SOFTELAND PAA TAKET

SØFTELAND PÅ TAKET

Del artikkelen i Sosial medier

Vi så ham sist som Sivert i Hellemyrsfolket. Det ble tidenes publikumssuksess. Nå er André Søfteland klar med sin neste store musikalrolle på DNS.

Tekst: Camilla Liby Clausen

André er fra Odda, men betrakter seg like mye som bergenser.
– Jeg flyttet hit da jeg var 16, og føler at jeg hører til her, sier han.

Det var dramalinjen på Fyllingsdalen videregående skole som fikk ham til å flytte hjemmefra så tidlig. Siden den gang har han bodd i både London og New York. Han reiser impulsivt dit jobben fører ham, men det er i Bergen han skal ende opp til slutt.

Nå sitter han på et urbant kaffested, et av byens nyere innslag siden den gang, og inntar morgenkaffen før prøvene på teateret starter. Praten går lett mens han bretter opp ermene på jakken. Han er bredskuldret og kraftig. Ansiktet er gutteaktig og utstråler en mildhet. Han påpeker at morgenstunden på kafé ikke er noen vane han har lagt seg til, selv om mange i New York knapt eier sin egen kaffemaskin.

– Mange har spøkt med at det enten er fotballen eller rusen som tar ungdommen i Odda, men det var ikke sånn det var.

– Det var veldig fint å være barn i Odda. Jeg var med i Odda barne- og ungdomsteater, og spilte i band. Da tenårene kom ble alt annerledes. Mange har spøkt med at det enten er fotballen eller rusen som tar ungdommen i Odda, men det var ikke sånn det var. Det var bare ikke så kult å spille teater og synge. Da var det greit å komme til Bergen hvor det fantes et større miljø for oss som drev med kultur.

– Hvordan var møtet med byen?

– Egentlig er man for ung til å flytte hjemmefra når man er 16, men jeg fikk veldig gode venner. Venner som jeg fremdeles har. Venner er det jeg setter størst pris på av alt, tror jeg.

– Har Bergen forandret seg, synes du?

– Både ja og nei. Jeg jobbet på Café Opera i flere år, og mange av folkene jeg jobbet sammen med er der fortsatt. Jeg synes det er fint å komme tilbake etter 8-9 år, og se at miljøet der er nesten det samme. Det er en trygghet i det. Men så klart, mye forandrer seg. Du ser det på byens komposisjon. Det var heller ikke så mange tiggere i bybildet før, og den forandringen ser du i hele Norge.

ANONYM I BYBILDET

Før premieren på Hellemyrsfolket ropte de lokale avisoverskriftene med store typer at «snart vil hele Bergen vite hvem denne mannen er». Til tross for at oppsetningen satte tidenes publikumsrekord for DNS blir André Søfteland ennå ikke gjenkjent på gaten.

– Jeg synes det er fint å komme tilbake etter 8-9 år, og se at miljøet der er nesten det samme.

– Tror jeg er litt sånn anonym i bybildet. Jeg opplevde å gå ubemerket rett forbi publikum som sto utenfor DNS og snakket engasjert om forestillingen de nettopp hadde sett. Sivert var ikke til å kjenne igjen uten sminke og kostyme. Det var helt greit. Kjendisfaktor er ikke så viktig for meg.

En gang kjente han likevel på at det betydde noe å bli gjenkjent. André spilte Jean Valjean i Les Miserables i New Hampshire, og foreldrene kom på besøk. I en annen litt større by et par dager senere møtte de på to entusiastiske jenter som hadde sett forestillingen.

– Det var utrolig gøy siden min far sto der! Overfor mine foreldre blir alle sånne klapp på skulderen bevis på at jeg har tatt det riktige valget. Jeg har jo ingenting å falle tilbake på.

– Har du måttet forsvare dine valg for dem?

– Egentlig ikke, men jeg tror nok de var bekymret en liten stund for jeg begynte veldig sent å jobbe som skuespiller. Jeg hadde et langt opphold mellom videregående og før jeg begynte på utdannelsen. Jeg visste nok hva jeg ville gjøre, men jeg turde ikke helt. Da jobbet jeg i utelivsbransjen i Bergen, men ellers sullet jeg bare og hadde ikke noen retning.

– Hva skulle til for at du til slutt turde?

– En venninne av meg som sa at jeg måtte gå på audition til Les Miserables på Bømlo. Dette var i 2004, og den sommeren ble «life changing».

andre_soefteland_2016_09
KARLSLIG KAR: – Jeg har spist meg litt opp, men også trent mye for å bli mer karslig. Ingen har bedt meg om det, men jeg har alltid en veldig fysisk tilnærming til rollene mine, sier André Søfteland.

SPISTE SEG OPP

Øynene smiler våkent under capsen. Han klapper seg på en liten kulemage som han er fornøyd med, men som ikke skal bli større nå. Noen ekstra kilo måtte på til Tevye, rollen han snart er premiereklar med på DNS.

– Jeg har spist meg litt opp, men også trent mye for å bli mer karslig. Ingen har bedt meg om det, men jeg har alltid en veldig fysisk tilnærming til rollene mine. Tevye er en arbeidskar, og når jeg skal gestalte ham på scenen hjelper det meg å ha skuldre og armer som står i stil med at han har jobbet og slitt fysisk hele livet.

Tevye er en krevende rolle som skuespillere gjerne får sent i karrieren.

Spellemann på taket har siden urpremieren på Broadway i 1964 holdt stand som en evig aktuell forestilling først og fremst fordi den tar tak i brytningen mellom tradisjoner og ny tid. Vi møter en melkebonde med fem døtre. De lever i en liten jødisk landsby nær Kiev.

Tevye er en krevende rolle som skuespillere gjerne får sent i karrieren. Rollen rommer mye levd liv, og må gjennom store eksistensielle prøvelser. André Søfteland tar stafettpinnen videre fra selveste Helge Jordal, som sist spilte Tevye på DNS i 1998. André er yngre og ikke så etablert som Helge var den gangen. Han er stor fan av Jordal, men engster seg ikke.

– Jeg synes ikke det er så rart å være 37 år og gå inn i rollen som Tevye. Egentlig er han jo en mann på min alder. Han virker kanskje eldre fordi han har levd et hardere liv. I vår tid holder vi på ungdomstiden lenger enn de gjorde den gangen. Vi har også anledning til å trene, spise sunt, holde oss i form. Det må være den største luksusen vi har oppnådd i vår tid, i vår privilegerte del av verden, at vi kan vente med de store eksistensielle valgene og finne oss selv når vi er 40.

DRIVKRAFT

Søfteland var ung da han ble far, bare 21 år gammel.
– Det er vanskelig å være mye borte fra barnet sitt. Vi har snakket mye om det, hun og jeg. Hver gang jeg skal reise blir det utrolig tungt. Det var en gang hun sa: Nå er det nok, pappa. Nå må du bli her. Jeg har prøvd å forklare at yrket mitt er slik, jeg må gå fullt og helt inn i det. Jeg hadde nok blitt en verre pappa om jeg ikke hadde gjort det.

– Dragningen mot scenen er en så sterk drivkraft hos deg at dette må du, det er ingenting annet du kan gjøre?

– Ja. Det er slik. Jeg må. Men det er klart, det går i bølger. Noen ganger får jeg lyst til å gjøre noe helt annet. Men så kommer det tilbake at det er dette jeg må. Stå på scenen først og fremst, men jeg har lyst å gjøre film også.

– Er musikalroller det du trives best med?

– Jeg tror kanskje at jeg har et «show gen».

– Jeg har gjort mye musikal fordi det først og fremst er det jeg får tilbud om. Foreløpig. I Norge.
Øynene glimter til.
– Jeg tror kanskje at jeg har et «show gen».

– Og sangstemmen?

– Ja, den er jo en bonus. Musikken er viktig for meg, og jeg er veldig glad i musikalen som sjanger. Det er mye jeg har lyst til. Jeg har fortsatt drømmer og ambisjoner som gjør at jeg ikke kjenner meg ferdig med London og New York. Jeg skal tilbake dit.

Kaffekoppen er tom. Han retter litt på capsen, men beholder den på.
– Men så skal jeg ende opp i Bergen til slutt. Det er vel noe med tilhørighet. Får håpe at jeg som pensjonist fortsatt får lov til å stå på scenen på DNS og danse.

– Får håpe at jeg som pensjonist fortsatt får lov til å stå på scenen på DNS og danse.

Han flirer litt ved tanken. Reiser seg, henter påfyll til koppen og setter seg igjen.
– Jeg var aldri den unge prinsen eller helten, det merket jeg på teaterskolen allerede, men jeg visste at jeg hadde noen år på meg til å vokse inn i de rollene jeg ønsket meg. Det er jo snakk om å ha tålmodighet også, og vite hvilken type du er.

– Hvilken type vil du si at du er da?

– Tja, hva var det Johan Osuldsen (regissør for Hellemyrsfolket, red.anm.) sa? En snill tømmerhogger.

– Det passer vel fint til Tevye?

– Ja, Tevye har en veldig pondus, men han er også en skøyer med mye varme i seg.

SØFTELAND forisde
PREMIERE PÅ LØRDAG: André Søfteland spiller hovedrollen som Tevye i Den National Scenes oppsetning av Spellemann på taket – med premiere 17. september.

FAR OG DATTER-FORHOLD 

– Din datter begynner å bli voksen. Hvordan kjenner du deg igjen i Tevyes bekymringer for sine døtres fremtid?

– For det første, så har jeg stor tiltro til min datter. Hun må få ha sin verden. Uten at jeg overlater henne til seg selv, for jeg er her, men hun må selv gå ut og gjøre sine erfaringer. Det eneste jeg kan gjøre er å være et anker. Selvsagt ville jeg steppe inn om hun var borti noe ulovlig eller farlig, men hun må få lov til å ta sine egne valg.

Fjell og fjorder gir fortsatt gjenklang i en utvannet oddadialekt.

André retter nok en gang på capsen, mens han leter etter ordene. Helt bergensk er han ikke i målet. Fjell og fjorder gir fortsatt gjenklang i en utvannet oddadialekt.

– Hvordan jeg tilnærmer meg en karakter kommer an på hvilken regissør jeg jobber med. Jeg får jo det meste av verktøyet fra ham eller henne. Regissøren har en visjon og har valgt et uttrykk, men det er klart jeg henter det jeg kan fra meg selv meg også.

– Det som karakteren og jeg har til felles smelter sammen på en måte, men så er det ting som er helt umulig for meg å relatere til fra mitt eget liv. Noe av det Tevye opplever er ikke akkurat dagligdags. Han blir stadig testet.

– Dette kan jeg bare gå empatisk inn i, som når den ene av døtrene gifter seg med en revolusjonær og melder seg ut av det jødiske samfunnet. Han må la henne reise, han kunne holdt henne igjen med makt, det ble jo gjort på den tiden, men det gjør han ikke. Hun blir fordømt. Til slutt fornekter han sin egen datter, så sterkt er dette. Heldigvis blir det et løfte om forsoning mot slutten av stykket. 

TEATERPUBLIKUMMET

André ser på klokken på mobilen sin. Det er på tide å gjøre seg klar til en lang dag med prøver. Premieren nærmer seg, og det er mye som skal spikres med et så stort ensemble på scenen.

– Hvorfor skal bergenserne gå på DNS og se Spellemann på taket?

– Enkelt og greit fordi det er et utrolig bra teaterstykke. Det er alvorlig og får deg til å tenke, men har mye herlig komikk. Musikken er dessuten fantastisk.

– Hva med den unge bergenseren i din datters målgruppe, som kanskje synes at teater er litt langdrygt og gammeldags?

– Jeg er av den oppfatning at ingen skal tvinges inn i teateret. I en ungdomsskoleklasse synes jeg bare de som er interessert skal gå på teater.

– Hvordan får man dem interessert da? For å spille teater må du jo ha et publikum i fremtiden også. De kan jo som du sier velge det bort, og heller se film eller oppsøke det de interesserer seg for på insta eller snap.

Vi har beveget oss mot det ærverdige, gode, gamle teaterhuset på Engen. André stanser. Capsen går av og på igjen.
– Når du vinkler det på den måten så. Ja, teater er viktig fordi teater skjer der og da, og en forestilling kan aldri kan gjentas på nøyaktig samme måte.

– Teater er viktig fordi teater skjer der og da, og en forestilling kan aldri kan gjentas på nøyaktig samme måte.

– For meg skaper det, som annen kunst man opplever «live», et refleksjonsrom eller en energi, noe som er vanskelig å forklare, men som skjer i samhandling mellom skuespillerne på scenen og publikum i salen. Jeg er ikke religiøs som Tevye, men hvis det er noe som er i nærheten av noe åndelig for meg så finnes det i de umiddelbare små øyeblikkene man deler i en teatersal. Det får du ikke på nettet.

Fakta

andre_soefteland_2016_03
André Søfteland (foto: Øyvind Toft)

André Søfteland

  • Født i 1979
  • Utdannet ved Bårdar Akademiet i 2007
  • Master ved Guilford School of Acting i 2009
  • Bodd og jobbet i New York
  • Hovedrolle som Sivert i Hellemyrsfolket på DNS i 2014
  • Aktuell som Tevye i Den National Scenes oppsetning av Spellemann på taket – med premiere førstkommende lørdag (17. september).

 

zero_mostel_-_fiddler
SUKSESS PÅ BROADWAY: Zero Mostel spilte rollen som Tevye i den første Broadway-oppsetningen. (Foto: Graphic House, New York)

Spellemann på taket

  • Musikal med musikk av Jerry Bock og tekster av Sheldon Harnick.
  • Etter urpremieren på Broadway i 1964, med Zero Mostel som Tevye, ble oppsetningen spilt over rekordhøye 3000 ganger.
  • Regissøren Norman Jewison filmversjon fra 1971, med Chaim Topol i hovedrollen, innkasserte tre Oscars,
  • Musikalen (og filmen) er basert på den ukrainsk-jødiske forfatteren Sholem Aleichems fortellinger om Tevye, en fattig melkebonde fra en jødisk landsby nær Kiev.
  • Enkkelte kritikere har hevdet at musikalen er en forskjønnet versjon av Aleichems fortellinger.
  • Musikalens tittel spiller på et gjentagende tema i Marc Chagalls malerier.
  • Norgespremiere på DNS i 1967.
  • Sist spilt på DNS i 1998 med Helge Jordal i rollen som Tevye.
  • Premiere på DNS 17. september 2016 i regi av Svein Sturla Hungnes.

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this