Julemagasinet Horisont
TROR PÅ KULTURSKIFTE: – I sentrum er det å sykle allerede klart det beste transportmiddelet, sier Einar Johan Grieg, som understreker at hans jobb er å ta seg av hverdagssyklisten. (Foto: Britt Embry)

– En sykkelrevolusjon er på vei

Folkehelse og miljø står i fokus når byens planleggere nå satser på syklisten. Sykkelsjefen i Bergen kommune, Einar Johan Grieg, håper på en økning i bruk av sykkel som transportmiddel.

Siden juni i år er det i Bergen registrert over 100.000 enkeltbruk av bysykkel. Til sammenligning er det siden i Oslo registrert over to millioner.

– Bysykkel er nytt i Bergen. Av ulike årsaker ser vi ikke så store økninger i antall syklende som det man gjør mange andre steder i landet. Men en sykkelrevolusjon er på vei, smiler sykkelsjefen i Bergen kommune, Einar Johan Grieg.

MOSJONSMOTIVATOREN

Einar Johan Grieg har gjort karriere av å inspirere til friluftsliv og mosjon. I 13 år jobbet han i Bergen Turlag, hvorav de siste seks som daglig leder. Etterpå gikk turen videre til Hordaland fylkeskommune, der satt tre år i en stilling som spesialrådgiver innen friluftsliv. I 2013 tok friluftsmotivatoren spranget over til Bergen Kommune, da han takket ja til en nyopprettet stilling som byens sykkelsjef. Stillingen tilhører Sykkel- og mobilitetskontoret ved Bymiljøetaten.

– El-sykkelen er en velsignelse i forhold til topografiske utfordringer, og en revolusjon i forhold til bakker.

I rollen som sykkelsjef har Grieg tatt oppgaven med å lede et kommunikasjonsprosjekt som skal få flere bergensere opp på sykkelsetet. Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens Vegvesen, og har blant annet samlet informasjon, inspirasjon og tips om sykling i Bergen på nettsiden Sykkelbyenbergen.no.

– Min jobb-bakgrunn har vært å få folk ut på tur, også med sykkel. For meg er det viktig å inspirere til å komme seg ut i friluft, og få folk til å bruke kroppen gjennom hverdagsaktivitet. Sykling er jo en utendørsaktivitet, og jobben som sykkelsjef appellerte til meg i forhold til folkehelsebiten, sier Grieg.

– Sykler du til og fra jobb hver dag, så ser du gjerne ikke på det som trening, men som transport. Men man får jo faktisk dagens trim unnagjort samtidig, og slår dermed to fluer i en smekk, og det har jeg litt sansen for.

KJEPPEN I SYKKELHJULET

– Hvorfor er sykkelen så lite brukt i Bergen? Er det bergensernes holdning til sykling, dårlig byplanlegging, eller den fjellrike topografien som har vært kjeppen i sykkelhjulet?

– Alle tre har spilt en rolle. Men først må jeg nesten benytte anledningen til å rette litt opp i sykkelstatistikker som media har misoppfattet.

Prosjektets mål er å øke sykkelandelen i Bergen fra dagens litt over tre prosent til ti prosent innen år 2019. Dette gjelder spesifikt bruk av sykkel som transport.

– Undersøkelser viser ellers at mellom 40 og 50 prosent av bergensere, og ikke tre prosent, faktisk har brukt sykkel til et eller annet minst én gang det siste året. Så fullt så ille som media skal ha det til, er altså ikke bergensernes forhold til sykkelen, smiler Grieg.

Sammenlignet med mange andre steder i landet, er det likevel fortsatt få syklister å se i det bergenske bybildet. Årsaken er sammensatt. Tidligere gikk og syklet vi bergensere nok mer, men siden 70-tallet og frem gjennom 90-tallet inntok bilen en dominerende posisjon i den voksende byen, da flere fikk råd til bil.

– I byutviklingen har bilen fått de beste, flateste og enkleste rutene, mens sykkelen ofte har fått omveiene og fjellene.

– Både i sentrum og i bydelene prioriterte politikerne og byplanleggerne utbygging av veier og biltunneler, uten tanke for at de samtidig kunne laget felt og tunneler for gående og syklende på mange av strekningene, forklarer Grieg.

– Som resultat av fokuset på bil og en ellers generell amerikanisering av vår livsstil, endret mange bergensere sin holdning til bruk av sykkel. Den gikk da fra å være et reelt transportalternativ, til å bli et «leketøy».

I tillegg mener han at topografien her vest har spilt en rolle.

– I byutviklingen har bilen fått de beste, flateste og enkleste rutene, mens sykkelen ofte har fått omveiene og fjellene, sier Grieg.

– Men her er også mange områder som er veldig flate, som for eksempel strekningen langs bybanen fra sentrum til flyplassen. Selv sykler jeg fra mitt hjem på Nesttun til jobb i sentrum, og det går veldig lett. Flere bergensere bør få gleden av å prøve de stedene som faktisk er veldig bra her og nå.

MÅ TA TILBAKE HVERDAGSAKTIVITETEN

FEIRER HVERDAGSSYKLINGEN: – Det er fint om flere lar seg inspirere av VM til å bruke sykkel til trening og hverdagsturer, sier Einar Johan Grieg. (Foto: Britt Embry)

Uansett fjell eller flatt, så har de fleste det meste av hverdagslige ærender innenfor 2,5 kilometers radius fra hvor de bor. I tillegg er det veldig mange som jobber innen fem kilometer fra sitt hjem. Han mener derfor at flere lett kan benytte noen minutter på sykkelen til butikken, biblioteket eller til foreldremøtet på skolen.

– Regn er ingen unnskyldning. I sykkellandene Nederland og Danmark regner det også, og det blåser vel til og med mer enn i Bergen, skal man dømme etter alle vindmøllene, ler Grieg.

– Hva har mindre bruk av sykkel som transportmiddel betydd for byen og dens innbyggere?

– Vi har fått større helseutfordringer etter at bilen kom, da folk begynte å gå og sykle mindre. Nå bruker noen bil til nesten alt, selv til butikken bare 200 meter unna. Vi påfører oss livsstilssykdommer med for lite aktivitet, sier han.

– Dessuten forurenser biltrafikken mye og sliter mer på veiene, og dette koster også samfunnet mye. Der er sykkelen et enormt virkemiddel for en sunnere befolkning og miljø. For meg er det derfor viktig at vi tar tilbake hverdagsaktiviteten, ved at barn igjen kan gå eller sykle og ikke bli kjørt til skolen og til fritidsaktiviteter, og at voksne skal kunne sykle til jobb.

Dette avhenger selvfølgelig av at man kan ferdes på trygge veier. Nå som det planlegges bybane til Fyllingsdalen og Åsane, blir det interessant å se om man samtidig får til sykkeltunneler dit, slik politikerne har lovet.

– Hva kan man på kort sikt gjøre for at folk skal velge sykkel fremfor bil, også på lange eller bratte sykkelstrekninger?

– Her må jeg si at el-sykkelen er en velsignelse i forhold til topografiske utfordringer, og en revolusjon i forhold til bakker.

En rapport Transportøkonomisk institutt gjorde for Oslo og Akershus, viser at mange som har skaffet seg el-sykkel bruker den mye mer enn de hadde trodd. Prøveprosjektet med bysykkelordning i Bergen viser seg også å ha bidratt til at flere bergensere velger sykkelen, og siden juni har man som nevnt registret over 100.000 enkeltturer med bysykkel. Over tusen byer i verden har nå en bysykkelordning, og mange turister forventer at byer de kommer til har dette tilbudet.

– Man ser nedover i Europa at bysykler har fungert som et verktøy for å få opp sykkelandelen. For bergensere er også bysykkelordningen fin, fordi alt det krever er et enkelt abonnement. Og så ser vi gjerne at folk til slutt ønsker å kjøpe sin egen sykkel, fordi bysykkelen har gjort at de har gjenoppdaget sykling.

VM SKAPER UTFORDRINGER

– Hvordan tror du bilister vil reagere på flere syklister på veiene?

– I Norge er holdningen til bilister generelt at de er hensynsfulle, og trafikkulturen i Bergen utpeker seg ikke som en versting slik sett. Men stemningen er kanskje blitt litt verre de senere årene.

– Hva tror du kan være årsaken til at flere bilister har fått mindre tålmodighet for syklister?

– Jeg tør ikke si hvorfor folk er blitt mer irritable. Kanskje det er fordi det er mer sportssyklister på veiene nå, men dette vet jeg ikke med sikkerhet. I det store og det hele er det et lite problem, for hvis man tenker over det, så ser man jo egentlig lite syklister på veiene. Folk hisser seg jo også opp over traktorer og saktekjørende biler. Men å hisse seg opp lønner seg sjelden, det gjelder å ha tålmodighet og samspill i trafikken.

I forbindelse med sykkel-VM opplever Grieg at det er noen som uttrykker misnøye mot syklister.

– Jeg ser at noen i kommentarfeltene under saker om sykkel-VM kobler hverdagssykling til stengte veier under VM. Men en vanlig syklist har ikke noe med VM å gjøre, så det blir jo absurd å lage slike sammenligninger.

Også vanlige syklister sin fremkomst og mulighet til å parkere vil påvirkes under sykkel-VM. Derfor er det utarbeidet forslag til alternative ruter og midlertidig sykkelparkering som syklister kan benytte under idrettsarrangementet (se Bergen kommunes nettside eller Sykkelbyenbergen.no).

OPPFORDRER ARBEIDSGIVERE

Griegs jobb er å ta seg av hverdagssyklisten, så i hans stilling som sykkelsjef har han ikke en direkte rolle i selve VM-arrangementet.
– Men i forhold til folkehelsebiten er det fint om flere lar seg inspirere av VM til å bruke sykkel til trening og hverdagsturer, sier han.

– Det å ha trygg sykkelparkering og tilgang til et tørkerom for klær og utstyr kan gjøre utrolig forskjell på om folk velger å sykle i en by hvor det regner mye

En viktig del av dette er Sykkeldynamoprosjektet. Dette startet i 2016, og er et nettverk av store og små bedrifter som ønsker å tilrettelegge for sykkel. Fylkeskommunen, Statens Vegvesen, Haraldsplass, Haukeland Sykehus og UiB er allerede med i prosjektet.

– Det å ha trygg sykkelparkering og tilgang til et tørkerom for klær og utstyr kan gjøre utrolig forskjell på om folk velger å sykle i en by hvor det regner mye, sier han.

En dusj på jobb kan også være lurt, spesielt om man må sykle et godt stykke og blir svett. En arbeidsplass kan også opprette egne avtaler med sykkelverksted som de ansatte kan benytte seg av, og interne konkurranser om hvem som sykler mest på en uke.
– Det er mye som kan gjøres for å inspirere. På Haukeland sykehus sykler allerede ti prosent av de ansatte til jobb, og det er flott.

– På nettsiden Sykkelbyenbergen.no kan man lese om prosjektet, men Bergen kommune er ikke medlem. Hvorfor ikke?

– Vi skal nå i gang med et eget prosjekt om mobilitet i Bergen kommune, og gå løs på de 18.000 ansatte i kommunen for at flere skal gå, sykle, reise kollektivt eller dele bil til jobb. Da skal vi også se på hvordan dette kan gjøres, for det finnes veldig ulike forhold på arbeidsplassene våre.

– Men det er mange underjordiske garasjer i Bergen, med plass til ti sykler der man normalt bare ville fått plass til én bil. Flere og flere bedrifter ser dette, og spesielt i nybygg er det flere som prioriterer tilrettelegging for syklist nå.

TROR PÅ KULTURSKIFTE

– Mange syklister har ikke annet valg enn å parkere syklene sine ute, og er da mer sårbare for tyveri av sykkel eller sykkeldeler. Mange vil da forståelig nok heller la sykkelen stå hjemme. Vil Bergen kommune gjøre mer for å øke sikkerhet rundt sykkelparkering?

– Stjeling foregår stort sett på kveldstid og nattestid, og det gjelder i hele Norge. Flere steder i Bergen har Fylkeskommunen testet ut sykkelparkeringshus hvor man må bruke bankkort for å få tilgang, og de har gode erfaringer med dette.

– Tilrettelegger man for syklister, så får man flere syklister.

– Det jobbes med å få til bedre løsninger flere steder, og det ville være en drøm å få til bemannede sykkelparkeringsanlegg som i Nederland. Dette må vi på sikt få til, og gjerne kombinere det med sykkelverksted eller andre ting, slik man ser nedover i Europa.

Sykkelsjefen har uansett stor tro på mulighetene for en endring i vår amerikaniserte kultur.

– I USA, selve bilens land, ser vi nå et større fokus på tilrettelegging for syklister. Erfaringer både i USA og i Europa viser at tilrettelegger man for syklister, så får man flere syklister. Da er det også helt klart mulig å få til et kulturskifte i Bergen.

KAN GI RINGVIRKNINGER: – Sykkel-VM føles egentlig som et stort eksperiment i mer bruk av gang- sykkel- og kollektivtrafikk, sier Einar Johan Grieg. (Foto: Britt Embry)
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this