STORSTUE FOR ALLE: Trond Tystad ser for seg Bryggen som et bilfritt vrimleområde der større arrangementer som Bondens marked kan poppe opp eller det kan være arena for maratonløp gjennom byen. Bildet er fra Hansadagene i 2014. (Foto: Eivind Senneset/Bergen kommune)

– Bergen trenger en folkeavstemning

– Bergenspolitikerne har i 12 år prøvd å vedta noe annet enn det flertallet i folket vil, sier Trond Tystad, som mener det er på tide med en folkeavstemning om hvor vidt Bybanen skal gå over Bryggen eller ikke.

Det begynner å bli noen år siden den tidligere bergenspolitikeren hadde fast plass i Bystyresalen, men han er fortsatt en frisk debattant – ikke minst gjennom hans faste spalte «Tystad på torsdag» i BA.

– Når politikerne ikke har klart å argumentere seg frem til et flertall over så lang tid, så er det kanskje på tide å strekke hendene i været og si at, javel, dette er bergensernes by – da må de få bestemme det.

– Hvis du begynner å definere normen for de som vil gjøre noe, så er man enten Roald Amundsen – som gjør én ting, kommer seg til den polen og ferdig med det – eller så er man litt sånn Fridtjof Nansen og driver litt her og litt der, litt det ene og litt det andre. Jeg er nok helst i den siste tradisjonen, åpner han vår samtale når jeg treffer ham på en nabolagskafé like ved boligen hans i «Hødden» (folkelig navn på området rundt Eidemarken i Bergenhus bydel).

– Jeg er mer en slik som stuper inn i noe, er ekstremt engasjert i noen år, og så kan det være andre ting, sier han som forklaring på at han trakk seg fra bergenspolitikken etter 20 år som bystyremedlem (1987-2007).

«OPPFANT» BYRÅDET

I løpet av denne tiden var han kommunalråd for områdene Helse og sosial og Byutvikling i perioden 1995-2000, deretter finansbyråd og byrådets nestleder i det første byrådet i Bergen (2000-2003).

– Parlamentarismen i Bergen er på mange måter konstruert og oppfunnet av meg, forteller han.

– Jeg ledet et utvalg i Arbeiderpartiet som gikk inn for parlamentarismen, og var med i den bystyregruppen som utredet denne styringsformen. Vi var de første som var ordentlig for det, sammen med Høyre. De andre partiene var virkelig i tvil.

ØNSKER FOLKEAVSTEMNING: – To tredjedeler av bergenserne mener at Bybanen ikke skal gå over Bryggen, et flertall som knapt har endret seg på 12 år, sier Trond Tystad, som mener at saken best kan løses ved en rådgivende folkeavstemning. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Torstein Dahle (Rødt) tok et oppgjør med parlamentarismen som styringsform i Bergen i høst. «Byrådssystemet har spilt fallitt» skrev han i et debattinnlegg i Bergens Tidende i høst, en uke etter at han hadde deltatt på sitt aller siste bystyremøte.

Han viste her til at «kampen om byrådet og all den makten som følger med river i stykker den saklige debatten der folkevalgte får ta standpunkter basert på deres egen og partiets egentlige oppfatning», og oppfordret det folkevalgte bystyret til å ta makten tilbake.

SVAKHETER I BEGGE MODELLER

Mer informasjon: bybanen.no

– Etter min mening kunne det som Torstein Dahle beskriver like gjerne oppstått under formannskapsmodellen, mener Tystad.

– Du får vel mer debatt i bystyret med formannskapsmodellen?

– Nei, for de to modellene ligner litt på hverandre, ved at de partiene som finner sammen ikke tar hensyn til de andre. Så jeg er enig med Torstein Dahle i hva som virker feil, men jeg er uenig i diagnosen. Jeg tror at det handler mer om at det lages for brede avtaler mellom byrådspartiene, og at det er for liten vilje til å la de folkevalgte som sitter sammen i bystyret faktisk få bestemme litt fra sak til sak, hevder han.

– I stedet for å finne ut hva flertallet i folket mener, så prøver man å finne ut hva flertallet av de som er i flertall mener – eller hva terrorbalansen blant de som er i flertall tilsier. Dette er veldig drepende for demokratiet. Du får ingen fornuftige mennesker til å sitte i opposisjon i fire år uten innflytelse – og heller ikke til å sitte i posisjon når alt er avklart i en samarbeidsavtale.

– Det blir en mer kjedelig politikk – og man får ikke de store omforente vedtakene?

– Både ja og nei. I formannskapsmodellen er det bare ordføreren og utvalgslederne som får det interessant, i parlamentarismen byrådet og kanskje to-tre gruppeledere. Ellers så har man gjort alle politikere til statister under disse store politiske avtalene, sier han.

– En rådgiver som sitter og passer på avtalen har på mange måter større innflytelse enn en folkevalgt.

– De eneste folkevalgte som da klarer å få gjort jobben sin er de som er litt mer bøllete og går på tvers av reglene – litt på tvers av sitt eget parti og litt på tvers av kotymen nærmest, og bare bestemmer seg for å mene noe.

ETTERLYSER MER LEVENDE POLITIKK

– Men du synes likevel at parlamentarismen har livets rett som styringsform i Bergen?

– Ja, jeg mener at parlamentarismen er en klart bedre modell, men de må kunne gi rom for demokratiet; de må ikke låse alt. Problemet med den profesjonaliserte politikken er at det er for mange som har det som jobb. Man får ikke noen levende og dynamisk politikk når alle forhold i den kommende bystyreperioden skal nedfelles i en forpliktende avtale mellom de styrende partiene.

– For taletrengte bergensere må jo dette være drepen?

– Jeg mener at det er drepen for alle – også for stille striler. Se på det som nå er blitt Alvær kommune. De tidligere kommunestyrene der har i veldig stor grad praktisert den type enighet, og da er det kanskje ikke tilfeldig at de får et bompengeparti med over 20 prosent av stemmene (FNB fikk 22,1 prosent av stemmene i Alvær kommune ved fjorårets kommunevalg, journ. komm.).

BILTRAFIKKEN MÅ BORT: – Den eneste gangen vi trenger å kjøre over Bryggen er når Fløyfjellstunnelen er stengt. Det vil bli det samme enten Bybanen går over Bryggen eller ikke, mener Trond Tystad. (Arkivfoto: Magne Fonn Hafskor)

Noe av det samme skjedde i Bergen kommune, der FNB (Folkeaksjonen Nei til mer bompenger), ledet av Trym Aafløy, lenge lå an til å få over 30 prosent av stemmene. Det nye partiet endte til slutt opp med 16,7 prosent, en reduksjon Tystad mener kan tilskrives at de la seg for mye over mot høyresiden.

– Dersom Trym Aafløy hadde klart å holde listen sin i sentrum og kjørt på at Bybanen ikke skal over Bryggen, så hadde han endt på over 30 prosent, tror Tystad.

– Slike protestlister – som ikke bare får ett eller to mandater, men som faktisk rokker ved hele det politiske systemet – viser tydelig at det er en slags forstoppelse i bypolitikken. Hvis ikke politikerne snart skjerper seg og staker opp rørene ned til velgerne sine, så kommer vi til å få mange slike fenomener. De omfattende avtalene er i en slik sammenheng drepende, for da legger man på en måte løpet for fire år. Politikken blir for statisk – og altfor rigget i de fleste saker.

TIDEN GÅR, BRYGGEN-MOTSTANDEN BESTÅR

Mer informasjon: Cardo 1814

– Det er vel heller ikke like lett å bruke partipisk på en slik sprikende forsamling som FNB, noe som kanskje kan bringe med seg mer spennende avstemninger i bystyret?

– BA-spaltisten Erling Gjelsvik har vært inne på det. Han skrev at han en stund var inne på å stemme på Trym, siden han ville gi politikken «en på trynet». Det er ganske godt sagt. Jeg tror at politikken må komme seg ned igjen på gaten; man må gjøre den litt mindre forutsigbar i form av at man har et mer levende demokrati, sier Tystad.

– To tredjedeler av bergenserne mener at Bybanen ikke skal gå over Bryggen, et flertall som knapt har endret seg på 12 år. Når politikerne ikke har klart å argumentere seg frem til et flertall over så lang tid, så er det kanskje på tide å strekke hendene i været og si at, javel, dette er bergensernes by – da må de få bestemme det. Nå er jeg tilfeldigvis enig i den saken, men jeg ville ment det samme om jeg ble overprøvd.

– Men er det ikke derfor vi velger politikere, fordi de skal ta avgjørelsene på våre vegne? Vi kan ikke ha folkeavstemning i hver sak?

– Et representativt demokrati betyr også at politikerne skal representere folket. Det er klart at når du får en veldig klar folkemening over tid, så kan du ikke bare forhandle eller trylle den vekk.

– Hadde man hatt folkeavstemning om Bryggen på 50-tallet, så ville den vel blitt revet?

– Det var jo en sak der man snudde ganske fort i løpet av protestene. Arbeiderpartiet var dypt inne i rivningsplanene, men så kom protestene, og da snudde de, sier han.

– Det er på en måte det jeg er på jakt etter; et levende demokrati. Det er mulig å ta feil i demokratiet. Bybanen kan bygges over Bryggen og den kan bygges i fjell. Det er lov å foreslå begge deler og å argumentere for begge deler.

– STENG BRYGGEN FOR TRAFIKK 

– Men får man Bryggen bilfri uten Bybanen?

– Det gjør man helt klart. Problemet med å flytte biltrafikken er hvor du skal flytte den til. En bybane over Bryggen gir ikke samtidig noe alternativt løp verken for kollektivtransport eller biler.

– Men Bybanen er vel et insentiv for å flytte biltrafikken?

– Nei, det er heller omvendt. Hvis du flytter Bybanen inn i fjell, så fjerner du en stor kilde for trafikk bort fra gategrunnen – og da blir det lettere å håndtere resten.

VEKKER OPPSIKT: – Jeg elsker Bybanen, men jeg elsker også strøket nede i Vågen, sier Trond Tystad om Bergens nye «lettbane» – som er i ferd med å bli et internasjonalt ikon for byen vår. (Foto: «Ingolf from Berlin», Flickr/Creative Commons)

– Busser og biler vil vel da fortsatt gå over Bryggen?

– Neida. Det blir akkurat det samme med eller uten bybane. Jeg mener at vi burde stengt Bryggen for privatbiler umiddelbart – i morgen. Det vil koste to trafikkskilt, og så er vi ferdig med det.

– Skal trafikken gå gjennom Øvregaten da?

– Etter min mening bør vi heller sluse Øvregaten til å være en beboerprioritert gjennomkjøring. Vi trenger ikke den kjøringen gjennom sentrum i det hele tatt. Det er behagelig for meg som bor i Hødden å kunne kjøre både over Bryggen og Øvregaten, men jeg trenger det ikke. Den eneste gangen vi trenger det er når Fløyfjellstunnelen er stengt. Det vil bli det samme enten Bybanen går over Bryggen eller ikke – da må man åpne et eller annet – så jeg ser ikke sammenhengen.

– LYTT TIL FOLKET

Når det gjelder Bryggen, ser han den for seg som et bilfritt vrimleområde for bergenserne, der større arrangementer som Bondens marked kan poppe opp eller det kan være arena for maratonløp gjennom byen. Rett og slett en storstue for alle, der man kan spise en softis på varme dager eller bare flanere og se på folkelivet – uten å måtte passe seg for motorisert trafikk i noen form.

– Vil en bybane være altfor forstyrrende i en slik idyll?

– Jeg tror at man må gjøre et valg. Satser man på bybane over Bryggen, så har man ikke lenger det sammenhengende vrimleområdet fra Torget til Bryggen. I stedet får man en stor lomme foran Bryggen, og så blir det trangt i store deler, og så åpner det seg opp igjen borte ved Torget. Du har ikke lenger det store brede rommet som vi kan ha i dag, der vi kan stenge av for bilene, og der det kan vrimle av folk fra Torget til Bryggen.

– Nå har dette vært diskutert i veldig mange år. Du mener at det er på tide å avgjøre saken med en folkeavstemning?

– Mitt poeng er at man bør la folket bestemme, og er det en rådgivende folkeavstemning som skal til, så arrangerer man det samtidig med neste stortingsvalg. Da vil man måtte lytte til den.

– Hva med å oppfordre bystyrepartiene til å fristille representantene i bybanesaken? Som en mini-folkeavstemning?

– Jeg er litt usikker på om det er mulig i dagens parlamentariske situasjon. Når man i 12 år har prøvd å vedta noe annet enn det folket vil – og folket fortsatt vil det samme – så gir jeg egentlig bare ett råd: Lytt til folket, og gjør det folket vil.

TRENGER IKKE TRAFIKK OVER BRYGGEN: – Jeg mener at vi burde stengt Bryggen for privatbiler umiddelbart – i morgen. Det vil koste to trafikkskilt, og så er vi ferdig med det, sier Trond Tystad. (Foto: Magne Fonn Hafskor)
Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:
Peisbord 800×300

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this