Det har vært en lang vei hjem for sandviksjenten Cecilia Brækhus. Den første profesjonelle boksekampen i Norge på 35 år fant sted i Oslo i oktober i fjor, og ble kalt The Homecoming. Men det er først nå hun kommer hjem.
– Det er første gang jeg bokser utendørs i mitt liv, og foran så mange tusen bergensere, blir det det største jeg har gjort i min karriere, sier bergenser og verdensmester i boksing, Cecilia Brækhus.
– Jeg er i toppform, har det moro på trening og stortrives, jeg gleder meg til hver treningsøkt. Jeg er en bokser som har tatt veldig lite juling, jeg har aldri hatt et kutt i hele mitt liv.
Den 9. juni rettes verdens sportsøyne mot Koengen i Bergen, når vår egen Cecilia Brækhus møter argentinske Erika Farias til kamp i det som allerede er blitt sammenlignet med to av tidenes mest berømte boksekamper, nemlig Rumble in the Jungle og Thrilla’ in Manila – begge med bokselegenden Muhammad Ali i ringen.
Timeplanen er stram når Bergensmagasinet møter Brækhus til intervju i en hotellsuite på Havnekontoret, hvor bokseren knappe en og en halv måned før kamp tar i mot lokal og nasjonal (var NRK nasjonal, eller lokal?) presse til intervjuer. Etter instruks fra sin lege, er håndhilsing utelukket for Brækhus, som må holde seg frisk skal hun vinne sin 31. strake kamp som proffbokser.
Justerer strategien
– Hvordan har du utviklet deg som bokser siden The Homecoming mot franske Anne-Sophie Mathis i Oslo i oktober, via kampen mot The Swedish Princess Klara Svensson, og til the Battle of Bergen mot Erika Farias i juni?
– Utviklingen min har gått over lang tid på det nivået jeg er akkurat nå. Jeg bruker lang tid på å utvikle ting og skifte på boksingen, og i den siste kampen, mot Klara Svensson, så vi resultatet av samarbeidet med ny trener, den amerikanske boksetreneren Jonathon Banks. Til denne kampen vil det jo bli forandringer, men først og fremst fordi Erika er en helt annen bokser i en helt ny kamp, og da må jeg også forandre litt på min strategi. Den største forskjellen er vel egentlig at jeg nå møter en meget aggressiv bokser, kontra en defensiv inn og ut-bokser som Svensson.
– Hvilke typer fysisk og mental trening fungerer godt for deg?
– Jeg har drevet med mental trening siden jeg var 17-18 år gammel, og nå ligger det så innarbeidet i meg at jeg gjør det nesten uten å tenke over det. Jeg prøver å variere den fysiske treningen en del. Jeg har holdt på kjempelenge, og trenger ny motivasjon og input, og kroppen trenger andre treningsformer, sier Brækhus.
– For en kropp som har fått mye juling i livet, så passer svømming perfekt, og herlighet for en kondis man får!
– Jeg har fått et fantastisk team i Oslo ved Magnat Center for medisin, helse og trening, som jeg trener styrke og kondis med, og jeg svømmer to dager i uken. Svømming er en veldig fin treningsform, og sparer kroppen for veldig mange sånne tunge belastninger som for eksempel løping kan være for en voksen toppidrettsutøver, for det kan bli litt brutalt.
– Svømming er en fantastisk treningsform for en idrettsutøver på det nivået jeg er nå. Ideen fikk jeg fra Wladimir Klitschko. Han løper ikke i det hele tatt, og har bare kondistrening i svømming. For en kropp som har fått mye juling i livet, så passer det perfekt, og herlighet for en kondis man får!
– Boksing tilhører ikke et kjønn
– Hva vil du si om utviklingen innen kvinneboksing i verden?
– Det har definitivt hevet noen øyebryn at kvinneboksing har gjort så vanvittig store fremskritt, og det er flere kvinner over hele verden som selger ut arenaer. Men ingen andre har hatt så mange på en utendørsarena som det vi kommer til å ha her, og internasjonalt kommer dette definitivt til å bli en big deal ute i bokseverden. Et så svært arrangement med to verdensmestre er ikke hverdagskost, altså. Hele bokseverden kommer til å ha øynene rettet mot Bergen!
– Da du begynte med profesjonell boksing i Tyskland, tjente du mye mindre enn mannlige boksere. Hvordan er det med likestilling av lønn for menn og kvinner i boksing i dag?
– Det har vært en veldig bra utvikling. Det var greit på slutten av min tid i Tyskland, da var det ikke så stor lønnsforskjell lenger mellom meg og gutta. Men jeg har nå startet opp for meg selv, så alt i alt er jeg ganske fornøyd med situasjonen sånn som den er nå. Men i begynnelsen måtte jeg nok få noen oppvåkninger, jeg fikk meg noen skikkelige wow-øyeblikk, og fant ut at dette ønsket jeg ikke å godta i det hele tatt!
– Må boksing være sett på som noe som er maskulint, og ikke feminint?
– Personlig har jeg aldri definert det som kvinneboksing og herreboksing, og det er én av grunnene til at jeg er der jeg er. Folk snakker om kvinneboksing og herreboksing, og det begrenser dem så ekstremt. Når jeg tar det vekk, så har jeg ikke de samme sperrene.
– Jeg vet at jeg er ekstremt god, leverer sterkt og at folk blir underholdt, så jeg har aldri egentlig puttet noe kjønn i det. Hvordan definerer man en bokser, egentlig? Mannlige boksere er jo så forskjellige som natt og dag. Jeg kjenner en som står en time foran speilet etter hver trening, mens andre må få streng beskjed om å dusje, ler Brækhus.
– Man er forskjellige, og personligheter er ulike, men til syvende og sist så er du en fighter som skal i ringen og gjøre det som kreves. Det er tøft, og du trenger et bra team rundt deg og hodet på riktig plass, og så er det bare å konsentrere seg om den ene oppgaven som gjelder når du hopper opp i ringen. Da spiller det ingen rolle om du er mann eller dame.
Hun tenker litt.
– Jeg er blitt flink til at når det blir som verst å få frem at jeg skal bare bokse, at jeg bare skal ha et vanvittig bra boksearrangement hvor to av verdens beste kvinnelige boksere…
Brækhus stopper midt i setningen, og ler.
– Hehe, nå sier jeg kvinnelige boksere, siden du tok det opp. Jeg og Farias er begge samme typen, vi gir oss aldri og er tøffe teknisk, og liker å være aggressive. I tillegg til hele arrangementet i seg selv, kommer kampen til å bli helt enorm. Det er første gang jeg bokser utendørs i mitt liv, og foran så mange tusen bergensere blir det det største jeg har gjort i min karriere, og det største som Team Brækhus har vært borti.
I ringen rundt loven
I 1981, året da Cecilia Brækhus ble født, ble profesjonell boksing i Norge ulovlig under trussel om fengsling. Som amatørbokser vant Brækhus 75 av 80 kamper. Som proffbokser er hun i løpet av 30 kamper ubeseiret. Til tross for at hun frem mot opphevelsen av forbudet måtte bo i et slags profesjonell bokseeksil i utlandet, ble hun en av landets mest kjente og populære atleter. Å legalisere proffboksing i Norge ble til en kamp Cecilia ville og skulle vinne.
– Det var helt dustete at man kunne sette folk i fengsel fordi man har lyst til å være bokser.
Etter at saken gikk gjennom i Stortinget, ble loven fjernet i 2014. Den første profesjonelle boksekampen i Norge på 35 år fant så sted i oktober 2016 i Oslo, hvor Brækhus kjempet og vant mot franske Anne-Sophie Mathis i kampen som fikk navnet The Homecoming.
Brækhus er tydelig på hva hun mener om forbudet som var.
– Jeg synes bare det var teit, det dummeste jeg noen gang har hørt. Det var helt dustete at man kunne sette folk i fengsel fordi man har lyst til å være bokser. Tenk over det litt, man ønsker å være idrettsutøver og teste seg selv og få en karriere og bli berømt, man har litt sånn stjerner i øynene, og så blir man fengslet i Norge.
– Det er ikke snakk om å like eller ikke like boksing, det er helt greit, men man kan ikke sitte og mene at fightere og boksere skal bli fengslet fordi de liker boksing, og jeg tror de fleste er enige i det. Man skal ha lov til å velge det selv, sier Brækhus bestemt.
Begynte som kickbokser
– Hva vekket din interesse for boksing?
– Det var litt tilfeldig. Jeg begynte med kickboksing i Bergen, og hadde en utrolig morsom tenåringstid med det, der jeg gjorde det veldig bra og ble europa- og verdensmester. Det begynte da jeg var 14 år gammel, og helt tilfeldig gikk innom et kickboksing studio. Jeg hadde aldri vært borti boksing eller noen ting tidligere, forteller Brækhus.
– Den første tingen som gjorde meg virkelig tøff, var når jeg fikk et spark i ansiktet og måtte stå over en bøtte og blø i ti minutter. Jeg tenkte at greit, det var en test å stå der. Så fikk jeg en litt sånn følelse av at OK, nå er det gjort, nå ønsker jeg å gå videre, men hva til? Så jeg prøvde litt forskjellige ting, inkludert boksing, og nå er boksing mitt livs kjærlighet og noe jeg kommer til å gjøre livet ut.
I november 2014 knakk Cecilia beinet i tredje runde mot tyske Jennifer Retzke, men varte i syv runder til og vant ved «unanimous decision». At hun er utholdende, hersker det ingen tvil om.
– Hvor lenge tror du at du vil fortsette med proffboksing?
– Så lenge motivasjonen og lysten er der, så kan jeg holde på så lenge jeg vil. Jeg er i toppform, har det moro på trening og stortrives, jeg gleder meg til hver treningsøkt. Jeg er en bokser som har tatt veldig lite juling, jeg har aldri hatt et kutt i hele mitt liv. De fleste skadene jeg har hatt er ikke på grunn av boksing, men teite ting, som å tråkke over. Jeg er fit for fight, og elsker idretten min, så det er bare motivasjonen og lysten det går på, og slik sett kan jeg holde på så lenge jeg vil, smiler Brækhus.
The First Lady
– Du har omfavnet kallenavnet The First Lady, hvorfor det?
– Jeg er ikke på en streng diett, men burde vært det.
– Rett etter at jeg for første gang ble omtalt som The First Lady, tok jeg patent på det, og tenkte greit, da må jeg leve opp til dette da, ler Brækhus.
– Har du noe du sier til deg selv og tror på som gir deg ekstra styrke?
– Jeg kan ikke si at det er én ting, fordi folk er så forskjellige, og forskjellige ting trigger folk. Det som ligger til grunn for meg, er at jeg elsker sporten min og er superhappy for at jeg får holde på med dette. Jeg ville aldri ha jobbet 24 timer i døgnet for legalisering om jeg ikke var oppriktig glad i dette. Folk glemmer at det eneste jeg ønsker er å bokse, alt det andre kommer med i kjølvannet, det er identiteten min. Men jeg har ikke et eget mantra, faktisk.
– Har du en streng diett du må følge før hver kamp, og hva består den av?
– Jeg er ikke på en streng diett, men burde vært det, ler Brækhus.
– Men jeg passer på hva jeg spiser. Det blir mye grønnsaker og poteter, og jeg har full kontroll over det. Jeg er veldig flink til å fylle opp med det jeg skal. Før en kamp så blir det litt strengere, men jeg orker ikke å være helt sånn nazi på mat. Jeg får god hjelp av et firma som heter Spis riktig, og som gir meg kontroll på karbohydrater og proteiner.
– Hva blir det første du vil skeie ut med etter kampen?
– Da tror jeg kanskje at jeg skal ta meg et glass rødvin!
– Har du noe bestemt du må ha på deg, eller ritualer du må gjennom, for å komme i den rette kampmodus og sikre seieren?
– Det er veldig rart, fordi alle idrettsutøvere har det, men jeg har ikke det, nei. Jeg er ekstremt fleksibel, og hadde jeg mistet skoene mine dagen før en kamp, så hadde jeg klart å fått nye og hoppet opp i ringen og mest sannsynligvis gjort en bra kamp, fordi hodet er innstilt på at uansett hva som skjer, så dealer vi med det.
