Featured Video Play Icon

PÅ TAMPEN: Stop the war!

Det er selvfølgelig naivt å tro at en sang kan redde verden, men mange, mange, mange sanger og opptredener kan gjøre en forskjell. Stop the war!

Tekst: Thorstein Selvik

Antikrig-protest er selve kongetemaet blant politisk bevisste artister.

Bono og The Edge fra U2 spilte i går på undergrunnen i Kyiv, og mange andre kjente musikere har spilt på andre stasjoner i verdens undergrunnsbaner. Og på gaten eller andre offentlige steder.

Slike opptredener er en ofte overraskende og spontan opplevelse til støtte og glede for folk. Det kan hjelpe litt i en krevende situasjon. I hvert fall litt.

USO (amerikanernes militære velferdsorganisasjon) har sendt store artister til fronten for å underholde soldatene. Det er litt annerledes enn Bono i Kyiv, men hensikten er noenlunde den samme: Å underholde og gi moralsk støtte. Og støtten til Ukraina fra Vestens folk har vært og er, svært sterk, nesten overraskende og overveldende sterk. Og det er jo svært bra.

Artister er avhengig av støtte fra et publikum, ikke minst nå når platesalg er redusert til et minimum. U2 og Bono er blant verdens mest kjente artister, men selv de trenger å gjøre et PR-stunt nå og da. Jeg vil ikke være veldig kynisk, bare litt syrlig.

Live Aid konsertene i London og Philadelphia i 1985 kjenner jo alle. Bob Geldof ledet det hele (som en hvilken som helst general!).

Crosby, Stills & Nash spilte bokstavelig talt oppå Berlinmuren da den falt i 1989. Samme sted var den svært politisk engasjerte Roger Waters (The Wall!) og flere andre. Gram Parsons forlot legendariske The Byrds da han ikke ville spille i Sør-Afrika under apartheidtiden (1968), Jackson Browne med flere arrangerte No Nukes konserten i New York i 1979, og Live Aid konsertene i London og Philadelphia i 1985 kjenner jo alle. Bob Geldof ledet det hele (som en hvilken som helst general!). Live8-konserten i Hyde Park i 2008 føyer seg inn.

Artister (og spesielt det vi kaller cred-artister) er politisk engasjerte i en rekke saker: Borgerrettigheter (Bob Dylan og Joan Baez, Billie Holiday, Nina Simone og Pete Seeger – blant mange andre), studentopprør (Crosby Stills Nash & Young med flere), miljøvern (Peter Paul & Mary, Richie Havens), landbruk (Willie Nelson, Neil Young, John Mellencamo), urfolk (Buffy Sainte-Marie, Sting) – eksemplene er mange, mange.

Antikrig-protest er selve kongetemaet blant politisk bevisste artister, og Vietnam-krigen den mest fokuserte. Lennon/Ono lå jo ukesvis i sengen i Toronto og i Amsterdam som protest mot Vietnam-krigen.

Fra Kennedy-mordet i 1963 og frem til 1975 (en periode ofte kalt «60-årene») stod protest og politikk i førersetet; ingen periode ligner engang. Motstanden mot Vietnam-krigen var voldsom av mange grunner, men vernepliktsystemet («the draft») skapte selvfølgelig en ekstra kraftig dimensjon.

Amerikanernes tilstedeværelse i Afghanistan og særlig Irak skapte store protester blant utøvende kunstnere og artister. «Let’s impeach the President for lying» sang Neil Young og gutta mens buu-rop og flasker haglet på konsertarenaer i Sørstatene.

Ukraina-krigen bringer alt dette artistengasjementet tilbake. Pink Floyd har meldt seg på, og mange flere kommer med protestsanger mot Russland og krigen i Ukraina. Det er selvfølgelig naivt å tro at en sang kan redde verden (igjen Neil Young), men mange, mange, mange sanger og opptredener kan gjøre en forskjell. Stop the war!

Thorstein Selvik (illustrasjon: Sigve Solberg)
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this