Hotspring 30 – 50%
TO SIDER AV SAMME MYNTEN: – Både mat og musikk handler om tradisjonsforvaltning. Innen musikken må du kunne vise en forståelse for musikkhistorien, mens en seriøs restaurant må ha forståelse både for råvarer og matkultur, sier Fredrik Saroea.

Svart er det nye rødt

– Vi måtte ha en forandring, uten at det ble noe helt nytt, sier Fredrik Saroea om Datarock, som har byttet farge på de ikoniske røde draktene i forbindelse med det nye albumet. Og snart åpner han enda en restaurant sammen med Christopher Haatuft.

– Hei besta, så fin stemme du har; jeg formelig ser det sjalet velte seg rundt skuldrene dine, sier Fredrik Saroea; henvendt til mobiltelefonen. Han avslutter med et løfte om å ringe tilbake senere, og ser på meg. – Beklager, jeg bare måtte svare, sier han. Så ringer det igjen.

Et intervju med Datarock-vokalisten inneholder mange slike avbrytelser. Telefonen ringer hele tiden, enten det er familiemedlemmer som vil snakke med ham, oppdateringer om den kommende Datarock-platen, eller detaljer i planleggingen av den nye restauranten Hoggorm som krever hurtige avgjørelser.

Og Fredrik selv? Han er vennligheten selv. Ja, han er travel, og det virker som om det blåser en vind rundt hodet hans hele tiden. Men han er også fokusert, gir lange svar på det meste jeg spør om, og mister aldri tråden til tross for mange avbrytelser underveis i intervjuet.

LYSVERKETS PØNKETE LILLESØSTER

Det nye serveringsstedet har adresse Nygårdsgaten 27, og skal drives i forlengelsen av Lysverket sammen med kokk og medeier Christopher Haatuft. Konseptet blir naturvin og pizza.

– Det skal bli den pønkete lillesøsteren til Lysverket, som noen engang sa, sier Saroea, som ser restaurantdriften som en naturlig videreføring av musikkarrieren.

– Jeg var musikkansvarlig på Landmark i perioden 2002-2007, samtidig som jeg studerte kunsthistorie. Det ble mye noise og elektronisk musikk, i samarbeid med Ny musikk, Borealis, Beyond the Gates og Vestnorsk Jazzsenter. Lysverket ble til i forlengelsen av alt dette, forklarer han.
Hoggorm skal basere seg mer på tiden da han begynte å henge i Bergen Sentrum tidlig på 90-tallet.

– Var du og Christopher barndomsvenner?

– Nei, Christopher er fra Fana, mens jeg er fra Askøy. Jeg kommer fra trash metal og skate-miljøet, mens han kommer fra punkmiljøet, som på en måte kommer fra samme nabolag: den innendørs skateparken Session i Lyder Sagens gate, pønkernes hus («Huset»), og alt fra Garage og Hulen til Kardemommehuset, skatesjappene (kombinert med tegneserier på Comix), platebutikken Apollon, og veganerrestauranten Den Gode Klode (der Marg & Bein ligger nå, journ. komm.) som mange av oss jobbet på. Så vi traff ofte på hverandre, helt fra ungdomstiden.

Mikal Telles første platesjappe, Primitive Records, lå like ved, det samme gjorde kaffebaren Dromedar, som ble startet av Saroeas kompiser fra gymnaset, og der søsteren hans var daglig leder der i mange år.

MATKULTUR OG MUSIKK

– Tanken med Hoggorm er litt å mimre tilbake til den tiden da ikke Deli de Luca lå på hvert hjørne. Vi kommer til å servere pizza, småretter og naturvin.

Dette er vin som er fremstilt etter økologiske prinsipper, uten bruk av giftige sprøytemidler og kunstgjødsel, ingen tilsetninger, og fermentering kun ved bruk av druenes egen naturgjær.

– Folk koser seg veldig med naturvin, det er blitt et globalt fenomen som minner litt om musikalske subkulturer.

– Naturvin er ikke en snobbete kultur; egentlig er det bare druejuice med alkohol. Slik sett er det mer en vinkultur for folk som er glad i øl. Og siden den ikke er så dyr, drikker man gjerne litt mer. Folk koser seg veldig med naturvin, det er blitt et globalt fenomen som minner litt om musikalske subkulturer.

– Er det en forbindelse der, mellom musikk og god mat og drikke?

– Ja, det er mange likhetstrekk der. Sosialt så er det ikke så stor forskjell på en kveld på Lysverket eller en konsert med et band, bort sett fra at «konsertene» på Lysverket varer i 6-7 timer. Alt skal stemme; lyset må være riktig, og måten du bygger opp kvelden på. Du begynner gjerne med en drink i baren, la oss kalle det introlåten, og fortsetter med enten kanapeer, en hovedrett eller en åtteretters, sier han.

– Underveis må du kjenne på om du skal snakke mellom «låtene», eller bare la folk få være i fred, og gjøre seg egne tanker. Det handler om kommunikasjon og formidling. Servitørenes evne til å formidle entusiasme og forståelse for det som blir servert har alt å si. Du kan enten spille en konsert der du står rett opp og ned, eller du kan by på deg selv. Det går på storytelling og showmanship.

Saroea mener at både mat og musikk handler om tradisjonsforvaltning. Innen musikken må du kunne vise en forståelse for musikkhistorien, mens en seriøs restaurant må ha forståelse både for råvarer og matkultur.

TILBAKE TIL RØTTENE

– På Lysverket har vi et ekstremt råvarefokus, i nært samarbeid med leverandørene, men vi er også svært opptatt av hvilken musikk som spilles. Da vi startet Lysverket, hadde vi nattklubb på torsdager, fredager og lørdager, med mange av byens beste DJer, sier han, og regner opp Espen Horne, Slick Shoota, Teddy Touch (Thomas Knudsen) og Drippin (Erik Spanne).

– Vi holdt på med dette i tre år. Nå er det mest jeg som velger musikken. Men ja, det er mange likhetstrekk, men ikke nok, så jeg måtte lage ny plate, sier han.
– Jeg tror at prosessene med å lage Lysverket og Hoggorm har vært med å påvirke det at vi nå går tilbake til den originale Datarock-gjengen.

UTE MED NYTT DATAROCK-ALBUM: Bandet har funnet tilbake til den gamle Datarock-gjengen, men har byttet farge til svart på de ikoniske røde grilldressene. (Foto: Bent Rene Synnevåg)

Det nye albumet har fått tittelen Face the Brutality, og er produsert av Yngve Sætre. Bandet består nå av Fredrik Saroea (gitar), Ketil Mosnes (bass), Stig Narve Brunstad (tangenter, perkusjon) og Øyvind Solheim (trommer), og med «assosiert medlem» Kjetil Møster på saksofon, perkusjon og tangenter/elektronikk.

– Vi elsker Daft Punk.

Ungdomskulen-trommeslager Øyvind Solheim var med da Datarock reiste rundt i verden i 2006, men ble avløst i perioden 2008-2014 av Tarjei Strøm.

Stig Narve Brunstad har også historie med bandet, og var blant annet med da Datarock var på forsiden av NME i 2006 (dette var for øvrig samme år som NME kåret Datarocks debutplate til årets 36. beste plate – foran både Beck og Bob Dylan. «An album of pure mashed-up guitartronic genius» lød dommen). Når det gjelder Kjetil Møster, så spilte han keyboard for bandet i peroden 2007-2016.

LES OGSÅ: Let’s dance (plateanmeldelse)

– Kjetil er et musikalsk unikum, med utrolig fin rytmisk forståelse. Han har vært en fantastisk ressurs for oss på alle måter. Dessuten er han bedre på saksofon enn Stig. Han har en fin solo på Invitation to Love fra den nye platen, en låt som er oppkalt etter den fiktive såpeoperaserien i Twin Peaks.

Som en ekte nerd skifter han stemme, og siterer en tekstlinje fra såpeoperaen inne i såpeoperaen: «But she’s your sister! sier han, med overbevisning. Tv-serier er tydeligvis noe Saroea er opptatt av, og han innrømmer gjerne at den nye musikkvideoen, til singelen Laugh in the Face of Darkness (regissert av Sjur Pollen), er inspirert av Stranger Things.

– Den har jo de samme 80-tallsreferansene som vi har vært opptatt av like siden begynnelsen. Så vi ba Sjur om å gå litt bananas på de tingene. 

EN OPPRISSET LAMBORGHINI

– Musikalsk minner «Laugh in the Face of Darkness» litt om Daft Punk. Er dere inspirert av dem?

– Vi elsker Daft Punk.

– Vokalen er derimot nesten soul. Det virker som om stemmen din har utviklet seg, at det er mer strekk i den?

– Det vet jeg ikke, men jeg var veldig Bowie-inspirert på den låten; litt slik som han sang sent i karrieren. Bowie var veldig påvirket av Scott Walker, og sang aldri med større patos enn når han tolket Jacques Brel (journalisten kommenterer: Bowies sorti minner for øvrig sterkt om Brels, som kom med den svært tilbakeskuende platen Les Marquises (1977) kort før han døde av lungekreft, og utgitt med største hemmelighold, der anmeldereksemplarene ble levert i en metallboks med elektronisk tidslås).

MED I DATAROCK-VIDEO: Dolk-verket Low Key tematiserer ifølge ARoS-direktør Erlend G. Høyersten absurd rikdom, ved at «en i forvejen temmelig dyr bil bliver endnu mere værd ved at blive skamferet og pludselig bliver et kunstværk». (Foto: Bent Rene Synnevåg)

– Dere har en spesiell bil med i videoen?

– Ja, vi dro til Aarhus Art Museum (ARoS) i Danmark og filmet Dolk-verket Low Key, som er utstilt der. Vi har samarbeidet mye med Dolk; det er han som lager alle covrene våre, både til singler og album.

Low Key er intet mindre enn en fullstendig oppstripet Lamborghini. Kunstverket er muligens en videreføring av Marcel Duchamps berømte Fontene (1917), som rett og slett er et urinal montert på en sokkel. «He took an ordinary article of life, placed it so that its useful significance disappeared under the new title and point of view – created a new thought for that object» skrev den amerikanske kunstneren Beatrice Wood i det samtidige kunstmagasinet The Blind Man (trivia: karakteren Rose i James Camerons Titanic var delvis basert på første kapittel i Beatrice Woods selvbiografi fra 1985, I Shock Myself).

Dolk-verket «tematiserer absurd rigdom, hvor en i forvejen temmelig dyr bil bliver endnu mere værd ved at blive skamferet og pludselig bliver et kunstværk» skriver museumsdirektør Erlend G. Høyersten på ARoS’ hjemmeside, som inntil nylig oppfordret publikum til å bidra til ytterligere opprissing av lakken på den dyre bilen.

BACK IN BLACK

Tanken bak er at det er konteksten som gjør det til kunst. Ideen er det viktigste, ikke hvem som har laget kunstverket. Slik sett kan man si at de ikoniske røde Datarock-draktene også kunne fortjent plass i et kunstmuseum, der publikum kunne fått prøve dem på.

– Vi får se om draktene er greie med oss, og om de lar seg kontrollere.

For det er noe der; det er litt som med Kiss eller The Residents; hvem som helst kan «bli medlem» i disse bandene, kun ved å henholdsvis ta på sminke, tre en øyeeple-maske over hodet – eller kle på seg en rød Datarock-drakt. For Datarocks egen del tar de dette nå et skritt videre, ved å ikle seg svarte drakter.

– Det er litt dårlig timing, siden rødt er tilbake, sier moteguru Saroea.
– Men vi måtte ha en forandring, uten at det ble noe helt nytt. På svart/hvitt-bilder av oss vil du ikke kunne se forskjell.

– Er dere inspirert av Spider-Man, som fikk svart kostyme etter Marvels spinoff-serie Secret Wars (1984-1985)?

– Ja, vi er inspirert av Venom-fenomenet (journalisten kommenterer: Venom var navnet på Spider-Man-drakten, som viste seg å være en symbiotisk parasitt med ondskapsfulle planer). Det er derfor videoen ble så sprø.

– Du frykter ikke at de nye draktene skal ta kontroll over dere?

– Hehe. Vi får se om draktene er greie med oss, og om de lar seg kontrollere.

Det nye Datarock-albumet, Face the Brutality, ble sluppet på fredag (les vår anmeldelse her). Den nye restauranten, Hoggorm, åpner i løpet av våren. Se dem live i Aulaen på NHH lørdag 17. mars.

TILBAKE I SVART: – Vi måtte ha en forandring, uten at det ble noe helt nytt. På svart/hvitt-bilder av oss vil du ikke kunne se forskjell på om vi har rød eller svart drakt, sier Fredrik Saroea.
Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this