Det var tilfeldig at Øyvind Lavik tok over H. Brakstad sammen med broren. I dag er de størst i Bergen på kjøtt.
H. Brakstad har levert kjøttprodukter til bergensere i generasjoner, og sannsynligheten for at du har smakt flere av deres produkter er stor. Nå før påske er det lammestek som står i fokus.
Olav Lavik begynte som løpergutt i H. Brakstad i 1950. Han var fjorten år, og vokste opp på Askøy. Lavik tok ferge over til Bergen sentrum, og jobbet seg oppover i gradene i forretningen i Kjøttbasaren. Ettersom Henrik Brakstad ikke hadde noen etterfølgere i familien som kunne ta over, solgte han bedriften i 1963. Kjøper? Han som begynte som løpergutt på 50-tallet: Olav Lavik. Den nye bedriftslederen flyttet fra Askøy til Fana, og det var der brødrene Øyvind og Bjarne vokste opp.
HANG I GATENE
– Vi hang ute i gatene sammen med alle andre unger som var ute, og drev med forskjellige idretter og leker, men aldri noe organisert, forteller Øyvind Lavik (52).
– Noen offisiell overtakelse fant aldri sted; det var mer en naturlig overgang.
Han ble etterhvert interessert i hest, og på slutten av 70-tallet var han mye på Birkeland ridesenter og deretter Roligheden ridesenter. Han lærte seg å ri og jobbet i stallen, men det var aldri snakk om å drive med hest på heltid.
– Jeg hadde en plan om at jeg skulle studere økonomi og kanskje bli revisor. Men da jeg etter tiden som blåruss kom inn på revisorstudiet, sluttet min fetter å jobbe i familiebedriften, og min far fikk ikke fatt i folk. Etter en liten forhandlingsrunde om lønn, begynte også jeg å jobbe for min far; min yngre bror, Bjarne (51), hadde allerede jobbet der et år. Dette må ha vært i 1986, sier Lavik.
Brødrene hadde vært med faren på jobb som små, og senere også hatt sommerjobb i bedriften hvert år. At de skulle overta, skjedde gradvis og uten noen spesiell form for markering.
– Vi var tidlig involvert, og fikk mer og mer ansvar etterhvert som vi lærte mer. Samtidig oppholdt far seg mer og mer i bakgrunnen. Noen offisiell overtakelse fant aldri sted; det var mer en naturlig overgang.
PÅ GULVET
– Du begynte på gulvet?
– Ja, selvsagt. Og der er vi ennå. Vi jobber der det trengs. Ellers har vi fordelt arbeidet mellom oss på en slik måte at jeg tar mest kontorarbeid, men det er fordi Bjarne er flinkere til å skjære enn meg.
– Hva er det som trigger deg?
– Økonomibiten, å få driften til å gå rundt. Men om jeg hadde drømt om å bli rik, så hadde jeg valgt en annen bransje.
– Jo, men dere gjør det bra?
– Jada, men vi driver ikke i eiendomsbransjen for å si det slik. Men vi trives med det vi holder på med, og vi har økt omsetningen jevnt og trutt. I perioder om høsten har det blitt i meste laget med arbeid, men den siste tiden har vi hatt flere folk på jobb. Da blir arbeidspresset litt mindre, men det koster penger. Det er naturligvis viktig å tjene penger og få inn kapital i den perioden, fordi vi vet at det blir dårligere inntjening på andre tider av året, og vi gjør store investeringer i for eksempel dyrt produksjonsutstyr.
H. Brakstad driver både i engrosbransjen og med disksalg. Spesielt i engrosmarkedet opplever Brakstad at etterspørselen øker tre ganger i året: Før jul, før påske og før mai. Og som så mange andre bransjer er også denne følsom for konjunkturer.
HJELPELØS UTEN JULEN
– Det er mange bransjer som har sesonger, og mange hadde vært hjelpeløs uten julen.
– Det er mange bransjer som har sesonger, og mange hadde vært hjelpeløs uten julen, sier Lavik.
– Jul- og julebordsesongen er selvsagt viktig for oss, og dessuten tiden vi går inn i nå mot påske. Så kommer mai, og da er det ikke bare 17. mai som har betydning, men også konfirmasjoner og bryllup. Da er det klart at restaurantbransjen merker det.
Engros-delen er desidert størst: Brakstad kjører ut til hoteller, restauranter – både såkalte finere restauranter og pizza-restauranter – de kjører til Kvamme kolonial og fetevare, Birkeland kjøtt og de kjørte dessuten til Rivelsrud i Kjøttbasaren før de ga seg. I 1996 flyttet H. Brakstad til egne lokaler i Leirvikåsen i Godvik.
FLYTTET FRA KJØTTBASAREN
– Først og fremst flyttet vi fordi Kjøttbasaren ble solgt, og det vi holdt på med – produksjon og engrosvirksomhet – passet ikke inn i det som bygget skulle bli etter den nye overtakelsen, nemlig en mathall. Når du driver med produksjon og lager alle varene selv, så trenger du plass. Og da var det greit å komme ut av sentrum. At det ble akkurat her i Godvik var tilfeldig, forteller Lavik.
Samtidig ønsket Lavik-familien at bedriften ikke skulle deles, men i stedet samle alt under ett tak.
– Dessuten er det slik at dersom du selger noe som er tungt å bære, så vil ikke kunden gå langt. Skal kunden kjøpe en bok, et klesplagg eller ta en kaffe, er det ikke noe problem. Skal du derimot handle i litt større kvantum, for eksempel hos Rivelsrud før den ble nedlagt, så blir du lang i armene på vei tilbake til bilen. Været i Bergen gjør det jo ikke enklere. Du er søkk våt når du endelig er kommet tilbake i bilen, som du forøvrig har betalt bompenger for på vei inn til byen. Jeg er overbevist om at dette har mye å si. Derfor legges stadig flere butikker ned i sentrum.
– Mange har et inntrykk av at dere er dyre?
– Går man på butikken for å kjøpe det man har lyst på, uansett kjede, så blir det sannsynligvis billigere hos oss.
– Sammenlignet med tilbudsvarer i kjedebutikkene er vi dyr. Når butikker selger lammelår for 59,90 så tar noen et stort tap. Men går man på butikken for å kjøpe det man har lyst på, uansett kjede, så blir det sannsynligvis billigere hos oss. Her kan du kjøpe akkurat det du trenger, og jeg vil jo påstå at det alltid er best med nyskåret pålegg.
– Dette med pris har kanskje ikke vært kommunisert så godt?
– Vi kommuniserer først og fremst på kvalitet, og det er det vi prøver å lage også. Og det er heller ikke slik at vi bruker mye tid på å gå rundt og sjekke priser for å sammenligne oss med hva andre gjør. Men når vi produserer og kjører ut våre egne varer, så har vi et kjede-ledd mindre, og vi sitter igjen med en fornuftig fortjeneste samtidig som kunden får en fornuftig pris.
LAMMESTEK I PÅSKEN
– Og kortreist mat er viktig?
– Veldig viktig. Det er store forskjeller både nasjonalt og lokalt når det gjelder smaker og variasjoner. Hvis du tar pinnekjøttet, for eksempel, så er forskjellen i smak som natt og dag bare herfra til Evanger.
Øyvind har to sønner på 21 og 23 år, mens Bjarne har en sønn på 24. Ingen av dem kommer til å overta familiebedriften i Godvik.
– Og det er helt greit. Det var heller ikke gitt at jeg og min bror skulle overta etter vår far. Det er tungt arbeid, lange dager og stor risiko.
– Hva spiser du selv i påsken?
– Det blir nok en lammestek, smiler Øyvind Lavik.
H. Brakstad
- H. Brakstad Eftf AS driver med kjøttforedling og salg, og er lokalisert i Leirvikåsen i Godvik.
- Bedriften parterer opp mot 500 lammeskrotter to ganger i uken om høsten, og produserer 70 tonn pinnekjøtt.
- H. Brakstad leverer til flere av Bergens restauranter, hoteller, kafeer og cateringselskaper.
- Bedriften har de siste årene stabilisert seg på rundt 40 millioner i omsetning, og et resultat på 3 millioner.
