Hotspring Høstkupp
IKKE ALLE PASSER INN: – Alle har behov for å få en mestringsfølelse, og trigge de tingene vi ikke gjør til dagen, og det er det vi tilbyr i Øygarden. Og det er ikke opplagt at alle barn og ungdom passer inn i den organiserte idretten, sier Robin Dale Oen.

– Du har to valg i livet

Brødrene Robin og Alexander Dale Oen hadde én leveregel med alt de gjorde. Robin følger fremdeles regelen når brødrenes drøm utvikles og The Dale Oen Experience vekker internasjonal interesse.

Alexander sa allerede som syvåring at han skulle bli verdensmester. Og det ble han. Fem år etter hans død jobber Robin Dale Oen nesten døgnet rundt for å fullføre brødrenes felles drøm om å skape en arena hvor barn og ungdom blir sett. Og for å hedre lillebrorens minne.

– Husk hvor du kommer fra og husk hvorfor du gjør det. Det er den indre motivasjonen som gjør at du har kommet så langt.

Det har snart gått ett år siden Robin Dale Oen fikk Ildsjelprisen under Bergen Awards i regi av Bergensmagasinet. Vi har lenge hatt lyst til å møte ham. I november fikk vi det endelig til, innimellom et møte med Fjell kommune og et foredrag på en skole.

Robin har sluttet å telle timer; jobben med The Dale Oen Experience tar nesten all tiden hans, og 37-åringen innrømmer at det har vært tider der han har tenkt på å slutte.

– Men det ville være å gi opp. Og det kan jeg ikke, sier han.

FAMILIERÅD

Han glemmer aldri morgenen familien bestemte seg for å gjøre alvor av brødrenes drøm.
– Alex og jeg hadde tenkt på det en stund, og vi snakket om dette før han døde. Vi ønsket å lansere ideen etter OL. Så får vi den telefonoppringningen om at han er død.

På det tidspunktet sitter familien sammen og mange spørsmål melder seg.
– Vi streifer blant annet innom det meningsløse i at Alex plutselig ikke er her, og hva som egentlig er meningen med livet. I et familieråd den samme morgenen bestemmer vi oss for å gjennomføre det; The Dale Oen Experience skal settes ut i livet.

Å LÆRE SAMARBEID: – Her får barna forhåpentligvis et innblikk i hva forskning i praksis kan bety, samtidig som de også skal lære å samarbeide og å mestre nye situasjoner, sier Vibeke Dale Oen, som fra i år er fast ansatt i The Dale Oen Experience.

– Vibekes bror fikk kreft og gikk bort noen år tidligere. Når sånt skjer leter man kanskje enda mer etter mening. Og nå sier ikke jeg at det å gå til en vanlig jobb hver dag ikke gir mening, men for oss har det handlet om å gjøre noe som er større enn oss selv, forteller Robin Dale Oen.

– Det er ikke en dag som ikke begynner klokken fem om morgenen, og vi holder gjerne på til to om natten.

– Hvor er vi om 50 år? Det er det det handler om, legger han til.
– Så det startet med oss, Alex og meg, og konen min Vibeke, mine foreldre og generalsekretær i Svømmeforbundet, Bjørn Soleng, som hjalp oss med å rigge det som skulle bli The Dale Oen Experience.

Robin ante ikke hva som ventet ham.
– Man må begynne et sted. Men det er vanvittig mye jobb. Folk har ikke en ide om hvor mye det er å sette seg inn i. Alt som skal gjøres. Det er ikke en dag som ikke begynner klokken fem om morgenen, og vi holder gjerne på til to om natten.

– Det er det kanskje mange som gjør, men vi har snakket en del om dette hjemme, og jeg hadde ikke gjort det igjen. Joda, sier de, det hadde du. Men jeg vet ikke. Det blir en livsstil også, og det går ikke an å telle timer eller bry seg om hvilken dag det er, om det er lørdag eller søndag, du må være dedikert for å få de resultatene som du ønsker.

– Som idrettsmann er du vant til å tenke på hvordan vi kan bli bedre, hvordan kan vi bli større, hvordan kan vi bli enda mer effektiv? Og så lærer vi mens vi holder på.

MESTRING

Grunntanken er at de skal gi ungdommer en opplevelse og mestring gjennom naturbaserte aktiviteter og forskning.
– Det er det som er grunnsteinen, sier Robin.

– Alle har behov for å få en mestringsfølelse, og trigge de tingene vi ikke gjør til dagen, og det er det vi tilbyr i Øygarden. Og det er ikke opplagt at alle barn og ungdom passer inn i den organiserte idretten. Akkurat hva du trenger er individuelt.

– Det begynte utrolig enkelt med at vi hadde en tur til Hardangervidda med noen ungdommer. Så reiste vi til Femund, vi hadde et skoleprosjekt med Øygarden kommune, og så kjøpte vi Dale Oen-senteret.

Senere har det blitt Youexplore-fag i Fjell kommune, som er anerkjente utenfor landegrensene, og konferansene som Oen arrangerer. I mai ble forskningsskipet

Youexplore døpt av Norges klima og miljøminister, Vidar Helgesen. Oen-stiftelsen reiser til andre land og knytter kontakter, noe som gjør at ungdommer fra Russland, Kina og USA har kommet til Øygarden.
– Vi er blitt mye større enn det som var tanken, erkjenner Oen.

UTFORDRINGER: Hos Dale Oen får barna nye utfordringer, og blir satt på prøve under trygge forhold. Her er det Maxmilliam André Harkestad som får prøvd seg opp en fjellside. (Foto: Francisco Munoz)

Han kunne valgt seg en gymsal da han inviterte til Youexperience convention for første gang i fjor, hvor skolene skulle presentere fagene og prosjektene sine, men gikk for Grieghallen. Det ble det største arrangementet i Bergens storstue noensinne.

Når Dale Oen på ny inviterer til konferanse i Grieghallen, er plast i havet og fornybar energi tema.

– Vi følte veldig på at vi trengte flere bein å stå på, og konferansen i Grieghallen er et slikt bein, sier Oen, som hele tiden har en rød tråd i alt han snakker om og jobber for: Skape opplevelser, og la ungdommene kjenne mestring og utvikle selvtillit. Enten det er på Dale Oen-senteret, gjennom fagene som stiftelsen har laget i klasserommene på skolen, eller gjennom presentasjon av prosjektene i Grieghallen, og gjennom å skape samarbeid lokalt og internasjonalt.

DRØMMER OM NYTT SENTER

– Hva er det neste store målet?

– Vi har en drøm om et nytt senter, med fire ganger så stor kapasitet som det vi har i dag, og vi håper det skal ligge i Øygarden. Her vil vi kunne tilrettelegge enda bedre for ungdommene som kommer, både norske og utenlandske, og det vil forhåpentligvis bli en arena hvor ungdom kan møtes og samarbeide om teknologi og forskning.

– Vi har en drøm om et nytt senter, med fire ganger så stor kapasitet som det vi har i dag, og vi håper det skal ligge i Øygarden.

– Den uken i februar da norske politikere ble nektet innreise til Russland, så hadde vi en busslast med russiske ungdommer som kom til oss på en konferanse på Herdlevær ute i Øygarden i fire dager, sammen med amerikanske ungdommer. Og det er litt den måten vi tenker på, og som gjør at vi forhåpentligvis lykkes til slutt.

Hans kone, Vibeke, ble i august ansatt i en hundre prosent stilling. Selv jobber han som tillitsvalgt i forsvaret. Vibeke sørger for strukturen og er grunnsteinen i aktivitetene til senteret, og alt de holder på med. Robin er visjonæren, som tør å bare si at sånn gjør vi, og så gjør de det.

– Vi et godt styre, som hjelper til bak der og pusher. Det er viktig. Og så tror jeg man må tørre å slå ned noen vegger. Hvis man skal samle internasjonale ungdommer ute i Øygarden, må man kanskje våge å tenke litt annerledes.

– Hva opplever du at de tenner de på når du er ute og reiser og forteller om stiftelsen?

– De liker måten vi tenker på. Vi tror på hele mennesket. Vi er sammensatte, og vi har flere talenter, men det jeg opplever som en utfordring i skoler, er at det er noen få talenter som verdsettes mer enn andre og som du får karakter på. Og enten er du en vinner eller så er du en taper, og for meg handler det om så mye mer enn det.

– Noen er flinke til å skrive, andre er flinke til å bygge ting. Noen er flinke til å bygge broer mellom mennesker, og setter du alle disse sammen, så får du et veldig godt lag. Og dette tankesettet opplever vi at de liker når vi er ute og reiser og møter folk i andre land.

– Men så skal det også sies at da jeg kom til Fjell kommune og hadde møte med skoleetaten, tente de med en gang, og sa: Klart det må være sånn, og skolefagene er blitt en kjempesuksess. Vi har undervisning i skolen hver uke, forteller Dale Oen.

Og da handler det om teknologifaget, om forskning og friluftsliv, og Dale Oen bygger alt rundt temaet plast i havet og fornybar energi.

Fagene består av masse teori, men også mange praktiske oppgaver. Elevene får dra ut og sette opp forskningscamper, og sette teorien ut i praksis.

DRIVKRAFTEN

– Hvordan var du på skolen?

–  Alex og jeg er oppvokst i en praktisk familie, og når du er toppidrettsutøver og alltid jager etter det ultimate, og hele tiden er opptatt av forbedringspotensialet og vil se hvor langt man kan nå, så blir man veldig oppslukt av det. Noe som kanskje går utover andre ting.

– Til og med han med hettegenser, som ligger med hodet på pulten i timen, fortjener en sjanse. Alle har noe å bidra med, dersom de blir sett, hørt og får en mulighet.

– Målet var ikke OL-gullet, det er mye større enn det. Det handler om hvor vi er om femti år, når jeg ligger i graven, hvor er vi da? Det er det som er drivkraften. Å se de glade ungdommene, å se at de mestrer ting som et lag, ikke bare at de får seks på matteeksamen, men at de ser at vi som lag er avhengig av hverandre, og at vi sammen leverer et resultat.

– Alle er ikke laget for å være direktør i Statoil. Noen skal bli håndverkere, andre skal bli sykepleiere, og vi er avhengig av alle. Jeg ønsker ikke å henge ut skolen, jeg tror alle gjør så godt de kan, men jeg ser utfordringer med at skolen er litt satt, mens vi er veldig dynamisk, men det gjør meg bare enda mer skjerpet, sier Oen.

Han vet at mange lærere synes det er tøft å få med seg alle elevene; ikke alle er like motiverte. Men han mener det er håp for alle.

– Det er utrolig mange interessante ungdommer der ute. Til og med han med hettegenser, som ligger med hodet på pulten i timen. Alle har noe å bidra med, dersom de blir sett, hørt og får en mulighet. Men de har en «drive» på andre områder som er verd å se, og jeg tror lærerne prøver på det, men kanskje vi må være flere som prøver på det, for det er ikke alltid så enkelt.

– Kan du si litt mer om hvordan du var som elev?

– Jeg var opptatt av idrett og praktiske ting. Altså, eg var ikkje domskolten på skulen, sier han, og ser på meg.

– Men jeg var ikke blant dem som gjorde mest på skolen heller. Jeg angrer kanskje litt på at jeg ikke la ned mer innsats, men det brennende engasjementet vi hadde, og den drømmen vi hadde om å bli en så god idrettsutøver som mulig, overskygget det.

EG E’ STRIL

– Du er opptatt av hvor du kommer fra?

– Det har vi alltid vært. Man må aldri glemme hvor man kommer fra; vi er stolte av å være striler. Alex sa jo det også, hvis noen sa at han var fra Bergen, da korrigerte han vedkommende og påpekte at han var en stril fra Øygarden. Men noen ganger blir dette satt på prøve, og da gjelder det å plante beina godt ned på bakken igjen.

– Men hvorfor valgte dere svømming? Det var jo ikke basseng der ute i Øygarden?

– Vi flyttet på hybel da vi var femten.

– For å komme nærmere basseng?

– Ja. Vi ville dette veldig sterkt. Dersom troen er sterk nok, kan den flytte fjell. Det tror jeg på.

– Før det kjørte mor og far dere?

– De kjørte oss til byen hver dag og hentet oss, ja. Vi skylder dem mye. Alt de ofret for at vi skulle få utfolde oss på den måten som vi ville. Vi er privilegerte som er oppvokst med slike foreldre.

– Vi får aldri Alex tilbake, men kanskje kan vi hjelpe noen ungdommer som ikke har det bra.

– Og så tror jeg det ligger litt i strilementaliteten, dette med å ikke gi opp. Du setter deg et mål, og så går du for det. Ofte når jeg holder et foredrag leser jeg et stykke om strilene, fordi det sier noe om hva slags typer vi er, og vi er stolte av opphavet, hvem vi er, hvor vi kommer fra, og at vi har nettopp den mentalitet som handler om at vi aldri gir opp. Og det er kanskje litt av grunnen til at vi fortsatt kjører på.

– Har du noen gang vurdert å gi opp?

– Altså, tanker har vel alle. Det er mye jobb, og du kjører deg ganske langt ned i perioder. Men noen ganger er saken større enn deg sjøl. Det er viktig å huske. Med en indre motivasjon så tillater du mye. Og det er ikke mye ytre motivasjon når man jobber med dette.

– Er din bror også med i tankene?

– Ja, absolutt. Vi er jo også veldig privilegerte for at så mange husker Alexander, over hele verden. Det er unikt. De fleste blir ikke husket så lenge, så vi er veldig ydmyke når det gjelder akkurat dette. Alex er med i bildet hele tiden. Men det viktigste nå er å gjøre noe bra for ungdommen; vi får aldri Alex tilbake, men kanskje kan vi hjelpe noen ungdommer som ikke har det bra.

SORGEN

– Hjelper arbeidet i sorgprosessen?

– Kanskje. Foreldrene mine har i hvert fall fått være mye barnevakt.

– Jo, men hjelper det deg?

– Ja, men det som er hyggelig er at ungdommer får en opplevelse, og kjenner mestringsfølelsen. Vi gjør ikke dette for å komme i avisen eller på tv, og vi sier ikke ja til alle forespørsler. Dette handler kun om å gjøre en forskjell. Det er utrolig viktig å å huske.

– Husk hvor du kommer fra og husk hvorfor du gjør det. Den er den indre motivasjonen som gjør at du er kommet så langt. Men så er det selvsagt gøy å lykkes, fylle Grieghallen, fylle senteret vårt, seile med ungdommer på Svalbard; det gir energi.

– Det er akkurat som når du står der på seierspallen og mottar medalje. Den dagen blir du sett. Men det er ingen som snakker om de andre 364 dagene hvor du sliter ræven av deg. De er de dagene det er viktig å ha fokus og huske hvem du er og hva du jobber for. Veien er viktig, og som sagt: Der vi kommer fra, gir vi ikke opp. Gir du opp så har du tapt. Og det er kanskje det som gjør at vi fortsetter å nå ut til så mange som vi gjør.

– Du har to valg i livet: Enten gjør du det, eller så gjør du det ikke. Sånn har vi alltid hatt det: Enten står du opp om morgenen og går på trening, eller så gjør du det ikke. Det er fundamentet.

– Hva gjør du når du skal koble av?

– Jeg er svømmetrener for mine egne unger. Det er avkoblende. Jeg liker å seile, selv om båten ikke har vært på sjøen på en stund. Men jeg trives veldig godt, og da blir dette mer en livsstil enn en jobb. Har du en jobb der du teller timer, så har du feil jobb.

– Du har vært og er kanskje fremdeles midt i en sorgprosess; har du endret deg underveis?

– Jeg har bare jobbet med dette i fem år. Og jeg vasker ikke drakter. Jeg synes ikke jeg kan defineres som en ildsjel.

– At Alex er borte får vi ikke gjort noe med. Å miste ham er blitt en naturlig del av reisen, og derfor er det ikke noe problem å snakke om. Men før var jeg kanskje annerledes på scenen enn privat. Jeg måtte liksom skru på en bryter i en periode. Nå har jeg i større grad innfunnet meg med at det er sånn det er. Og når det gjelder jobben, er det kun mitt valg. Jeg kan stoppe i morgen om jeg vil, vi har ingen å skylde på, kun folk å takke.

– Hvor mange barn har deltatt på The Dale Oen Experience?

– Vi har hatt inne 55.000 ungdommer siden vi startet. Det er mange fra Vestlandet selvsagt, men vi har besøk fra fra hele landet, og som nevnt tidligere har vi hatt besøk av russere, kinesere og amerikanere. Nå er det utrolig gøy å se at folk går med Dale Oen-pannebånd og refleks med vår logo. Det betyr at de setter pris på det vi gjør, og det tar vi ikke for gitt.

– I talen din under Bergen Awards i februar sa du at du ikke føler deg som en ildsjel?

– Jeg forbinder ordet ildsjel med folk som har ansvar for et fotballag eller håndballag hele livet, en som er godt opp i årene og har jobbet hele livet. Jeg har bare jobbet med dette i fem år. Og jeg vasker ikke drakter. Jeg synes ikke jeg kan defineres som en ildsjel.

Dale Oens andre Youexplore Convention arrangeres i Grieghallen 7. februar.

FULLFØRER DRØMMEN: – At Alex er borte får vi ikke gjort noe med. Å miste ham er blitt en naturlig del av reisen, og derfor er det ikke noe problem å snakke om, sier Robin Dale Oen. Nå fullfører han brødrenes drøm om å gi alle barn og ungdom en sjanse til å bli sett og føle mestring.

FAKTA

Robin Dale Oen  

  • Norsk svømmer, født 14. april 1980.
  • Han er eldre bror til Alexander Dale Oen, og representerer klubben Vestkantsvømmerne.
  • I 2004 satte han norgesrekorden på 50 meter fri med tiden 23,10, og i 2003 satte han norgesrekord på 50 meter fri i kortbane, med tiden 22,34, men disse rekordene er i dag slått.
  • Han har også innehatt norgesrekorden på 4×50 meter medley stafett med Vestkantsvømmerne, med tiden 1.39,76.

Alexander Dale Oen

  • Alexander Dale Oen (foto: Helgi Halldórsson)

    Robins lillebror, født 21. mai 1985.

  • Han døde av hjertestans 30. april 2012 på samling med svømmelandslaget i Flagstaff i Arizona i USA, 26 år gammel.
  • Alexander representerte klubbene Vestkantsvømmerne og Bærumsvømmerne.
  • Han var verdensmester, europamester og ble Norges første OL-medaljevinner i svømming da han tok sølv under sommer-OL i Beijing i 2008.
  • Alexander vant åtte kongepokaler.

The Dale Oen Experience

  • En ideell organisasjon ledet av Robin Dale Oen som legger til rette for opplevelser og mestring blant barn og ungdom mellom 8 og 18 år, og med alle bakgrunner.
  • Dette gjøres gjennom turer, ekspedisjoner og andre aktiviteter i lange fjorder og på høye fjell.
  • Det er i naturen man blir kjent med hvem man er og hvem man ønsker å være, og det er med mestringen man opplever at alt er mulig.
  • Alle turer og aktiviteter finansieres av organisasjonens samarbeidspartnere og gjennom gaver fra bedrifter og privatpersoner som deler Alexander og Robins visjon.
  • Mer informasjon: youexplore.no, daleoensenteret.no og daleoen.com.
Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this