Får man en tydelig beskjed fra sjefen, så kan man selvsagt være uenig, men man bør innrette seg. Dersom hele konsernet bestrider dine handlinger og dens innhold, er det greit å rydde opp og beklage. Før man blir presset til det.
– Vi har vært en bunnklubb, en heisklubb, en opp og ned-klubb. Nå har vi i to år vært med i toppen og kjempet om medalje, og vi har vært i Europa. Det må vi ikke glemme.
– Du har mistet all godvilje, og siste stopp blir da å gå til Nav, og hva sier Nav? Oj, du har ikke tjent penger, du har ikke rett på arbeidsledighetstrygd.
– Jeg lager kunsten for meg selv, og driter i hva de andre sier. Dette er ikke noen trendgreier. Jeg har ikke noe mål om å gjøre verden til et bedre sted med min kunst.
– Jeg er sliten. Sprengt. Oppbrukt. Dette huset her. Jeg kommer ikke ut av det. Jeg er glad i å jobbe, har holdt på fra morgen til kveld, og har aldri fått skikkelig tid til meg selv.
– Foreldrenes forhold er skildret som forbilledlig, fordi de er venner. Det er ikke Kristin og Erlend. Det er begjær og lidenskap der, men det stormer, det blir mye av og på.
– Det var revolusjonerende å la tre damer være i front på den tiden, uansett hvor rart det høres ut nå. Og det var ingen som ville hjelpe oss. Vi henvendte oss til flere instanser, men de fleste syntes dette var en dårlig idé; det var jo ikke en mann å se på scenen.