Vennebyen September 2016
TO TIL TINGET: Hordaland Senterparti har satt seg som mål å få både Kjersti Toppe og Nils Bjørke inn på Stortinget. – Neste mål er å skifte ut regjeringen, sier de to. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Stort er ikke alltid bedre

VALG 2017: Den viktigste saken for Hordaland Senterparti er kampen for distriktene, enten det handler om å stå opp mot kommunesammenslåinger, politireformen eller nedleggelser av lokalsykehus. Forøvrig mener de at ulven ikke hører hjemme i Norge.

– Vi mener at det må være folkeavstemminger i alle kommuner der det er snakk om sammenslåing, sier Kjersti Toppe, partiets førstekandidat fra Hordaland og nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité.

– Skal vi diskutere kommunestruktur, må debatten være ærlig, der man også vurderer om noen kommuner er for store.

Legen og seksbarnsmoren fra Åsane møter til intervju med Bergensmagasinet sammen med fylkespartiets andrekandidat, vossabonden Nils Bjørke, som også er kjent som styreleder i Matarena og tidligere leder av Norges bondelag.

Engasjementet hans for distrikts-Norge er varmt og ekte, og det kommer nok fra hjertet når han tidlig i vår samtale slår fast at folk som bor i små kommuner er de mest fornøyde.

ULVETID FOR DISTRIKTS-NORGE

Senterpartiet har opplevd en sterk fremgang både på landsbasis og i Hordaland, og i skrivende stund ser det ut som om både Toppe og Bjørke (på kampplass) er sikret stortingsplass etter valget.

– Er det ulvepolitikken deres som gjør at dere skyter fart på meningsmålingene?

– Nei, det tror jeg ikke. Vi har ment det samme hele tiden. Ulven er et sidespor. Den er ikke utryddingstruet, og stammen er heller ikke norsk, mener Bjørke.
– Vår rovdyrpolitikk bygger på prinsippet om bærekraftige stammer av alle de store rovdyrene, unntatt ulven, som vi mener at ikke hører hjemme i Norge, sier Toppe.

– Ulvedebatten nå handler om en arrogant regjering som ikke hører på folket, og ikke følger opp stortingsvedtak om hvor du skal forvente å finne ulv.
Bjørke tror derimot at Sps vekst skyldes at partiet har vært tydelige på at de ønsker å opprettholde tjenester nær der folk bor, enten det er snakk om lensmannskontor eller lokalsykehus.

– Geografien i Norge, med spredt bosetting, er ikke lett å tilpasse til regjeringens normtall, sier Bjørke, og bruker turisme som illustrasjon på dette.
– Dersom reiseliv fortsatt skal være en vekstnæring, trenger vi levende bygder, slik at det er attraktivt for turister å komme.

KAMPEN FOR LOKALDEMOKRATIET

– Man kan vel fortsatt ha levende bygder selv om to nabokommuner slår seg sammen?

– For noen kommuner kan det være fornuftig å slå seg sammen, men vi mener at dette i så fall skal avgjøres lokalt, svarer Bjørke.
– Senterpartiet mener at alle kommunesammenslåinger må avgjøres med en lokal folkeavstemming. De som bor der vet selv best hvordan en sammenslåing vil fungere, sier Kjersti Toppe.

– Skal vi diskutere kommunestruktur, må debatten være ærlig, der man også vurderer om noen kommuner er for store. For Bergen foregikk det en vill debatt om å få med Vaksdal, Osterøy og Samnanger, samtidig som det var uaktuelt å skille ut Arna. Vi må gjerne se på kommunegrensene, men dette er ikke noe som skal bestemmes i Oslo. Det er ikke slik at stort alltid er bedre.

Toppe frykter også at kommunesammenslåingene og den nye regioninndelingen vil være en trussel mot lokaldemokratiet.

– Færre kommuner betyr et svekket folkestyre. Erfaringer fra Danmark viser dette; avstanden til folket er blitt større, og en del politiske beslutninger som før ble gjort lokalt avgjøres nå sentralt.

Hun mener at kampen for å redde lokalsykehusene minner om kommunereformen. Helseminister Bent Høie (H) tok her til orde for at både Odda, Stord og Voss var for små til å ha akuttkirurgi.
– Høie satte en befolkningsgrense på 50.000. Forslaget ble stoppet, men det skapte mye debatt. Han fikk både legeforeningen, sykehusene og Stortinget mot seg.

«EG VEIT KORLEIS DET VAR»

– Du møtte vel deg selv i døren da du tidligere i sommer gikk inn for å skrinlegge byggingen av et felles sykehus for Nordmøre og Romsdal i Molde?

– Hehe, du har fått med deg det? Saken er nok litt annerledes enn den ble fremstilt i avisene.

En del av planen er å gjøre sykehuset i Kristiansund om til et distriktsmedisinsk senter.
– Senterpartiet var aldri for dette. Det jeg og Sp nå har sagt, er at vi får bygge et nytt sykehus i Molde, og samtidig opprettholde en sykehusavdeling i Kristiansund. Avstandene blir ellers for store.

Tilbake i 2011 var Sp involvert i en annen sykehusstrid. Den gangen handlet det om nedleggelse av fødeavdelingen og ortopedisk avdeling ved Nordfjord sjukehus. Mange husker fortsatt daværende kommunal- og regionalminster Liv Signe Navarsetes utbrudd da hun møtte illsinte lokalsykehus-forkjempere der. «Du veit ikkje kva du snakkar om, du veit ikkje kva du snakkar om. Det er eg som har vore i forhandlingar i lange dagar og lange netter i fleire timar lange telefonmøte» forsvarte Navarsete seg.

– «Eg veit korleis det var» sier Toppe på klingende nynorsk, og med et toneleie som viser at hun har full sympati for den tidligere Sp-lederen.

– Hvordan gikk det med Nordfjord sjukehus?

– Fødeavdelingen og kirurgisk avdeling ble lagt ned, men de har fortsatt en indremedisinsk avdeling og flere poliklinikker. Utgangspunktet den gangen var det samme som vi nå ser i Kristiansund; planen var å omgjøre sykehuset til et distriktsmedisinsk senter.

Lærdal sykehus var også truet med nedleggelse den gangen. Heldigvis ble det ikke noe av, og da Lærdalsøyri ble rammet av en storbrann i 2014, behandlet dette sykehuset flere hundre pasienter for brann- og røykskader.

– Tenk om Lærdal da hadde stått uten beredskap. Vi kan ikke bare ha beredskap i de store byene, sier Toppe.
– Tunnelbrannene har også understreket behovet, siden man da må kunne sende inn folk fra begge sider, legger Bjørke til.

VALGSERIE I BERGENSMAGASINET

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this