Biroekt6 scaled
BYHONNING: Biene trives godt i Bergen, understreket av en Bryggen-inspirert logo på honningkrukkene fra Vindfløy Bybigård. (Foto: Manuel Hempel).

Biene i byen

Del artikkelen i Sosial medier

I et smau på Nordnes henger en gul boks full av honning. Manuel Hempel er mannen bak Vindfløy bybigård.

Biroekt2
SELVBETJENT: Manuel Hempel ved siden av den selvbetjente honningkassen i Claus Frimannnsgate på Nordnes. (Foto: Erika Brandl)

Når solen varmer nok til at man kan traske gatelangs med kortermer, med deLillos sin «Smak av honning» på øret, uten andre tanker i hodet enn hvilken is man skal velge; da er det sommer. Og du trasker aldri alene.

Innimellom lyden av en levende by hører du kanskje biene summe.

Du har sikkert fått med deg hvor viktig biene er for oss.

En som vet alt om dette er birøkter og forsker Manuel Hempel (37), som står bak Vindfløy bybigård.

Han har kuber på Fløyen, i Sandviken og på toppen av Grieghallen, for å nevne noen.

Selvbetjente honningkasser startet han opp med under pandemien.

– Det er litt svinn, men de fleste betaler. Jeg har stor tillit til folk, og det er gøy å se at det fungerer. Innimellom kommer det inn betalinger klokken 03:30 natt til lørdag, og det er jo ganske morsomt å se.

FASCINERT AV KOMMUNIKASJONEN 

FAKTA bybier1
Mer informasjon: vindfloy.no

Interessen for bier og honningproduksjon startet i hjembyen Nürnberg i Tyskland. Naboen brukte bier til å pollinere epleproduksjonen, og Hempel hjalp til. Da han flyttet til Bergen for en forskerutveksling for ni år siden, hadde han lyst til å fortsette.

I 2013 kjøpte han to kuber, og i dag har tallet vokst til 20. Hempel er styremedlem for Bergen og Sotra birøkterlag, men jobber i full stilling som Phd-stipendiat ved forskningsinstituttet Norce, i klima- og miljøavdelingen. 

– Livet i en bikube er skikkelig fascinerende. Hver enkelt bie er ikke nødvendigvis så smart, men sammen danner de en svært intelligent gruppe, forteller Hempel

– Måten de kommuniserer og jobber på er helt utrolig. De fordeler arbeidsoppgaver, og forteller hverandre hvor man finner de beste plantene. Som birøkter oppfatter man naturen og sesonger på en helt egen måte, vi legger merke til ting som vanlige folk ikke ser og sammenligner år for år.

BIENE TRIVES I BYEN 

Uansett hvor du befinner deg i Bergen sentrum, vil du få øye på blomster og planter. Bymiljøetaten setter farge på omgivelsene ved de offentlige møteplassene, og privatpersoner pynter hagene og bakgårdene sine.

– Livet i en bikube er skikkelig fascinerende. Hver enkelt bie er ikke nødvendigvis så smart, men sammen danner de en svært intelligent gruppe.

Dette er gull for biene, som kan forsyne seg av nektar gjennom hele vår- og sommersesongen. Biene trives rett og slett godt i det urbane bymiljøet. Når vi møtes over en kaffe en regntung dag i juni, har biene allerede lagt bak seg en bra og produktiv uke.

– Nå har det vært en hel uke med fint vær, og det er skikkelig bra. Bier flyr ikke når det regner, og regnet vasker nektaren ut av blomstene, sier han.

– Sett bort fra regnet er det gode flyforhold i Bergen og mye nektar i blomstene. En stor del av honningen vi produserer i Bergen er faktisk hentet fra trærne, særlig lønn, lind, kastanje og seljetrær.

Biroekt1
ROLIGE: Det er 50 000 bier i en kube i juni. Bier er ikke aggressive, så hvis man selv er rolig er biene rolig. (Foto: Manuel Hempel).

Det finnes rundt 200 biearter i Norge. Smaken avhenger av hvor de henter nektaren fra, men den kan endre seg fra år til år på grunn av været.

– Biene flyr 60 000 kilometer og pollinerer flere millioner blomster for å fylle én enkelt krukke.

Været gjør det også vanskelig å forutse hvor mye honning hver kube produserer; det kan være fra 10 til 60 kilo. Folk underestimerer nok hvor mye arbeid som ligger bak en krukke honning – både for biene og birøkteren.

– Biene flyr 60 000 kilometer og pollinerer flere millioner blomster for å fylle én enkelt krukke. Bikubene besøkes en gang i uken, og en full honningkasse veier opp mot 35 kilo. Så det er faktisk fysisk tungt arbeid.

SPRER KUNNSKAPEN

Hempel er opprinnelig romfartsingeniør, og har blant annet studert hvordan planter kan vokse i verdensrommet. I dag forsker han på hvordan klimaendringer øker risikoen for matsikkerheten vår.

Som birøkter er det viktig for Hempel å engasjere og spre kompetansen sin, og gjøre folk bevisst på byen som et urbant økosystem.

Mange bedrifter har skjønt viktigheten av bienes arbeid. Fløibanen og BKK spurte om Hempel ville drive en bigård ved lokalene deres, og gir honning i gave til de ansatte.

Som del av promoteringen av urban birøkt, arrangerer Vindfløy workshops, og holder presentasjoner og omvisninger i bigården. Skoleklasser er blant de som kommer på besøk.

Biroekt5
GLAD I BIENE: Hempel er ansvarlig for én million bier, og må sørge for at de overlever hver vinter. (Foto: Manuel Hempel).

– Barna liker aller best å spise honning rett fra bikuben, men de er veldig fascinert av livet i bikuben. Det er 50 000 bier i en kube nå i juni. Bier er ikke aggressive, så hvis man selv er rolig er biene rolig. Det er veps som er irriterende når man spiser frokosten ute, humrer han.

– En tredjedel av all maten vi spiser er avhengig av pollinerende bier, men andelen pollinerende insekter synker.

De siste årene har det vært en birøktboom internasjonalt, og det har vært høyt fokus på biedød. I Bergen, der det foregår lite jordbruk og dermed liten bruk av giftige sprøytemidler, er ikke problemet stort. Mens flere steder i verden er utfordringen skikkelig alvorlig.

– Villbiene sliter mest. En tredjedel av all maten vi spiser er avhengig av pollinerende bier, men andelen pollinerende insekter synker. Det er fint å kunne bruke honningbiene og bikuben til å gjøre folk oppmerksom på denne problemstillingen.

BLIR GLAD I BIENE

Birøktermiljøet i bergensregionen, som strekker seg fra Sotra til Voss, består av rundt 250 birøktere. Det er faktisk det største birøkterlaget i Norge. De fleste driver på hobbybasis, med tre til fem kuber i hagen. Sammen kjemper de mot utenlandsk importhonning, som ofte består av en blanding av ulike typer honning.

– Man blir godt kjent med hverandre, og vi er alle venner og hjelper hverandre om det trengs, sier Hempel, som bekrefter at man blir glad i biene.

– Jeg er ansvarlig for én million bier, og må sørge for at de overlever hver vinter. Jeg følger tett med, og sjekker at de har nok mat.

– Jeg er ansvarlig for én million bier, og må sørge for at de overlever hver vinter. Jeg følger tett med, og sjekker at de har nok mat.

– Som birøkter sjekker jeg Yr fem ganger hver dag, og det er som regel biene som bestemmer hva jeg gjør. Er det fint vær ute og venner vil ha meg med på grilling, så kan jeg ikke. Når det er stygt vær, er det dessverre ingen som vil være med og grille, ler han.

Honning blir ofte hyllet for sine helsebringende egenskaper. Honning brukes ikke bare til å lege sår hals eller som et søvndyssende middel sammen med varm melk. Egypterne har i lang tid brukt honning til å hele sår og brannsår. For Hempel er det enkle det beste:

– Jeg spiser den direkte på skiven.

Biroekt4
FLITTIG GJENG: Biene flyr 60 000 kilometer og pollinerer flere millioner blomster for å fylle én enkelt honningkrukke. (Foto: Manuel Hempel).

Del artikkelen i Sosial medier

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this