Street dance, kajakkpadling, klatring, sykling, båtføring, svømming, intervaller og boksing. Det skal godt gjøres å holde tritt med 20 år gamle Marie Strand.
Høsten 2015 ble Marie medlem av SATS Elixia på Nesttun. Hennes mor, Eli Strand, var allerede medlem, og spurte på senteret om en personlig trener kunne tenke seg å trene hennes datter.
– Marie hadde drevet med klatring i ti år, og ville prøve noe nytt. Preben Juvik hadde ingen tidligere erfaring med å trene ungdom med Downs, men ville gjerne trene med Marie, og de to har det veldig gøy i lag, sier Eli.
Når trening blir en lek
Preben har vært personlig trener i fem år, og har 30 forskjellige kunder i uken. Preben forteller at det er timene med Marie han selv får mest trening i.
– Det er sammen med Marie at jeg beveger meg mest, og at treningen blir til en lek. Vi gjør mange av øvelsene sammen, og boksing er noe av det gøyeste vi gjør. Den største fremgangen for Marie er i koordinasjonstrening. Og å danse kan vi andre bare glemme når Marie er her, hun danser bedre enn noen av oss! smiler Preben.
Sang og dans betyr mye for Marie. Høsten 2016 reiste hun på Manger Folkehøyskole for et år, hvor hun går linjen for bolig, musikk og fritid.
– Jeg liker å synge, og har karaokemaskin. Musikken jeg liker best, er nok street dance og Justin Bieber, sier Marie.
Som ungdom flest
Like ved folkehøyskolen har familien til Marie hytte. At Marie i bunn og grunn er som ungdom flest, har Eli et bokstavelig talt vaskeekte eksempel på.
– Jeg gleder meg veldig til mai, når jeg er tilbake og kan begynne å trene fast her igjen.
– På folkehøyskolen har Marie lært å vaske sitt eget tøy, men siden hytten vår er så nær, er det fort gjort at hun heller forsøker seg på å overlevere tøyet til sin mor, ler Eli.
Mens Marie er på Folkehøyskolen, blir det litt langt til Preben og treningsstudioet.
– Jeg gleder meg veldig til mai, når jeg er tilbake og kan begynne å trene fast her igjen, sier Marie.
– Det er lite fysisk aktivitet for henne å delta i på folkehøyskolen, så hun har med seg et treningsprogram fra Preben som hun kan trene alene med om kvelden. I sommerferien fikk vi også et øvelsesprogram med oss fra Preben når vi skulle på ferie til California, sier Eli.
Mer selvstendig
Marie husker de første gangene hun kom til senteret for å trene sammen med Preben.
– Jeg var litt nervøs i starten, men fant ut at det gikk greit. Jeg er blitt mer selvstendig, og det hender jeg gjør ting på egenhånd, som å ta meg en joggetur, sier Marie.
– Det tok bare noen uker før det var mye smil og latter. Jeg er imponert over hvor aktiv og flink hun er, sier Preben.
Gjennom treningen hos SATS Elixia opplever Marie at hun er blitt i bedre form og har fått mer utholdenhet, at hun har fått mye bedre koordinasjon, at hun kan konsentrere seg mer, og at hun har fått større selvtillit.
– Det tok ikke lang tid før Marie ble seg selv, og nå kjenner hun alle på huset, og slipper rett inn i studio når hun kommer fordi alle i resepsjonen kjenner henne, smiler Preben.
– Marie er veldig selvstendig, og det er også veldig viktig når hun skal være her, fordi Preben kan fortelle henne hva hun skal gjøre, og så må hun løse oppgaven selv. Det er «learning by doing», sier Eli.
Marie er også glad i aktiviteter både i og på vann. Til 18-årsdagen fikk hun en 10 fots båt med 9,9 hesters påhengsmotor, som hun i følge med en voksen kjører selv på vannet ved hytten. Hun liker også å padle i kajakk. På folkehøyskolen svømmer hun én gang i uken.
– Hun er ikke redd når hun bader i sjøen, og hopper uti om det er 15 grader, det er ikke noe problem, sier Eli.
– Ja, jeg måtte jo det, pappa hadde mistet brillene sine i vannet, og noen måtte jo ned og hente dem, kommenterer Marie greit.
Må få flere tilbud
Maries mor har alltid stått på for at datteren skal ha de samme mulighetene til å utfolde seg og bli med på opplevelser som andre. Hun ønsker at kommunen, skoler og sportslag må bli flinkere til å tilpasse aktiviteter og inkludere barn og ungdom med forskjellige utfordringer.
– Mange foreldre vet ikke om de få tilbudene som finnes, siden man ikke får så mye informasjon fra idrettslag eller kommune. Når man må finne ut av alt selv og bruke mye energi på å få ting til, så kan det føles som at disse barna og ungdommene på en måte ekskluderes. Vi har stått på for at Marie ikke skal ha det slik, og de to søstrene til Marie har også vært veldig flinke til å ta henne med, sier Eli.
Marie sin søster jobber på en Rema 1000-butikk, og via henne har Marie fått anledning til å jobbe på butikken ved siden av skole og trening. I julen, da hun var en tur hjemom fra folkehøyskolen, var hun også med som julehjelp. Etter folkehøyskolen skal Marie begynne i fast jobb i denne butikken.
– Marie er flink til å jobbe, og får hele tiden skryt av både ansatte og kunder, sier Eli.
– Det er positivt at hun via arbeid og trening får andre mennesker å forholde seg til, og selv om man ligger litt etter de andre, så er det ingen hindring for at ikke man kan gjøre det samme, det gjelder bare å tilrettelegge. Marie spilte håndball i noen år, men sluttet fordi hun følte seg ekskludert, sier Eli.
– Her på senteret jobber vi mye med koordinasjonstrening, og hun er flink med både håndball og softball, sier Preben.
Viktig med riktig støttekontakt
Når det gjelder støttekontakter, har moren lett etter kandidater som kan passe hennes datter.
– Kommunen er behjelpelige, men det er viktig å finne noen som kan imøtekomme Maries behov og interesser. For folk er forskjellige, og gledes av ulike ting. Og ettersom Marie må betale for aktivitetene sine, er det kjekt at hun får gjøre det hun selv liker, sier Eli
– Hvis man er glad i å gå turer i fjellet eller drive andre aktiviteter, så bør man få en støttekontakt, eller rett og slett en treningskontakt, som også er det, og ikke en som helst vil gå på kafé.
Nå drømmer Marie om å flytte inn i egen bolig.
– Men den må være nær Bybanen, og jobben, slik at jeg også kan sykle dit, sier den aktive jenten fra Fana.
