Sunt Rett Hjem
VIL BEVISSTGJØRE: Kostreform har med folk med mange ulike bakgrunner som har det felles at de har gjort en bevisst helsereise. – Vi mennesker har store iboende ressurser til å gjøre endringer i livet, sier Therese Elvemo. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Frikjenner fettet

Årlig arrangerer Kostreform for bedre helse kostholdskonferanser rundt om i landet. 12. november er det duket for konferanse i Bergen med flere relevante foredrag for allmennheten.

Kostreform for bedre helse ønsker å bidra til endring i ernæringspolitikken, da denne har så stor innflytelse på nordmenns dagligliv.

– Røykeloven fikk stor motgang til å begynne med. Nå er det få som kan tenke seg samfunnet uten denne loven. Nå er det på tide med en tilsvarende «sukkerlov», sier Therese Elvemo, Kostreforms fylkeslagsleder for Hordaland.
– Det vil være en krevende beslutning og et krevende arbeid, men vil trolig generere en takknemlig befolkning i fremtiden. Ernæringspolitikken er ute av kurs, og vi trenger en kostreform.

– Vi tråkket rett og slett feil for et halvt århundre siden, noe vi kan observere konsekvensene av i dag.

Organisasjonen ønsker å starte en folkebevegelse for å få Statens råd for ernæring til å gi mer riktige kostholdsråd.
– Det gjør de ikke i dag, sier Elvemo, som arbeider som kreftsykepleier, og har sett konsekvensene av livsstilssykdommene.
– Vi er en frivillig organisasjon. Vårt hovedfokus handler om å forebygging og holdningsendring. Det er mye å hente på å endre kostvaner før sykdom rammer.

Kreft av feil kosthold

En rapport fra World Cancer Research Fund (WCRF) avdekker at det er like mange som får kreft av feil kosthold som av røyking. Dagens kostholdsråd er utarbeidet av Statens råd for ernæring på bakgrunn av WCRFs «Second Expert Report» (2007). Noe av kritikken fra ernæringskyndige klinikere er at disse rådene er for generelle.

– Dette strider i mot vår natur. Mennesker er individuelle. Dersom råd baseres på statistiske gjennomsnitt, vil rådene egentlig passe for svært få.

Hun ønsker at flere skal få øynene opp for det arbeidet organisasjonen Kostreform gjør, med mål om et friskere folk.
– Det er det vi jobber for. Vårt mål er at organisasjonen skal bli stor nok til å få en endringsskapende innflytelse på ernæringspolitikken.

– Hva er galt med de statlige rådene?
– De er ikke forenlige med den dokumentasjonen som nå foreligger. Vi tråkket rett og slett feil for et halvt århundre siden, noe vi kan observere konsekvensene av i dag.

Helseskadelig eksperiment

Kostreform ønsker ikke å stimulere til profesjonsstrid. Målet deres er det samme som Statens råd for ernæring, men Elvemo mener at deres råd er basert på et kart som må tegnes opp på nytt.
– Når kart og terreng ikke samsvarer, er det kartet som må endres.

Therese Elvemo kom med i Kostreform på grunn av sin fagbakgrunn. Da hun tok videreutdanning i kreftsykepleie, skrev hun en oppgave om kreftoverlevere. Dette er en gruppe som er økende, siden stadig flere overlever en alvorlig kreftdiagnose.
– Etter en slik opplevelse blir mange mer bevisste på hvordan de kan hindre tilbakefall, sier hun.

– Og da er kostholdet viktig?
– Ja, og det er det mange tar tak i, siden det er noe de til dels selv kan styre. Vi møtes ofte med argumentet om at nordmenn i dag når høy alder. Men de som er 90 år i dag, har hatt en annen livsstil enn dagens unge. Det er en del moderne mat som ikke fantes før krigen. Slik sett er dette et eksperiment som vi alle er med på.

Metabolsk syndrom

Det finnes svært mange ulike typer kreftsykdommer, og de dominerende kreftformene i rike land er andre enn i fattige land. De vanligste i Norge, er bryst-, prostata- og mage/tarm-kreft.

– Hvordan kan dette skrives tilbake til kostholdet?
– Det er nyttig å merke seg begrepet metabolsk syndrom. Dette har en epidemisk utbredelse i mange vestlige land, og er ofte forløper til kreft og andre livsstilssykdommer.

Metabolsk syndrom er en samling av risikosymptomer som høyt blodtrykk, skeive blodfettverdier og et svingende og ukontrollert blodsukker. Innen kostholdsveiledning er stabilisering av blodsukker helt sentralt. Sykdomsrisikoen øker dersom kostholdet er dominert av høyglykemiske matvarer.
– Sukker er tilgjengelig, billig og godt, og mennesker som tar lett til det i en travel hverdag.

– Skal vi unngå søtsaker helt?
– Det blir en individuell vurdering. Ved helseproblemer er det i hvert fall lurt å gjøre noen endringer. Men det er ikke bra å bli rigid heller. Mat skal ikke være stress, men kos, nytelse og livskvalitet. I tillegg skal maten sørge for å dekke kroppens behov for essensiell næring. Om sukker er nødvendig for å oppnå alt dette, er et annet spørsmål.

– Gir dere individuell kostveiledning?
– Nei. Vi jobber med å få dette frem politisk. De statlige rådene har innflytelse på store deler av befolkningen gjennom institusjoner som skole, sykehus, sykehjem og diverse bedrifter. Dette angår altså store deler av befolkningen, og da er det selvsagt viktig at rådene gagner befolkningen. Slik er det dessverre ikke per i dag.

(intervju opprinnelig publisert i Bergensmagasinet for 8. juni 2016)

Fakta

Kostholdskonferanse i Bergen

  • Kostreform for bedre helse ønsker økt fokus og forskning omkring det forebyggende potensialet.
  • Kostholdskonferansens foredrag ønsker å servere lettfattelig kunnskap og informasjon – til inspirasjon.
  • Gastroenterolog Trygve Hausken vil med sitt foredrag «Generasjon mageplage» rette fokus mot et svært dagsaktuelt tema.
  • Ernæringsterapeut og lærer Jens Veiersted vil servere tips om hvordan vi kan holde oss frisk med maten vi spiser. 
  • Ernæringsspesialist og doktorgradsstipendiat Vivian Veum vil rette fokus på det mye omdiskuterte mettede fettet. Er mettet fett farlig eller ikke?
  • Rådgiver i ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser) Linn Bæra vil snakke om mentalhygiene ved kostholdsendring. 
  • Espen Tyrihjell vil dele sin personlige historie om hvordan det er mulig å oppnå «det gode liv med varig endring».
  • Mer informasjon og påmelding: kostholdskonferansen.no/bergen
kostreform1
FRIKJENNER FETTET: Kostreform vil få oss til å spise mer økologisk mat og tradisjonskost uten tilsetningsstoffer, tar til orde for en kraftig reduksjon av sukker, stivelse og industrielt fett – og «friskmelder» det naturlige mettede fettet. – Mange tror fortsatt at fett er farlig, sier Therese Elvemo. (Foto: National Institute of Health, USA)

Kostreforms råd

  • Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, kjøtt, fisk, egg og fete meieriprodukter og begrensede mengder sukker, kornprodukter, planteoljer og margariner.
  • Unngå tilsatt sukker i alle former.
  • Spis mye grønnsaker i alle variasjoner. Spis også frukt og bær. Men vær obs på at mye stivelsesrike grønnsaker, frukt og bær kan gi stor karbohydratbelastning.
  • Begrens inntaket av kornprodukter.
  • Spis fisk til middag flere ganger i uken, og gjerne til frokost og lunsj også.
  • Spis egg, kjøtt og fisk i alle variasjoner, men velg biff fremfor pølse og ren fisk fremfor fiskepinner.
  • Unngå lettprodukter. Fete meieriprodukter som smør, fløte og seterrømme er sunne og næringsrike.
  • Unngå frøbaserte planteoljer som soyaolje, solsikkeolje og plantemargariner. Gode fettkilder er blant annet kaldpresset olivenolje, kokosolje og smør.
  • Unngå tilsatt sukker i alle former, også fruktjuice. Frukt med naturlig fiber er bedre enn juice.
  • Drikk vann

Statens råd

  • Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
  • Velg matvarer med begrensede mengder mettet fett, sukker og salt.
  • Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. La grønnsaker og frukt inngå i alle dagens måltider.
  • Spis grove kornprodukter hver dag.
  • Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
  • Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter.
  • Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør.
  • Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  • Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  • Velg vann som tørstedrikk.

Helsedirektoratet er nå iferd med å utarbeide nye kostholdsråd (2017-2021)

Last ned / skriv ut kostrådene

 

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this