Horisont Skolestart
ULIKE GENERASJONER: Geira Tvedt, Marit Knapstad og sistnevntes nyfødte datter synes det er leit at de har begynt med utgravinger i parsellhagen, men håper på det beste. (Foto: Ingvild Festervoll Melien)

– DET ER EN PERLE MIDT I BYEN SOM DE NÅ TAR FRA OSS

Den siste store parsellhagen i byen står i fare for å forsvinne når Bergen kommune går i gang med å utrede ny trase for Bybanen. Det faller beboerne i Fløen tungt for hjertet.

– Jeg har vært gjennom en sorgprosess når det gjelder parsellhagen, det er en perle midt i byen som de nå tar fra oss, sier Geira Tvedt.
Geira er 87 år gammel og har bodd i Fløenbakken siden 1951, med beina godt plantet i jorda, som hun selv sier. Nå er hun både lei seg og skuffet over at Fløen parsellhage står i fare for å bli ødelagt grunnet arkeologiske utgravninger i forbindelse med eventuell Bybanetrase. 

– Jeg har vært gjennom en sorgprosess når det gjelder parsellhagen, sier Geira Tvedt.

Til tross for at det er november og frosten har satt seg i bakken, henger noen få iherdige roser igjen på stilken. Et par busker er fortsatt grønne, og går man nær nok, er det fortsatt en og annen liten vekst i parsellene som ikke vil gi helt slipp for Kong Vinter ennå.

HAR EN EGENVERDI

Om våren og sommeren er det yrende liv i denne hagen. Barna leker og naboene treffes til sosialt samvær. Når høsten kommer, nyter beboerne i området godt av egendyrket mat. På vinteren aker barna i bakken ned fra skogen. Hagen er en viktig møteplass for alle rundt.

– Vi flyttet hit på grunn av de fine grøntområdene, det barnevennlige området og ikke minst parsellhagen. Vi sto på venteliste i tre år for å få parsell. Nå har vi hatt den i to år og er kjempefornøyd med det, forteller Marit Knapstad.

Hun er blitt mor for andre gang, og har med sin fire uker gamle baby på rundtur i hagen.
– Jeg synes at det er veldig trist at min datter kanskje ikke får oppleve parsellhagen slik storebroren hennes på tre år har gjort. Jeg håper virkelig at de tilbakefører området til parsell, men da er jo datteren min allerede mye eldre, sier hun.

SKOLEHAGE FRA 1914

Fløen parsellhage på Årstad ble etablert som skolehage allerede i 1914, da det ble ansett som svært viktig at skolebarn kom seg ut og lærte om jordbruk og hagearbeid. Det var hovedsakelig barn fra folkeskolen som brukte hagen. Også i dag har Haukeland skole en egen parsell som benyttes i undervisning.

De siste hundre årene er hagen blitt utvidet, men har også flere ganger stått i fare for å bli omgjort til område for boligbygging eller vei. I dag er det Bybanen som kanskje skal legges i tunnel under området, noe som medfører graving og riving av hus både i parsellhagen og i området rundt.

floeen-sak-3
TRIVSEL: Parsellhagen var en av hovedgrunnene til at Marit Knapstad og familien flyttet til Fløen. (Foto: Ingvild Festervoll Melien)

KJEMPER FOR HAGEN

Geira Tvedt har hatt parsell i over 30 år, og har kjempet for hagen i flere omganger.

– En gang snakket de om å lage firefelts motorvei gjennom øvre del av hagen.

– En gang snakket de om å lage firefelts motorvei gjennom øvre del av hagen. Vi jobbet intenst med å få stoppet det, og vant til slutt saken. Musikkorpset fra Haukeland skole kom ned og spilte. Vi måtte jo feire at vi vant.

På grunn av vond rygg har ikke lenger Geira mulighet til å bruke parsellen like mye som før. Men hun har et brennende ønske om at de yngre generasjonene skal få oppleve parsellhagen og den kulturen det fører med seg.

– Jeg henger ut fra terrassen og følger med på hva som skjer, sier hun og ler.

floeen-sak-4
URBANT LANDBRUK: Hvis parsellhagen skulle forsvinne, vil maten, plantene, minnene og en viktig kulturskatt bli borte. (Foto: Ingvild Festervoll Melien)

Nå er det de yngre beboerne som fører an kampen for å bevare området. For to uker siden gikk de i tog ned til rådhuset for å vise politikerne hva de mener. På gjerdene rundt hagen henger egenproduserte plakater med bilder av grønnsaker og påskriften «vi heier på urbant landbruk».

Marit Knapstad synes prosessen rundt gravingen i parsellhagen har vært dårlig.

– Vi fikk ikke varsel om graving før en måned før maskinene kom. Midt inni der fødte jeg et barn. Da har man ikke så mye tid på å flytte plantene sine andre steder, sier Marit.
– Det er mange usikre momenter ved å skulle bygge Bybane her. Blant annet er det frykt for at sand og leire kan rase ut under graveprosessen for en eventuell tunnel. Det hadde vært bra om de utredet de andre trasealternativene ferdig før de begynte å grave i parsellhagen, da denne kan vise seg å være overflødig.

SOM EN STOR FAMILIE

– Vi var, og er, som en stor familie.

Geira tenker tilbake på da hennes mann levde og stelte med blomstene i hagen. Han var flink både med blomster og barn.

– Vi var, og er, som en stor familie. Parsellhagen er en møteplass på tvers av folk, generasjoner og yrker. Hagen skaper en viktig identitet. Det er en trygg plass for barna å være, samtidig som de lærer hvordan mat dyrkes og hvordan blomster vokser.

Hun får støtte fra Marit, som ofte tar med seg grillen og tusler bort i hagen på godværsdager for å lage middagen utendørs. Hun håper det kan fortsette sånn.

– Det er barna vi fratar fremtiden ved å ødelegge Fløen parsellhage, avslutter Geira.

floeen-sak-2
BEVAR PARSELLEN: Fra Geira Tvedt sin terrasse ser man ned på Fløen parsellhage. Beboerne i området rundt har hengt opp et stort banner med teksten «Bevar parsellen». (Foto: Ingvild Festervoll Melien)

 

 

ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this