Felleskjøpet
STOLT AV TEAMET: – Vi har stått tre år i denne kampen, uten å vike en tomme fra tanken om at brukerne selv vet best hva de trenger, sier prosjektleder Elisabeth Franzen. Fra venstre: Rune Aabrekk, Britt Kari Halvorsen, Stig Munkvoll, Elisabeth Franzen og Susanne Davidsen. Ikke til stede da bildet ble tatt: Nadie Kojda-Arndt. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Det viktigste ordet i hele verden

26 personer har til nå fått tak over hodet gjennom Housing First, et treårig prosjekt som skal gi byens bostedsløse og vanskeligstilte en bolig som første ledd i veien mot et bedre liv.

– Dette har vi fått til ved å vise respekt for brukernes egne behov og ønsker, sier prosjektleder og vernepleier Elisabeth Franzen, som gleder seg over at Housing First fra og med nyttår blir et fast tiltak i Bergen kommune.

Fagteamet hun har med seg består av fem personer: Vaktmester Rune Aabrekk, sykepleier Britt Kari Halvorsen, sykepleier Stig Munkvoll, spesialpedagog Nadie Kojda-Arndt og prosjektmedarbeider Susanne Davidsen. Fire av dem stiller til intervju sammen med Franzen, og det blir fort tydelig at dette er en sammensveiset gjeng.

Valgfrihet er viktig

Elizabeth Franzen ble ansatt som prosjektleder i september 2013, og hadde samlet teamet innen utgangen av året. Siden har de bosatt 31 personer. Noen få av dem har siden mistet boligen igjen, men de fleste er blitt boende. Dette er i seg selv imponerende, siden det her er snakk om mennesker som tidligere har hatt store utfordringer med å skaffe og beholde en bolig.

– Petter Uteligger har bidratt til å skape en annen holdning. Folk er blitt flinkere til å se menneskene bak.

– Vår modell handler om at de skal bosettes spredt i ordinære boligstrøk; ikke konsentrert i områder med utfordringer, sier Franzen.
– Valgfrihet er viktig. Vi spør dem hvor de ønsker å bo, og så forsøker vi å finne noe ut fra deres egne ønsker og tanker.

Noen ønsker seg mest mulig bort fra sitt vante miljø, mens andre vil tilbake til steder der de har bodd tidligere, og har gode minner fra. Behovet for trygghet står sentralt. Enkle krav som eget bad og kjøkken, egen inngang og mulighet til å låse døren høres selvfølgelig ut for de fleste av oss, men er gjerne noe prosjektdeltakerne har savnet.

Verdens viktigste ord

– Respekt er det viktigste ordet i hele verden, sier Susanne Davidsen.
– For oss handler det om å kunne tilby de riktige verktøyene. Hvem som helst kan bygge hva som helst med de riktige verktøyene. Bolig er et av de viktigste primærbehovene, og her kan vi hjelpe med oppfølging og støtte, og ved å kompensere for de verktøyene brukerne ikke har selv; enten det er tilgang på glassmester for å skifte en knust rute eller penger til å betale husleien med.

– Mange sier at de er overrasket over hvor fine leiligheter de får se på, sier Britt Kari Halvorsen.
– Jeg husker den første vi hadde med. Hun var rett og slett «månebedotten». «Er jeg virkelig verd dette? Kan jeg virkelig få lov å bo her?» spurte hun. Det var en god ting.

– Vi ser at enkelte velger å bo annerledes enn oss. Det må vi akseptere, sier Franzen.
Dette kan gå både på hvordan man holder orden (eller ikke), hvordan klær oppbevares, hvor møbler plasseres – og hva man synes er verdt å ta vare på. Men det kan også handle om leilighetens størrelse. En av deltakerne syntes at 45 kvadratmeter var alt for stort.

– Det var noe med leilighetsfølelsen, det ble for uoversiktlig for ham. Jeg tror det handlet om å kunne ta kontroll over egen leilighet, sier Susanne Davidsen.

housingfirst2
BOSETTING MED SIKKERHETSNETT: – Du kan sammenligne Housing First med å gå på line mellom to fjell. Vi gir gjerne et forsiktig dytt for å sette de i gang. Og dersom det skulle gå galt, har vi spent opp et sikkerhetsnett under. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Linedanserens trygghet

Dette går igjen på det med brukerstyring. Det settes ingen grenser for hvor mange ganger deltakerne kan endre valget, og det utvises stor raushet dersom ting ikke går som ønsket.

– Housing First handler om å gi ansvaret tilbake til de som eier det. Så stiller vi opp som gode støttespillere, forklarer Franzen.
– Du kan sammenligne det med å gå på line mellom to fjell. Vi gir gjerne et forsiktig dytt for å sette de i gang. Og dersom det skulle gå galt, har vi spent opp et sikkerhetsnett under.

– Housing First handler om å gi ansvaret tilbake til de som eier det.

– Stiller dere krav til deltakerne om at de må være rusfrie?
– Nei, det eneste vi ber dem om, er å forholde seg til husleiekontrakten. Men vi setter opp en  trygghetsplan sammen med deltakerne, der vi setter ord på noen av de utfordringene som kan oppstå.

Dette fungerer slik at deltakerne selv får sette ord på både hva som er målsettingen, hva som kan bli utfordringer underveis, samt hva de ønsker hjelp til og hva de kan gjøre selv.

– Vi ønsker å være i forkant dersom det oppstår ting underveis, enten det er manglende innbetaling av husleie, rot i leiligheten eller sykdom. Planen gir oss en innfallsport til å ta opp de vanskelige tingene, forklarer Franzen, og legger til at den er et «levende dokument» som kan endres underveis.

Merker holdningsendring

– Får dere klager fra huseiere?
– Ja. Vi kan ikke garantere for adferden til folk som flytter inn. Men vi er tilgjengelige hele tiden, både for huseier, leietaker og naboer, og er raskt til stede dersom noe skjer, sier hun.

– Generelt merker vi en større raushet i samfunnet; jeg tror at tv-serien med Petter Uteligger har bidratt til å skape en annen holdning. Folk er blitt flinkere til å se menneskene bak. Så har jeg heller aldri truffet rusavhengige som ikke ønsker å være en del av samfunnet. Noen sier at «jeg er jo bare»; da svarer jeg at «nei, du er ikke bare».

Nå har vi snakket lenge. Avslutningsvis utfordrer jeg teamet til å komme med noen personlige betraktninger rundt det de gjør.

Betyr mye

– Det er ganske sterkt å se hvor betydningsfullt dette er for deltakerne, sier Stig Munkvoll.
– En bolig handler ikke bare om å skaffe et tak over hodet, men også om å skape et hjem. For meg er det flott å kunne være med og bidra til dette.

– Det er godt å ha en jobb der jeg ikke føler meg presset til å skulle gjøre forskjell på folk.

– Jeg tenker litt det samme, det å følge andre mennesker i deres prosesser, sier Susanne Davidsen.
– Vi får lov til å hjelpe dem til å bruke bolig som et verktøy til å komme seg videre i livet, og får jobbe med dem som mennesker; ikke rusbrukere. Det er godt å ha en jobb der jeg ikke føler meg presset til å skulle gjøre forskjell på folk.

– Jeg opplevde noe gledelig på et møte med NAV, forteller Britt Kari Halvorsen
– De sa at også de nå prøver å jobbe etter vår metode med valgfrihet. Det gir en god følelse å  se at vi sår noen frø.

– Det som gir meg mye, er at jeg vet at jeg er med og gjør hverdagen lettere for mange som strever, sier Rune Aabrekk.
– Enkelte er tilbakeholdne med å gi fra seg personlige opplysninger. Det viser vi forståelse for. Tillit er noe man må gjøre seg fortjent til.

housingfirst-fakta
VIKTIG RAPPORT: Rambøll var på besøk i tre utvalgte kommuner for å kartlegge om funnene fra workshopene var reelle. Deres rapport ble «kick-off» for Housing First i Norge. (Illustrasjon: Foto fra rapportens forside)

Housing First

  • Housing First er et treårig prosjekt i Åsane og Bergenhus som skal gi bostedsløse og vanskeligstilte en bolig som første ledd i veien mot et bedre liv.
  • Målet er at vel 50 personer skal få nøkkel til sin egen leilighet i løpet av prosjektet.
  • Type bolig og oppfølging er individuelt, og basert på personens egne behov, og aktuelle deltakere velger selv om de ønsker å delta.
  • Leieforholdet inngås mellom deltaker og utleier på ordinære vilkår.
  • Et tverrfaglig og tverretatlig team er opprettet for å følge opp både deltagere og utleiere.
  • Fra oktober 2011 til februar 2012 gjennomførte konsulentselskapet Rambøll workshops med kommuner, Husbanken og Helsedirektoratet. Deres rapport «Housing First – muligheter og hindringer for implementering i Norge» (2012) ble «kick-off» for Housing First i Norge.
  • Rapporten gjennomgår sentrale elementer i Housing First-modellen, basert på «Pathways to housing», utviklet av Sam Tsemberis i New York.
  • For å bedre tilgangen på kommunale boliger, foreslår Rambøll at kommunene i større grad benytter seg av 10-prosentregelen. Denne gir kommuner, fylkeskommuner og staten rett til å eie inntil hver tiende bolig i borettslag og sameier.
  • Rapporten trekker også frem viktigheten av at kommunene oppretter et godt rykte blant private utleiere. Dette innebærer både garantier ved eventuell ødeleggelse av bolig, og tettere oppfølging også av huseiere og naboer.
  • Samhandlingsreformen pekes på som en mulig styrke for innføring av Housing First. Dette fordi modellen krever godt samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste.

Kilder: ramboll.no, bergen.kommune.no, napha.no og husbanken.no

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this