Felleskjøpet
KLAR FOR FIRE NYE ÅR: – Valget står mellom de rødgrønne, som ikke har fantasi til å drive offentlige tjenester bedre uten å øke skattene, og oss, som mener at vi kan levere bedre både på kvalitet og mengde uten å øke skattene, sier Erna Solberg.

– Det blir borgerlig flertall. Det vet jeg.

VALG 2017: De siste meningsmålingene tyder på at landet går mot et regjeringsskifte etter valget. Erna Solberg mener derimot at den eneste meningsmålingen som teller, er utfallet på valgdagen.

Det er bare noen dråper regn i luften idet undertegnede sammen med Bergensmagasinets fotograf spaserer i langsom marsjtakt opp gaten som har fått navn etter Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849). Han var en av «Bergen byes deputerede» til Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, der han møtte for flertallsgrupperingen Selvstendighetspartiet.

– Når dette intervjuet står på trykk, tror jeg meningsmålingene vil vise et borgerlig flertall. Eller, jeg tror ikke, jeg vet.

På toppen av gaten står den gamle stortingspolitikeren selv, i stivnet positur foran Bergen Museums hovedbygning, slik han har stått siden statuen av ham ble avduket 17. mai 1868. Like innenfor har det samlet seg en liten folkemengde.

MÅ KYSSE NOEN SJØLØVER

Bevæpnet politi er også på plass, og i et mikrosekund lurer jeg på om de er i ferd med å pågripe de frekke museumstyvene, som nylig brøt seg inn på Historisk museum og forsynte seg grovt av vår felles kulturarv. Rundt 300 gjenstander skal være borte, de eldste av dem inntil 2000 år gamle.

Men nei, politiet er der av en helt annen grunn, og det er vi også. Statsminister Erna Solberg er nemlig på besøk i hjembyen, og skal være gjestetaler på Universitetet i Bergens velkomstseremoni for nye studenter. Hun tok selv cand.mag.-graden sin her i 1986, med fagene sosiologi, sammenlignende politikk, statistikk og sosialøkonomi, samtidig som hun var forkvinne i daværende Bergen konservative studenterforening (nå Høyres studenter), og ble utnevnt til Universitetet i Bergens første «æresalumn» i 2014.

Det er derfor en statsminister i hjemmekjente omgivelser som tar imot oss inne på Godt Brød i Museumsbygningen. Hun erkjenner at det så langt har vært en slitsom innspurt på valgkampen.

– Det er ikke så mye hvert enkeltarrangement, som summen av mange dager med fullt program, sier hun.

– Og så må du vel kysse noen sjøløver underveis?

– Hehe. Jeg har jobbet på Akvariet, så det var litt derfor vi la valgkampåpningen dit. Poenget var også å snakke med de som har sommerjobb der. Det gjorde jeg også.

TROR PÅ BORGERLIG FLERTALL

– Har Norge fortsatt en borgerlig regjering etter 11. september?

– Det er veldig tett mellom blokkene nå, men når dette intervjuet står på trykk, tror jeg meningsmålingene vil vise et borgerlig flertall. Eller, jeg tror ikke, jeg vet.

– Det er en del uenighet på borgerlig side. Frp sier at de ikke vil være støtteparti til en regjering de ikke selv er en del av. Samtidig er det isfront mellom KrF og Frp, for så vidt også mellom Venstre og Frp. Er det fortsatt grunnlag for et samarbeid på borgerlig side?

– Slik er det når fire forskjellige partier går til valg på ulike saker. Valgkampen vil alltid ha mer fokus på det vi er uenige om. Men vi har fått til mye bra på disse fire årene, noe alle de fire borgerlige partiene kan være stolte av. Det er mitt grunnlag for videre arbeid. Vi bygger vei raskere og billigere, helsekøene går ned, og vi ser at elevene nå er på skolen, og at flere av dem gjennomfører.

Det siste bekreftes av tall fra Utdanningsdirektoratet, som viser at fraværet i den videregående skolen har gått ned med hele 40 prosent etter at fraværsgrensen ble innført i fjor. For å få karakter i et fag kan elevene nå ikke ha mer enn ti prosent udokumentert fravær.

– Hva med de som ønsker å ta kjøretimer i skoletiden? Burde ikke de fått gyldig fravær?

– Det er gratis utdanning i Norge, noe som betyr at vi investerer mye for at elevene skal være på skolen. For meg er det da helt uhørt å ta fri fra skolen fordi man skal ha kjøretime.

I HJEMMEVANTE OMGIVELSER: Erna Solberg tok cand.mag.-graden sin ved Universitetet i Bergen, samtidig som hun var forkvinne i daværende Bergen konservative studenterforening (nå Høyres studenter). Hun ble utnevnt til Universitetet i Bergens første «æresalumn» i 2014.

TO JOKERE

– Et borgerlig flertall ser ut til å være avhengig av at Venstre ikke faller under sperregrensen. Vil du oppfordre usikre velgere til å stemme Venstre?

– I den siste målingen jeg så lå Venstre over sperregrensen. Mitt råd er ellers at folk må stemme på det partiet de mener har riktig politikk. Dersom du vil ha Høyre-politikk, så må du stemme Høyre, og blir det ikke borgerlig flertall, så blir det ikke det.

– Vil partiene på høyresiden kunne bli enige om en felles plattform?

– Dersom det blir borgerlig flertall, må de fire partiene finne ut av hverandre. I dag samarbeider vi om politikken, med to partier i regjering og to på Stortinget. Jeg er sikker på at vi også denne gangen vil klare å finne en løsning.

– MDG kan fort bli en joker, med evne til å samarbeide med begge sider?

– Min oppfatning er at innholdet i politikken deres plasserer dem tydelig på venstresiden. Så vårt utgangspunkt er de fire borgerlige partiene.

– KrF kan vel også bli en joker, i og med Støres frieri til dem?

– Det virker som om Ap har roet ned flørten nå, og funnet tilbake til det rødgrønne alternativet, etter at de fikk meningsmålinger som viste at de tapte velgere til SV på den.

SKEPTISK TIL STORKOALISJON

– Hadde det vært mulig med en storkoalisjon i Norge, med en regjering bestående av Ap og Høyre?

– Nei. Høyre og Ap representerer de to hovedalternativene i norsk politikk. Det er derfor unaturlig å tenke at de kan sitte i regjering sammen.

– Merkel fikk det til i Tyskland?

– Ja, men utfordringen der var at det var vanskelig å danne regjering.

Forbundskansler Angela Merkel har faktisk ledet to koalisjonsregjeringer mellom hennes eget CDU/CSU (kristendemokratene, tilsvarer det norske Høyre) og SPD (sosialdemokratene, tilsvarer norske Ap).

– Sist var det fordi SPD hadde tapt valget, men CDU/CSU manglet litt på rent flertall. Det var også vanskelig å finne noen andre å samarbeide med, siden partiet hennes representerer hele den borgerlige siden i Tyskland.

JOBB NR. 1

– Hvilke saker er de viktigste for Høyre i dette valget?

– Jobb nr. 1 er å skape nye jobber. Norge må omstille seg, vi trenger flere ben å stå på.

– På grunn av krisen i oljenæringen?

– Den har fremskutt dette. Oljenæringen har vært den store dynamoen, og kommer fortsatt til å vøre en stor næring, men det er ikke der veksten kommer. Den tror jeg vi kommer til å se innen alt annet du kan gjøre på havet. Innen privat sektor trenger vi først og fremst bedrifter som betaler skatt til det norske samfunnet.

– Samtidig er dere et parti som går inn for å redusere skattenivået?

– Arbeiderpartiets leder var overtent. Jeg tror ikke at det var bevisst, han var bare veldig giret.

– Ja, blant annet for de nye jobbene. Vi må ha lavere beskatning av grunderbedrifter for at de skal kunne ha kapital til å bygge opp arbeidsplasser. Nå ser vi en ny optimisme i norsk økonomi, noe som gjør det ekstra viktig å ikke øke skattene.

– Bort sett fra det med redusert skattenivå, så høres du nå ut som en Ap-politiker. «Arbeid til alle er jobb nr. 1» er årets mantra fra den kanten?

– Ja, men problemet er du må ha en politikk for å kunne gjøre det. Jeg mener at Arbeiderpartiets politikk tvertimot motvirker til at det skapes nye jobber. De skryter av de skapte mange nye jobber i perioden fra 2004 og frem til finanskrisen i 2008. Det er riktig at det var en veldig vekst da, en vekst som også tok seg opp igjen to år senere. Men nettoveksten bestod stort sett av arbeidsinnvandrere fra Polen, Litauen og innleide selskaper fra hele Europa.

Etter Solbergs mening trengs det mye mer aktive tiltak for at folk utenfor arbeidslivet skal komme tilbake.
– Noe av det viktigste vil være å senke terskelen for bruk av midlertidig ansatte, slik at flere kan få vist seg frem for arbeidsgiver.

VANT FOLKET

Bergensmagasinets fotograf har til nå sittet tålmodig og hørt på.
– Kan jeg stille et spørsmål? sier han, og forteller at han fikk med seg partilederdebatten på tv.

– Hvilken betydning tror du slike debatter har for utfallet av valget? spør han.

– Hovedtyngden av de som så debatten er i aldersgruppen 55+. De fleste av disse har nok allerede bestemt seg, svarer Solberg.

– Støre avbrøt deg en rekke ganger. Hva synes du om det? følger han opp.

– Arbeiderpartiets leder var overtent. Jeg tror ikke at det var bevisst, han var bare veldig giret. Ungdommer og journalister synes slikt er morsomt, men jeg har lært at folk ikke liker det. Det oppfattes som arrogant og irriterende.

– Enkelte politikere er veldig ordrike, slik at det kan være nødvendig å bryte dem av, foreslår jeg.

– Ja, men da bør programlederen ta ansvar for å stoppe dem. Det gjorde de også.

– Hvordan vil du oppsummere partilederdebatten?

– Det var en grei debatt. Vi vant folket, ser jeg. Spørsmålet nå er hvem som vinner folket 11. september.

VALGSERIE I BERGENSMAGASINET

 

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this