Hotspring Høstkupp
VARMEREKORD: Temperaturen i Bergen krøp så høyt på gradestokken at det ble like varmt hjemme som i Syden. Bildet er fra Mallorca. (Foto: Olaf Tausch/Creative Commons)

Sommeren da Syden kom til Norden

PÅ BORDET: En sommer er over. En sommer som har vært varmere enn noen gang. En sommer der Bergen ble omgjort til Spania. Folk jublet over sol, bading og is-spising. Men hva om sommeren neste år blir enda varmere? Og sommeren etter det? Jubler vi da?

Tekst: Mette Nygård Havre

Vi har ofte reist til sydligere strøk om sommeren. Hver gang vi kommer hjem sier vi det samme; det er så deilig å puste inn norsk, frisk, kald luft.

Vi er heldige som bor i et land med fire årstider. I år opplevde vi å være i Spania, mens temperaturen i Bergen krøp så høyt på gradestokken at det ble ny rekord. Min mor kunne melde at sukkerertene i hagen vår blomstret og vokste som aldri før. Lærdal frukt kunne melde at morellene ble modne tidligere enn før og de fikk problemer med å selge dem videre til butikkene. De var rett og slett blitt for moden! Vi kom hjem til en knusktørr plen som så ut som den hadde blitt svidd av. Sukkerertene hadde fått nok av varmen. De var døde.

Klarer vi å endre tankegangen og handlingene rundt mat, så klarer vi også å endre mange av de store globale utfordringene våre.

Skogbranner har vært en gjenganger flere steder i sommer både her til lands og i andre land. Bøndene har ikke opplevd maken til langvarig tørke. Noe som vil føre til dårligere globale avlinger. Alt henger nemlig sammen med alt. Men det er ikke alltid vi forstår det før det får en direkte påvirkning på vår egen hverdag.

I juni leste jeg boken «Blå» av Maja Lunde. Den handler om klimakrisen og hva vi kan gjøre for å unngå at vi en del år frem i tid vil få total tørke og måtte jakte for å finne drikkevann. Boken satte en støkk i meg. Fordi veldig mye av det jeg tar som en selvfølge i dag ikke nødvendigvis er en selvfølge om noen år.

Vi har for eksempel alltid en mugge med vann på bordet under middagen. Men tenk om vann blir noe vi må spare på. Noe vi må lete etter. Noe som ikke renner i strie strømmer ned fjellene i elvene og ut i springen vår på kjøkkenet. Det er nesten utenkelig, ikke sant?

«Mye av ekstremvarmen i verden i sommer knyttes til unormale vinder i atmosfæren og til menneskeskapt global oppvarming. Dette er alvorlige klimaendringer som utspiller seg foran øynene våre» sier professor Rowan Sutton til The Guardian.

Selv om vi nå ser konkrete klimaendringer, så er det mange som fortsatt sliter med å tro at deres atferd er med og påvirker klimaet. Ja, mange mener at vi er så få i Norge at det spiller liten rolle hva vi gjør her. Men husk på at vi nordmenn har vært pionerer og foregangspersoner mange ganger før. Hvorfor skal vi ikke være det når det gjelder klima og miljø? Selvsagt vil våre handlinger og vår atferd være viktig for klimaet i de kommende årene, og ikke minst for de kommende generasjonene.

Jeg synes klimaforsker Erik W. Kolstad svarte godt da BT Junior spurte ham om vi kan nyte det fine været i sommer eller om vi bare skal gå rundt og bekymre oss. «Vi kan nyte det fine været, men vi må forstå hvilke alvorlige konsekvenser den globale oppvarmingen vil få hvis vi ikke tar tak med en gang. Vi kan bruke dette som en forsmak på ting som kan skje i fremtiden» svarte Kolstad.

Derfor må vi begynne å ta tak i de små og store tingene som kan gjøres for at vi skal få et bedre miljø. Denne spalten handler jo mest om hva vi har på bordet. Jeg synes derfor det er svært interessant at verdens matproduksjon står for ca. 30 prosent av klimagassutslippene i verden.

Det kreves store vann- og jordressurser for å dyrke og produsere mat. I sommer har de norske bøndene opplevd dette på kroppen. Flere av dem har ikke hatt nok vann. Varmen har tørket ut markene deres. Da sier det seg selv at den maten vi handler inn og setter på bordet, også må spises opp. Ellers sløser vi unødvendig med ressursene. Ressurser som vi kanskje ikke vil ha like mye av i fremtiden.

Nok en gang oppfordrer jeg deg til å begynne med deg selv. Din egen familie. Dine venner. Ditt kollektiv. Begynn med å spise opp den maten dere har på bordet. Klarer vi å endre tankegangen og handlingene rundt mat, så klarer vi også å endre mange av de store globale utfordringene våre. Diskuter med din familie eller dine samboere. Hvordan kan dere være med og bidra?

ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this