Sunt Rett Hjem
FOR MANGE DRUKNINGSULYKKER: – Antallet drukningsulykker er forbi antallet mennesker som dør i trafikkulykker, sier daglig leder i Redningsselskapet region vest, Endre Ytterland (t.h.) Her sammen med mannskapet på redningsskøyten i Bergen sentrum (f.v.): Frode Opsanger Holmedal, Kjetil Solheim og Lars Morten Herheim. (Foto: Ove Landro)

Nesten bare menn som drukner

102 personer døde av drukning i fjor. Nesten alle var menn. Nå skal Redningsselskapet forske på hvorfor.

Redningsselskapet er organisert som en frivillig humanitær forening, og har som mål å redde liv til sjøs og drive forebyggende arbeid for de som ferdes på sjøen.

– Du har ingenting ved eller på sjøen å gjøre hvis du ikke har vest. Det er ikke alltid man overlever selv om man har vest, men for de etterlatte er det veldig godt å kunne finne personen.

Endre Ytterland er regionleder for Vest (Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland), og han kjenner naturligvis tallene. I 2017 druknet 93 mennesker i Norge. I fjor druknet 102; 81 menn og 21 kvinner.

– Dette er ikke høyere enn normalt, men det er alt for høye tall. Det vi vet er at det er menn på 40 pluss som drukner. Det er som oftest menn som kjøper og kjører båt. Og ofte er alkohol innblandet.

– Vi vet også at mange ulykker foregår fra kai. Faktisk ser vi en liten nedgang når det gjelder drukningsulykker fra båt.

FLERE BADEULYKKER, FÆRRE BÅTULYKKER 

Dette kan Tanja Krangnes, som er ansvarlig for fagfeltet drukning i Redningsselskapet, bekrefte. Hun forteller at særlig drukning i forbindelse med bading har økt. I fjor druknet 18 personer i forbindelse med bading mot tre året før. Ni av de omkomne var i 70- eller 80-årene, mens tre var barn mellom ni og 14 år.

– Det høye antallet er trolig et resultat av en uvanlig fin sommer med stor badeaktivitet. Flere av de omkomne har badet alene, og kanskje overvurdert egne ferdigheter, sier Krangnes.

INFORMASJON: – Barn og ungdom suger til seg informasjon, og tar det med seg videre. Vi håper og tror at det ungdommene lærte i dag blir tema rundt middagsbordet, og at barna er gode ambassadører overfor foreldrene når det gjelder sikkerhet på sjøen, sier Ytterland. (Foto: Ove Landro)

På den positive siden går antall drukninger i forbindelse med bruk av fritidsbåt og vannsportaktiviteter ned. 17 personer druknet fra fritidsbåt, to fra kajakk/kano og én fra padlebrett. Året før druknet 26 personer fra fritidsbåt og to fra kajakk/kano. Fall fra land/brygge i sjø, innsjø eller elv sto for nærmere halvparten av alle drukningsdødsfall i 2018.

– Denne kategorien omfatter alt fra folk som faller fra bryggen en sen nattetime, til turister som går for nært en foss. Disse drukningene er blant det vi skal se nærmere på i år, for å kartlegge risiko og mulige forebyggende tiltak, sier Krangnes.

VOKSNE STRITTER LITT I MOT

Regionleder i Vest, Endre Ytterland, peker på at det fremdeles er for mange menn mellom 40 og 60 år som ikke bruker redningsvest. De yngre er mye flinkere.

– I slalåmbakken bruker vi voksne hjelm, hvis ikke føler vi oss dumme – slik er det tydeligvis ikke på sjøen når det gjelder redningsvest?

– Det er på vei til å bli sånn også på sjøen, men det er ikke sånn ennå. De som er vanskeligst å snu er voksne menn. De stritter litt i mot.

– Nettopp derfor er det viktig å drive med forebygging, slik vi gjør her i dag, påpeker Ytterland og mannskapet på redningsskøyten som ligger til kai i Sandviken utenfor Norges fiskerimuseum.

Det siste du skal gjøre er å hoppe uti til en som holder på å drukne, fordi den som drukner har panikk og drar deg med ned.

Elever fra Rothaugen skole er samlet ved sjøen for å blant annet lære hvordan man reagerer på kulden hvis man faller uti, hvordan man skal hjelpe den som ligger i vannet (det siste du skal gjøre er å hoppe uti til en som holder på å drukne, fordi den som drukner har panikk og drar deg med ned), og viktigheten av å bruke redningsvest.

– Så vi snakker om den forlengede arm. Bruk en livbøye, en åre, en båt, til og med en genser kan brukes, slik at den som holder på å drukne kan gripe fatt i noe utenom deg. For gjør han det så drar han deg ned. Refleksen i oss sier at du skal hoppe uti, men når det gjelder drukning så skal du ikke følge den refleksen, opplyser Ytterland.

FULL FART: Bildet ble tatt i anledning dåpen av redningsskøyten «KG Jebsen II» i Bergen. (Foto: Ronny Rosenberg/Redningsselskapet)

– Barn og ungdom suger til seg informasjon, og tar det med seg videre. Vi håper og tror at det ungdommene lærte i dag blir tema rundt middagsbordet, og at barna er gode ambassadører overfor foreldrene når det gjelder sikkerhet på sjøen.

–  Uansett hva slags oppdrag vi gjør, så får folk på seg en vest av oss. Og det er for å bygge inn den rutinen: Du har ingenting ved eller på sjøen å gjøre hvis du ikke har vest. Det er ikke alltid man overlever selv om man har vest, men for de etterlatte er det veldig godt å kunne finne personen. Slik at det å bruke vest er viktig av flere grunner: Det er sannsynlig at du overlever, men det er også dette andre aspektet som handler om at det å ikke finne folk er veldig belastende for dem som har mistet en de er glad i, sier regionlederen.

SKAL FORSKE PÅ MENN

– Hvorfor vegrer så mange menn seg for å bruke vest?

– Dette vet vi ikke så mye om. Det er dette Tanja Krangnes skal jobbe med og forske på, og det blir spennende å se hva hun finner ut.

Samtidig finnes det en naturlig forklaring på noen av drukningsulykkene blant voksne menn.

– Det er veldig sjelden at damer drar ut alene og setter eller drar teiner. Vi vet også at det er flere menn enn kvinner som får hjerteinfarkt. Så det kan være ulike grunner til disse dødsfallene blant menn, sier Kjetil Solheim, som er en del av mannskapet på skøyten som ligger i Bergen sentrum.

Og én ting er Ytterland og mannskapet på redningsskøyten enig om:

– Badeplassene våre er nok ikke de verste stedene å være. Der er ting organisert.

– Vi har en nullvisjon – ingen skal drukne. Nå er antall drukningsulykker forbi antall mennesker som dør i trafikkulykker på veiene, og tallet er for høyt. Det må ned, og derfor går vi dypere inn i problematikken for å få klare svar. Vi er nødt til å gjøre noe.

Redningsselskapet Region Vest har ni redningsskøyter fra Selje i Nord til Egersund i sør. To av dem ligger i bergensområdet, hvor av én i Bergen sentrum, og det er den vi befinner oss på nå. Den er fast bemannet med tre mann ombord. De går på 28 dager, og er av 28 dager. De bor på land i umiddelbar nærhet til skøyten.

Den andre ligger på Hjellestad. Den er frivillig bemannet av folk som har andre jobber, men som har erfaring fra sjøen.

– Hva vet vi om forholdene på badeplassene og kaiene våre?

– Badeplassene våre er nok ikke de verste stedene å være. Der er ting organisert. Det er annerledes når du finner deg en bukt eller en kai utenom det organiserte, sier han.

– Nå er Tryg veldig flinke til å sette opp bøyer. De er faddere for disse bøyene. Vi i Redningsselskapet har hatt et prosjekt i to år der vi har bemannet Helleneset og Kyrkjetangen med en ungdom, nettopp for å bevisstgjøre folk, være synlige og komme med gode råd. Det viktigste på badeplasser er at folk følger med og at man ikke bader alene.

Mer informasjon: redningsselskapet.no
Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this