Hotspring 30 – 50%
KJEMPER FOR RETTEN TIL KJØNNSSKIFTE: Forrige onsdag inviterte FRI Bergen og Region Vest av Harry Benjamin Ressurssenter til Trans nok!, et arrangement der de la frem en rekke krav for bedre behandling av transseksuelle. Fra venstre: Henrikke Fosshaug, Tonje Havstad, Mora Gismervik og Caroline Miljeteig. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Vi gir oss ikke før det blir forandring

– Vi reagerte med sinne og vantro da vi så kronikken i Aftenposten, sier Tonje Havstad, Mora Gismervik, Henrikke Foshaug og Caroline Miljeteig.

Debatten om kjønnsinkongruens og retten til kjønnsskifte har blusset kraftig opp den siste måneden, etter at overlege Anne Wæhre og klinikksjef Kim Alexander Tønseth ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) på Rikshospitalet (Oslo Universitetssykehus) skrev en kronikk i Aftenposten.

BEKYMRET FOR «NASJONENS DØTRE»

I innlegget, som stod på trykk 21. mars, advarte de mot en «eksplosiv økning av kjønnsidentitetsutfordringer hos ungdommen vår». De to hevdet videre at «behandlingsivrige sexologer (…) spanderer hårvekst og mørk stemme til nasjonens døtre», og uttrykte bekymring for at dette ville medføre «tapt fruktbarhet og en usikker fremtid».

– Alternativet er å ikke gi behandling, og skyve folk ut i uførhet. Da kan du spørre hva som er best for nasjonens døtre.

De to legene har siden fått en rekke motsvar fra både faglig hold og privatpersoner. Elsa Almås, styreleder for Norsk forening for sexologi, mener at kronikken deres «fremmer (…) en svært usaklig beskrivelse av sexologenes arbeid med klienter som søker behandling på grunn av kjønnsinkongruens», og stiller seg spørrende til hvorfor NBTS ikke har ansatte med sexologisk utdanning eller autorisasjon.

Almås avslutter innlegget med å vise til internasjonal forskning, som viser at «unge som har fått tidlig hormonbehandling ser ut til å ha bedre psykisk helse enn dem som ikke har fått det».

En gruppe med foreldre til unge gutter med kjønnsinkongruens (Elin Corneliussen, Sofie Brune og Hanna Nitzschner) har også kommet med et svarinnlegg, der de blant annet skriver at NBTS har møtt dem «med mistro og en overdreven forsiktighet som mangler forskningsmessig grunnlag. Svært få kommer gjennom behandlernes trange nåløye for diagnose, og flere avvises på tynt og ofte feilaktig grunnlag».

De tre foreldrene stiller seg også kritiske til at Wæhre og Tønseth i kronikken omtaler sønnene deres som «tenåringsjenter». «Behandling som ikke tar utgangspunkt i at barnas opplevelse av egen kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er riktig – eksempelvis gjennom å benevne ungdommene med feil kjønn – anses som etisk uforsvarlig. Dette burde kronikkforfatterne vite» skriver de.

STEREOTYPISKE KJØNNSBILDER

Mora Gismervik, som har gjennomført en privat kjønnsskifteoperasjon i Thailand (se eget intervju), bekrefter gjerne det som de tre foreldrene beskriver, og forteller at hun reagerte sterkt da hun leste kronikken fra Wæhre og Tønseth.

– De kan ikke si til en ung gutt at «du er jente», som er det de gjør når de omtaler disse guttene som «nasjonens døtre», sier hun.

– Jeg håper at Rikshospitalets tilbud desentraliseres, slik at de som trenger det kan få behandling i distriktene. Mitt håp er at pasientene da også kan bli behandlet med respekt når de tar kontakt, og at de kommer til et sted der de får hjelp og støtte.

– Slik det er i dag, må folk lyge for å komme seg gjennom Rikshospitalets nåløye. Dersom du skal ha håp om å få behandling der, er det ikke godt nok at du er deg selv. Du må også leve opp til deres stereotypiske oppfatninger av kjønn. Jeg kjenner selv til folk som har følt seg tvunget til å si det de tror at Rikshospitalet ønsker å høre.

PASIENTER MOTARBEIDES: – Som sykepleier har jeg lært at du skal møte pasienten der han/hun er, sier Caroline Miljeteig, som kjenner til at enkelte pasienter har måttet vente flere år på å få behandling. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Bergensmagasinet møter Mora Gismervik sammen med tre andre bergensere som er sterkt engasjert i denne kampen. Caroline Miljeteig er pediatrisk sykepleier, og uttaler seg som fagperson, Henrikke Fosshaug er moren til en gutt som ble født som jente, mens Tonje Havstad er midt i prosessen med kjønnsskifte (hun får nå hormonbehandling i påvente av operasjon), og er nyvalgt leder av Region Vest av Harry Benjamin Ressurssenter, som er en organisasjon for transseksuelle.

Alle fire reagerte med sinne og vantro da de leste de to legenes kronikk i Aftenposten.
– Begrepsbruken i artikkelen deres er arkaisk. Heldigvis har vi støtte fra helseminister Bent Høie og flere andre sentrale politikere. Vi kommer ikke til å gi oss før det blir forandring, sier Havstad.

– RIKSHOSPITALET MANGLER KOMPETANSE

En del av kampen handler om å få fjernet transseksualisme som psykiatrisk diagnose, slik det tidligere ble gjort med homofili.

– Slik det er i dag, er du avhengig av å få en psykiatrisk diagnose for å få hjelp, sier Havstad, som mener dette er med på å stigmatisere denne pasientgruppen.

– Samtidig har Norge bestemt at du kan velge juridisk kjønn selv fra du er seks år. Det vi kjemper for nå, er retten til å få individuell behandling knyttet til det kjønnet vi er.

Havstads neste møte med Rikshospitalet blir i august.
– Da kan jeg få diagnosen, hvis jeg er heldig. Jeg løper en stor personlig risiko ved å uttale meg nå; jeg vet om mange som er redd for å si noe offentlig, siden de da frykter at de ikke får hjelp, sier hun.

– Mitt poeng er at dette ikke bør være normalsituasjonen i Norge anno 2018; at du ikke kan uttale deg i en spesiell sak fordi du frykter for din egen helse. Jeg er helt sikker på at stortingspolitikerne forstår hva jeg sier. Jeg vet at de forstår det.

RISET BAK SPEILET: – Jeg løper en stor personlig risiko ved å uttale meg nå; jeg vet om mange som er redd for å si noe offentlig, siden de da frykter at de ikke får hjelp, sier Tonje Havstad. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Vi krever et desentralisert lavterskeltilbud med individuell behandling, sier Henrikke Fosshaug.
– Aldersgrensene som de opererer med i dag – 16 år for hormoner og 18 for alle operasjoner – viser med all mulig tydelighet at Rikshospitalet ikke har kompetanse på det de driver med.

Selv måtte hun søke privat hjelp for sønnen sin da han var 14 år.
– Det var en livreddende operasjon. Etterpå fikk han det veldig bra; han ble seg selv igjen, forteller hun.

– Vi ble kastet ut av Rikshospitalet fordi vi fikk privat behandling. De koblet også inn barnevernet, uten at de klarte å forklare hvorfor det var nødvendig. Det er maktmennesker, dette. De er opptatt av å beholde monopolet sitt. Derfor må vi sprenge det.

RETT BEHANDLING I RETT TID

– Som sykepleier har jeg lært at du skal møte pasienten der han/hun er, sier Caroline Miljeteig, som kjenner til at enkelte pasienter har måttet vente i flere år på å få behandling.

– Har du fått en diagnose, så forventer du å få behandling innen kort tid. Det som skjer, er at mange pasienter i stedet opplever at de motarbeides. Jeg kjenner til et tilfelle der legen fortalte en 18 år gammel pasient, etter at hun var blitt satt på venteliste for operasjon, at en annen pasient hadde ombestemt seg på trikken, da vedkommende var på vei til operasjon.

FIKK HJELP HOS PRIVAT AKTØR: – Det var en livreddende operasjon. Etterpå fikk han det veldig bra; han ble seg selv igjen, forteller Henrikke Fosshaug. Hun er moren til en gutt som ble født som jente, og måtte søke privat hjelp for sønnen sin da han var 14 år. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Fosshaug forteller om en 15-åring hun kjenner. På sin første time på Rikshospitalet ble han spurt om han visste hva transseksualisme var. «Ja, det er jo liksom derfor jeg er her. Jeg ønsker testosteron-behandling», svarte han. «Vet du at det er 18-årsgrense for det?» spurte behandleren da. «Nei, det er 16», svarte gutten. «Det står i denne brosjyren som jeg fant på venteværelset».

– Jeg synes det er en historie som sier litt om hvilken kompetanse vi blir møtt med.
– Rikshospitalet sluttet å kastrere å transpersoner i 2016. Før var det eneste mulighet for å få innvilget operasjon, legger Havstad til.

– Derfor er det direkte frekt å trekke fertilitet inn debatten, sier Fosshaug, med henvisning til kronikken i Aftenposten.
– Rikshospitalet har også stilt seg i veien for dem som vil fryse ned kjønnsceller. Andre pasientgrupper får rutinemessig frosset ned kjønnsceller, men ikke transpersoner.

– Forstår du frykten for å gi behandling til mindreårige, i og med at en operasjon er irreversibel?

– Min sønn visste at han var gutt like siden han gikk i barnehagen. Andre er mer usikre – og oppdager ikke kjønnsidentiteten før de kommer i puberteten. Da går de i kjelleren så det dundrer.– Det handler om å gi rett behandling i rett tid til de unge menneskene, mener Havstad.
– Gjør du det, får du produktive samfunnsmedlemmer. Alternativet er å ikke gi behandling, og skyve folk ut i uførhet. Da kan du spørre hva som er best for nasjonens døtre.

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this