sølvi Rolland.

Trengte pause

Men Rolland har opplevd hektiske perioder selv, særlig før hun ble mor. På et tidspunkt sa det stopp.

– Jeg kom til et vendepunkt hvor jeg skjønte at jeg ikke kunne fortsette. Festene og nettene ble stadig lengre, og jeg måtte ta et oppgjør med meg selv og min egen livsstil. Jeg trengte en lang timeout og dro vekk, noe som var helt nødvendig. Da jeg kom tilbake og pratet med folk var jeg ærlig om at jeg hadde gått på en smell. Jeg ble møtt med stor forståelse, og fikk om mulig enda bedre relasjoner til både familie, venner og de jeg jobbet med. Det er viktig å huske at alle har sine egne utfordringer. Ingen går gjennom livet uten å møte på motstand.

Jobben hennes kan gjerne virke glamorøs for noen, men det er knallhardt arbeid. Derfor er det ikke noe som heter en vanlig dag på jobb for Sølvi Rolland. Hun står opp til samme tid hver morgen, spiser frokost og leverer barna, men deretter varierer det stort.

– Jeg er som regel på kontoret hver dag rett før ni, med mindre jeg er på jobbreise. Ellers går det mye i møtevirksomhet. Produksjonsmøter, ledermøter, planlegging av program, møter med artister og produsenter. Noen ganger henter jeg i barnehagen, andre ganger er jeg her til langt på kveld, spesielt i oppkjøringer når vi har store premierer. Jobben starter når jeg står opp og slutter når jeg legger meg. Den er en livsstil.

Aldri utlært

Forteller man Rolland at noe ikke lar seg gjøre, så kan man forvente en reaksjon. Alt er mulig. Inspirasjon henter hun fra mange steder.

– Jeg inspireres av folk som går mot strømmen, som har tro på det de gjør og det de vil formidle. Jeg elsker folk som er visjonære med en guts og vilje til å gjøre noe annerledes, og til å gjennomføre en idé. Jeg drar for eksempel på Fringe, verdens største humorfestival, hvert år for å få nye ideer. Jeg ser jo gjerne på det andre ikke ser på, som logistikk, gjennomføring, selve lokalene. Det å se at ting fungerer, at publikum er glade og fornøyde; det er kjempeinspirerende. Jeg kommer hjem full av ideer til mine ansatte.

– Hva er det viktigste du har lært?

– Det å være ydmyk og aldri være redd for å spørre andre om råd. Det er viktig å være klar over at man ikke er god på alt. Det gjelder å knytte til seg folk som behersker det du selv ikke er god på. Jeg blir aldri utlært, og er alltid sugen på å lære mer og jobbe med folk jeg kan lære av. Jeg har en enorm yrkesstolthet, og det er et privilegium å få jobbe med det jeg liker aller best.

Spennende høst

På Ole Bull scene er det aldri stille, og det er mye å se frem til. 24. august er det norgespremiere på Dagfinn Lyngbøs nye forestilling «Supersmud», og 2. september kommer Ørjan Burøe med sitt første soloshow. 29. september har Tonje og Sandra premiere på sitt første helaftens show «Helt i tiden», og senere i høst får de besøk av To rustne herrer samt Heine Totland og Gisle Børge Styve.

Vamp skal ha julekonsert, og over tolv tirsdager arrangeres Bergen live sessions, som er et samarbeidsprosjekt mellom oss og Bergen Live. Selv om en del har forandret seg siden kaffekokingen i 1989, er motivasjonen den samme.

– Å gi folk gode opplevelser er det beste jeg vet. Jeg er løsningsorientert og ser alltid muligheter. Alltid.

12 kjappe:

  • Drev med som barn: Fritidsklubb og musikkorps.
  • Drømte om å bli: Bare det å komme seg i jobb.
  • Leser hver dag: BT, BA, DN, Huffington Post og sosiale medier.
  • Ser på: Helt perfekt og House of Cards.
  • Favorittband: Bruce Springsteen.
  • Favorittfilm: Eggs.
  • Favorittbok: Idas dans.
  • Klarer meg ikke uten: Barna mine.
  • Sjekker jevnlig på nett: Nyheter og Facebook.
  • Kjører: Volkswagen Multivan.
  • God egenskap: Inkluderende.
  • Dårlig egenskap: Ekstremt utålmodig.

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this