Horisont Sommer Salg
FORBILDE: – Buddy Holly var mitt store forbilde. Jeg sang på samme måte, jeg hulket som ham og jeg har spilt inn flere låter av ham.

Fanget av publikum

Bare 13 år gammel gikk Rune Larsen opp på scenen for første gang. Han ble fanget av publikum. Siden har også han fanget dem

Da kameratene fikk barneplater av foreldrene, brukte Rune Larsen bursdagspengene på plater med Tommy Steele, Elvis, Little Richard og Buddy Holly.

– Jeg husker at min far kjøpte en barneplate til meg, han syntes vel jeg vokste litt for kjapt. Platen het Ompanesehorn, men jeg syntes bare den var forferdelig. Jeg kjøpte i stedet Jailhouse Rock med Elvis og Good Golly Miss Molly med Little Richard. Og så var jeg fan av Tommy Steele. Han var den første jeg kjøpte plate av. Det var i 1957, jeg var ni år gammel og en plate kostet fem kroner, forteller Rune Larsen.

BLÅ DONGERI

 – Bransjen var ikke forberedt på Sissel. Hun var på siden av det som var trendy. Det var en i Oslo som sa til meg: «Budeier fra Vestlandet selger ikke plater».

Vi møter ham på Dr. Wiesener. Han er kledd i lyseblå dongeri, og ser yngre ut enn han er. Damene på bordene rundt oss hvisker og tisker; de kjenner igjen Stringers-vokalisten, Lollipop-sjefen og Sissel-manageren. Rune Larsen var bergensk største popstjerne sammen med Helge Nilsen på 60-tallet, og ble ikke mindre kjent som programleder for Lollipop 25 år senere.

Larsen har også vært en formidler av kristen sang og gospel, og har arbeidet som korleder for ungdomskoret Gospel i Biskopshavn menighet. Det var gjennom dette arbeidet at Larsen startet sin fjernsynskarriere på 70-tallet. På 80-tallet startet han plateselskapet Noah, som ga ut Sissel Kyrkjebø på plate. Den unge sangeren slo alle salgsrekorder med Sissel, Glade Jul og Soria Moria.

Det store gjennombruddet som programleder kom i 1989, som programleder for Lollipop. Med musikk fra 50- og 60-tallet fikk Rune Larsen sammen med Tor Endresen og kapellmester Trygve Thue en enorm suksess med rundt en million seere.

rune-larsen-1
HØYDEPUNKT: – Lollipop tok helt av, og er nok det gøyeste jeg har vært med på, sier Rune Larsen.

HVITE SKJORTER

Men det startet i 1960 med et band som het The White Shirts. Og første gang Larsen sto på en scene og underholdt et publikum var i 1961; han var 13 år og ble fanget av publikum. Snart skulle han lære seg å fange dem.

– Selv om jeg har trivdes bedre i studio etterhvert, var det på scenen jeg elsket å være. Det som skjer i kontakten med publikum er helt spesielt.

Larsen viste seg første gang på tv-skjermen i 1964 i programmet Popcorn på NRK. Året etter platedebuterte han 17 år gammel, Singelens A-side het Cinderella, og B-siden var Y’arriva. Rune Larsen var akkompagnert av The Teen Beats, og platen fikk pen omtale.

Gjennombruddet på plate og på scene kom to år senere. Larsen var vokalist i The Stringers og sang sammen med Helge Nilsen. Per Spelemann solgte til sølv.

– Når du begynner å selge plater til mennesker som ikke har platespiller, så sier det litt om den enorme responsen.

– The Stringers holdt på lenge før jeg kom med. De begynte jo i 1959, jeg kom i 1965. Jeg var heldig som fikk være med. Jeg skulle overta som vokalist etter Helge Nilsen, som var popkonge i 1964. Da Helge kom tilbake ble vi to en duo, forteller Larsen.

Resten er historie. I dag forbinder mange ham med Lollipop og Sissel Kyrkjebø. Rune og Sissel møttes første gang i 1984, samme år som Åge Aleksandersen satte ny salgsrekord med Levva Livet, som solgte 260.000 plater.

STEMMEN

sissel_kyrkjebo_2013-03-22_002
OPPDAGET SISSEL: – Plutselig hører vi denne krystallklare stemmen, og Trygve og jeg ser på hverandre, jeg husker det som om det var i går; dette var spesielt, dette var noe annet. husjker Rune Larsen. (Foto: Kristin & Vibeke)

– Jeg ble bedt om å lage en LP med Syng med oss-koret, og akkurat da hadde de fått inn en helt ny vokalist som var fjorten år gammel. Jeg var skeptisk, etter å ha hørt så mange unge der moren syntes de var guds gave til musikken.

– Men så sitter jeg og Trygve Thue i studio, koret synger og så plutselig hører vi denne krystallklare stemmen, og Trygve og jeg ser på hverandre, jeg husker det som om det var i går; dette var spesielt, dette var noe annet. Jeg hilste på Sissel og vi begynte ganske raskt å jobbe sammen. Men det gikk to år før platen kom.

– Hvilken rolle hadde du?

– Jeg var talentspeider og så hadde jeg eget plateselskap. Jeg mener jo at manager og platedirektør bør være to forskjellige personer, ettersom managers oppgave er å sørge for en best mulig avtale med plateselskapet på artistens vegne, og her satt jeg på begge sider av bordet.

– Derfor skaffet jeg en manager til Sissel, men det skar seg mellom de to, og foreldrene hennes spurte om jeg på ny kunne bli hennes manager.

– Bransjen var ikke forberedt på Sissel. Hun var på siden av det som var trendy.  Det var en i Oslo som sa til meg: «Budeier fra Vestlandet selger ikke plater».

I 1986 sang Sissel Kyrkjebø i pausen under Melodi Grand Prix i Grieghallen, og samme år ble førsteplaten, Sissel, utgitt med eventyrlige 400.000 solgte eksemplarer.

– Jeg hadde laget ferdig en sølvplate, for jeg visste at vi kom til å selge 25.000 plater.

– Det jeg ikke var forberedt på var at platen ble utsolgt på dag én; de ringte mens vi har pressekonferanse og sa de var utsolgt. Heldigvis hadde vi hadde vært så forutseende at vi hadde tre fabrikker i Sverige og én i Norge som produserte kassetter.

– Vi sa: Kjør på! Men det var bare så vidt vi klarte å holde følge med etterspørselen. I løpet av halvannen måned hadde vi solgt 400.000 plater, og da var markedet klar når juleplaten kom i 1987. 

GLADE JUL

pop6514
BERGENSKE POPSTJERNER: The Stringers var et band fra Bergen som startet i 1959, mens Rune Larsen kom med i 1965. (Faksimile fra BA 13. oktober 1965)

Plate nummer to, Glade jul, knuste Sissels egen rekord fra året før og har solgt i 600.000 eksemplarer. Det er tidenes mestselgende album i Norge.

– Hva var det med Sissel, bortsett fra stemmen?

– Hun hadde en tilstedeværelse på scenen som var helt spesiell, og da hun sang Våren og Solveigs sang av Edvard Grieg, gjorde hun disse sangene tilgjengelig for folk som ikke likte klassisk musikk.

Platen og kassetten ble solgt overalt, i blomsterforretninger og i frisørsalonger.

Kyrkjebø solgte plater til nordmenn som ikke hadde for vane å kjøpe musikk; men denne platen skulle de ha.

– Hun var unik. Sissel hadde en krystallklar stemme allerede som 14-åring da jeg hørte henne for første gang.

– Bjøran Engro tilbød meg en million om han fikk eneretten på Sissels utgivelser. Jeg sa nei, men han fortalte meg om en gang han satte opp en salgsbod på Karl Johan og en dame kom bort til ham og ville kjøpe platen til Sissel.

– Han solgte henne platen og sa hun måtte kose seg med den i helgen, hvorpå damen svarte at hun ikke hadde platespiller; hun skulle henge platen på veggen. Det er klart at når du begynner å selge plater til mennesker som ikke har platespiller, så sier det litt om den enorme responsen som Sissel fikk.

MY BOY LOLLIPOP

– Hvorfor slo Lollipop an?

– Jeg tror at Lollipop representere den klassiske popmusikken. Den som startet det hele. Elvis, Little Richard og Beatles startet noe som er levedyktig den dag i dag.

Larsen og resten av Lollipop-gjengen fikk beskjed av NRK å lage fire programmer, men seertallene gikk rett til himmels. I 1991 var bergensernes pop-show blant de aller mest sette i Norge, med nærmere en million seere; det var bare Kvitt eller dobbelt som var mer populært. Lollipop ga også ut musikk, og solgte til sammen 300.000 plater.

­– Går jeg på byen nå så kommer det folk i 30-årene bort til meg og synger Lollipop. De så programmet med mor og far.

– Hvorfor sluttet dere?

– Det må jeg ta ansvaret for. Jeg mente vi måtte gi oss på topp og unngå å være med på en nedtur.

– Hvilke artister beundrer du selv i dag?

– Når du snakker om artister, så synes jeg Dagfinn Lyngbø er en fantastisk artist. Det har med formidlingsevne å gjøre. Når det gjelder musikkbransjen så har jeg møtt mange utrolig flinke musikere som ikke er dyktige artister.

– En artist er en som er i stand til å formidle noe som treffer publikum. Det handler om tilstedeværelse, og om å nå ut og berøre mennesker. Du kan være en fantastisk musiker uten å være en god artist. Ellers vil jeg si at det musikalske nivået i dag er høyere enn på 60-tallet.

– Men hvilke musikalske artister beundrer du i dag?

– Hm… jeg vet ikke, det synes jeg er vanskelig å svare på.

– Hva tenker du om Aurora?

– Det fine med henne er at hun har personlighet. Jeg har fått så mange demoer opp gjennom karrieren og mange er utrolig flinke til å synge, men de har ingen personlighet. Aurora har det. Når du hører Aurora synge så hører du at det er henne. Hun er en artist.

– Vi har snakket en del om Sissels salgstall. Hva tenker du om de siste i Norge som solgte hundretusenvis av plater over disk – for eksempel Odd Nordstoga og Bjørn Eidsvåg, for å nevne de to mestselgende?

–  Bjørn Eidsvåg er kanskje den beste artisten vi har i Norge; han har en unik formidlingsevne og han skriver fantastiske sanger. Bjørn har dette ekstra som skal til; jeg rangerer ham som nummer én i Norge.

IKKE PEILING

– Hva vil du si om musikkbransjens endring?

– Jeg ga meg med mitt plateselskap i 1992, da hadde jeg peiling på bransjen vil jeg påstå. Det har jeg ikke i dag. Det har skjedd så mye, ikke minst de siste fem årene.

– Er det i det hele tatt noen vits i å gi ut en cd?

– Har du talent, så når du gjennom til slutt, du må bare ikke gi opp.

– Vel, jeg tror at det fremdeles finnes en del mennesker som synes det er kjekt å få et fysisk produkt i hendene, åpne det, lese det, se bilder og kanskje lese hvordan låtene ble til. Og så kan andre streame så mye de vil – jeg gjør ikke det, smiler Larsen.

– Men du er på Itunes?

– Jada, men det får plateselskapet mitt, Grappa, ordne med. Jeg aner ikke hva de gjør, men for meg er det en fysisk CD som er viktig.

– Er det enklere eller vanskeligere for dagens artister?

– Både enklere og vanskeligere. I min tid hadde vi ikke Idol, ikke streaming, ikke Youtube – den gangen hadde vi ikke samme muligheten til å eksponere oss. Jeg var heldig som fikk være med i programmet Popcorn.

– Så det er en annen måte å nå ut på enn på min tid, men konkurransen er også ti ganger større i dag, og du konkurrerer på en måte som ikke vi gjorde. Forskjellen er stor. Men har du talent, så når du gjennom til slutt, du må bare ikke gi opp.

– Holdt du på å gi opp?

– Ja. Da jeg var med i min første talentkonkurranse på Scala. Jeg må være så ærlig å si at jeg hadde regnet med å vinne, men ble nummer to, slått av en jeg slo i innledende runde. Da tenkte jeg at nå gir jeg meg. Så meldte min mor meg på en konkurranse på NRK tv, og der slo jeg til. Så man må ikke gi opp selv om man får et nei.

BLÅ GLEDE

– Hva legger du i tittelen på den nye platen din?

– Det ligger en dobbelhet i Blå glede. Jeg tenker at gleden har mange nyanser, gleden kan være løssluppen og overfladisk og bare gøy, men den kan også være dyp og vemodig. Platen forsøker å si noe om at gleden har mange nyanser.

– Du har med deg flinke folk?

– Ja, det har jeg. På tekst har jeg samarbeidet med Tore Nysæther og Bjarte Hjelmeland, samtidig som jeg har med to tekster av Gustav Lorentzen. Denne platen startet egentlig med at jeg var på Gustavs minnestund i 2010.

– Der hørte jeg Marit Voldsæter, Rolf Skogstrand og Inge Glambek synge en sang som Gustav hadde laget, og jeg syntes den var så nydelig, så jeg spurte Marit om hun hadde tenkt å gjøre noe mer med dette materialet, og hun sa ja, men så ble det ikke noe av.

– Da spurte jeg Gustavs kone Alis og Marit om det var greit at jeg brukte teksten, og de sa ja. Det er den første låten på platen, Falt meg aldri inn. Jeg har to tekster av Gustav med på platen. Hadde det ikke vært for Gustavs tekster og samarbeidet med Jon Martin Skauge, medprodusent, arrangør, tekniker og gitarist, så hadde ikke denne platen blitt til.

– Hvor kommer musikaliteten din fra?

– Vi sang mye hjemme. Når det gjelder gleden ved å opptre kommer den kanskje fra min far. Han har ofte vært visevert, for eksempel i 50-årsdagen min.

– Jeg hadde invitert mange gjester, en hel del av dem var kjente profiler fra artistmiljøet, og midt i blant dem sto far, som visevert, og Marit Voldsæter kom bort til meg og sa:«Din far stjeler jo showet, Rune!» Det gjør han fremdeles når vi drar rundt på sykehjem og underholder sammen. Han er 96 år og utrolig sprek.

Rune Larsen smiler og ser på oss med sine lyseblå øyne.
– Vi får håpe at det er arvelig.

rune-larsen-2
GLEDEN HAR MANGE NYANSER: – Det ligger en dobbelhet i Blå glede. Gleden kan være løssluppen og overfladisk og bare gøy, men den kan også være dyp og vemodig, sier Rune Larsen.

 

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this