Moren er fra Møhlenpris. Faren er fra Paradis. Selv er han vokst opp i Bærum, men Christian Paasche lengter alltid tilbake til Bergen. Nå er han på plass i «hjembyen» for å kommentere Sykkel-VM sammen med Johan Kaggestad og Dag Otto Lauritzen.
Paasche vokste opp i Bærum, men med foreldre fra Bergen var han vant til å besøke fettere, kusiner, onkler, tanter og besteforeldre i byen både på 17. mai og til jul. Han lengtet tilbake, og da han var stor nok til å flytte, avtjente han militærplikten på Haakonsvern på slutten av 80-tallet og tjenestegjorde ett år på Sjøkrigsskolen som idrettsbefal.
Ved inngangen til 90-tallet studerte han administrasjon og organisasjon på Universitetet, samtidig som han spilte på Nattland Basketballklubb, som tok bronse i NM i 1990. Paasche tok grunnfag i mediekunnskap på lærerhøyskolen, før han skiftet kurs og tok studerte fysioterapi.
BASKET I BERGEN
– Jeg har en søster som spilte basket så jeg fulgte etter henne. Som 14-15-åring var det bare basket som gjaldt. Da jeg spilte i Bergen, var det tre lag som kjempet i øverste divisjon på et tidspunkt: Ulriken, som var stor, Gimle og Nattland. Det var ganske bra trøkk rundt basket i Bergen på den tiden, og både BT og BA dekket sporten, forteller Paasche.
– Akkurat når det gjelder Lance Armstrong, så bygget det seg jo opp over tid, så vi var ikke akkurat overrasket da han la kortene på bordet. Men du kan ikke sitte på tv og stemple noen uten å vite. Du kan ikke sitte og insinuere.
Våren 1999 fikk han et fire måneders sommervikariat i TV2, og jobbet i Bergen. Da høsten kom ville han tilbake til Oslo, hvor kjæresten var. Han fikk et årsengasjement i TV2 i Oslo, og han jobbet på desken hvor han laget innslag til sporten, og kommenterte ingenting. Etterhvert begynte TV2 å satse på basket, og da kommenterte han hver helg, samtidig som han var back up for Harald Bredeli på håndball. Senere ble det alpint, snowboard og curling.
– Jeg var ung og rakk ofte opp hånden da nye ting dukket opp. Dessuten hadde jeg en generell idrettsbakgrunn, og det er vel bare fotball jeg ikke har kommentert. Samtidig er det farlig å gape over for mye. Det kan kanskje gå utover kvaliteten, sier Paasche.
Siden 2004 har Christian Paasche og Johan Kaggestad kommentert Tour de France sammen. Paasche er hovedkommentator, mens Kaggestad har vekslet galant mellom melkesyre og Frankrikes kulturhistorie. De neste ukene er det Bergens historie som skal fortelles.
AHLSEN & HUSHOVD
– Hvordan startet sykkel-satsingen til TV2?
– Det var Trond Ahlsen som sto på og sa at sykkelsporten vokste internasjonalt og at det kom den til å gjøre i Norge også. Og så var det denne Hushovd fra Grimstad, som på det tidspunktet allerede hadde tatt sin første etappeseier i Tour de France.
– Hvor opptatt var du av sykkel?
– Ikke veldig. Jeg så OL og VM, men det var mest fordi det var sport på tv. Da jeg ble spurt om å kommentere Tour de France i 2004 skulle jeg overta etter Thor Eggen, og det var ingen hvem som helst; fallhøyden var stor. Samtidig ville hele fellesferien gå med, og vi hadde hytte på Sørlandet. Dessuten er jo Tour de France et sykkelritt hvor det ikke skjer så mye i tre og en halv time.
– Du var i tvil?
– Ja. Det hører med til historien at vi nettopp hadde fått barn, og så skulle jeg være borte i fire uker. Samtidig var jeg beæret over å bli spurt. Så vi tok et familieråd, og min samboer sa: Kjør på! I dag er jeg glad for det, men vi så ikke for oss at dette skulle vare i 14 år. Nå er jeg blitt veldig interessert i sykkel; det er en fascinerende sport.
ARMSTRONG & LANDIS
– Du var tett på under Lance Armstrongs «rise and fall» – hvilke tanker gjorde du deg?
– Akkurat når det gjelder han, så bygget det seg jo opp over tid, så vi var ikke akkurat overrasket da han la kortene på bordet. Men du kan ikke sitte på tv og stemple noen uten å vite. Du kan ikke sitte og insinuere. Og du kan selvsagt referere til noe som har stått i media om mistanke, men da må du eventuelt legge til at han ikke er tatt for noe.
– Mange husker vel den tysk-spanske skiløperen Johann Mühlegg som vant – og senere ble tatt for doping. Alle i langrennsmiljøet og alle journalistene visste jo at han var dopet, men man kan ikke sitte som kommentator på tv og si det, hvis man ikke har «hard core» bevis.
– I sykkelsporten blir Armstrong ofte trukket frem, men lagkameraten, som senere anklaget Armstrong for doping, Floyd Landis, husker jeg også veldig godt. Han sprakk jo totalt på 16. etappe av Tour de France i 2006, for så å komme grusomt tilbake på den 17. etappen og vant med nesten seks minutter foran Carlos Sastre. Når du kollapser den ene dagen, og knuser konkurrentene den neste, så tenker man jo sitt. Men vi må være varsomme med hva vi sier før det foreligger bevis, understreker kommentatoren.
– Hva betydde Thor Hushovd for TV2 sin satsing og interessen for sykkelsporten i Norge?
– Alt. Vi har ikke hatt en slik frontfigur før. Han var med og kjempet om etappeseier og grønn trøye hele veien, og vi fikk en fantastisk drahjelp i en viktig etableringsfase. Hadde han blitt borte og ingen andre hadde dukket opp, så hadde det blitt tungt.
KAGGESTADS FORTELLERGLEDE
– Og Johan Kaggestad?
– Trond Ahlsen er allerede nevnt; han skaffet TV2 rettighetene. Det Johan gjorde var også veldig viktig. Han tenker som så: Sykkelsporten er ikke stor nok i Norge til at vi kan ha et rent sportslig fokus; her må vi bruke bilder og vise frem Frankrike, vise frem kulturen, landskapet, slottene og vi må fortelle. Johan skjønner dette. Han er en god forteller, og slik blir sendingene mer enn et sykkelritt. Det har hatt ekstremt mye å si. Samtidig har han selvsagt den fysiologiske kompetansen, men fortellergleden hans har nok vært viktigere enn hans kunnskap om melkesyre og laktat.
– Dag Otto Lauritzen?
– Dag Otto har vært døråpneren for oss. Vilt fremmede menn stopper oss på gaten i Frankrike og kjenner igjen Dag Otto og husker at han vant en etappe i Tour de France i 1987. Han kjenner alle i miljøet, også de som arrangerer sykkelrittet. Han får kjøre bil i feltet; danskene får ikke lov til det.
– Jeg vet jo at bergensere er et kult folkeslag som er vant til å lage fest, så jeg er egentlig ikke så veldig bekymret.
Christian Paasche legger ikke skjul på at han gruer seg til den dagen Kaggestad ikke orker å være med lenger.
– Jeg gruer meg til den dagen han trekker seg tilbake. Jeg er trygg på ham, han er trygg på meg. Vi har funnet vår måte å jobbe på, det er ingen energilekkasje. For oss imellom er det ikke så veldig godt planlagt, og derfor tror jeg også at vi skaper en form for spenning og spontanitet.
– Har han antydet noe om å gi seg?
– For ett år siden sa han at det var naturlig med et punktum med VM i Bergen. Men under avslutningsmiddagen etter Tour de France i sommer, sa han: Jeg tror det blir ett år til. Det er til syvende og sist helsen som bestemmer dette.
VERDIER FOR BERGEN
– Hva tenker du om stemningen i Bergen før VM?
– Jeg har stor respekt for de som blir rammet i forhold til at logistikken kan bli vanskelig. For eksempel hvis man har barn som skal kjøres til barnehage eller av andre grunner får noen utfordringer. Men jeg tror ikke det blir lettere om vi bare fokuserer på hvor vanskelig det blir. Jeg må si at BT og BA har vært i overkant ute etter å dra frem negative saker, og det er synd for Bergen og Vestlandet. Sykkel-VM er en fantastisk mulighet som vi aldri får igjen.
– Bildene fra Sykkel-VM i København i 2011 med tusenvis av tilskuere langs løypene var et eventyr å se på. Og dette kan vi få til i Bergen. Tenk på omtalen, tenk på turismen i årene som kommer. Dette mesterskapet bidrar til å skape verdier for Vestlandet og Bergen i mange år fremover.
– Men jeg vet jo at bergensere er et kult folkeslag som er vant til å lage fest, så jeg er egentlig ikke så veldig bekymret, sier Paasche.
– DET STØRSTE NOENSINNE
– Bergenserne må være klar over at dette er det største idrettsarrangementet vi noen gang har hatt i Norge, sier Johan Kaggestad.
Han fikk kjeft i media da han mente vi sutret. «Sykkel-VM er en plage som bergenserne aldri har bedt om. Likevel mener altså idrettspropagandisten Kaggestad at dette er noe vi bare må tåle, på linje med en forbigående influensa», skriver BA-spaltist Erling Gjelsvik.
Kaggestad smiler.
– Man arrangerer ikke et stort mesterskap uten at det blir litt sutring. Men bergenserne må være klar over at dette er det største idrettsarrangementet vi noen gang har hatt i Norge.
– Skal du lykkes med å jamme med et band på en scene, må du kunne faget. Slik er det også med oss. Vi stiller hundre prosent forberedt hver for oss, og så kjører vi en jam-session på sykkel.
– Når det gjelder interessen, snakker vi om 300 millioner seere verden rundt. Dette blir større enn OL på Lillehammer, og det går 300 år til neste gang man arrangerer noe så stort i Bergen. Selv bor jeg i Vikersund, og vi er kjent for en hoppbakke; Sykkel-VM blir en kulturbegivenhet og en folkefest av virkelig store dimensjoner, og jeg ville vært begeistret om jeg var bergenser for å si det slik.
JAM-SESSION PÅ SYKKEL
– Men når det er sagt: Jeg tror bergenserne kan lage folkefest; det var jo en av grunnene til at VM ble lagt til Bergen, sier Kaggestad.
– Du trekkes frem som historiefortelleren i kommentatorteamet – hva skal du fortelle om Bergen?
– Først og fremst er jeg med som kommentator på grunn av det faglige, og fordi jeg vet litt om hva som skal til for å lykkes i utholdenhetsidrett. Men så krydrer vi det sportslige i Tour de France med informasjon om historiske steder. Når det gjelder Bergen så har vi detaljkunnskaper om løypen; vi vet noe om hver eneste melkerampe langs veien, sier Kaggestad.
Kjemien og dialogen mellom Paasche og Kaggestad bruker han ikke tid på.
– Vi snakker ikke på forhånd om hva som skal skje, men jeg legger til grunn at Christian er hundre prosent forberedt og vice verca, Jeg kaller disse sykkel-sendingene for en jam-session. Skal du lykkes med å jamme med et band på en scene, må du kunne faget. Slik er det også med oss. Vi stiller hundre prosent forberedt hver for oss, og så kjører vi en jam-session på sykkel.
SJAKK PÅ HJUL
Han gleder seg til mesterskapet i Bergen.
– Vi har medaljekandidater i alle øvelser for menn, og løypen passer bra for Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff, kanskje spesielt for Edvald. Tempoløypen for menn blir helt spesiell med 3 kilometer beinhard klatring med avslutning på Fløyen. Vi kommer til å få noen fantastiske bilder.
Dag Otto Lauritzen er om mulig enda mer entusiastisk.
– Dette blir en «once in a lifetime-opplevelse.» De stenger Champs-Élysées under Tour de France. De stenger London under London Marathon. Da tenker jeg at vi må tåle at deler av Bergen blir stengt under Sykkel-VM, sier Lauritzen.
Han er stolt og bæret over å få være med i kommentator-teamet til TV2, og tror mye av suksessen med Tour de France-sendingene handler om bredden i teamet.
– Det er mange mennesker i sving, og dette handler om så mange flere enn Paasche, Kaggestad og Lauritzen som man ser på skjermen. Men det som er spesielt med Kaggestad, er at han er en historieforteller av rang, og han har klart å få med seg også de som i utgangspunktet ikke er spesielt interessert i denne sporten. Sykkel er et lagspill, hvor noen ofrer seg for andre. Det er «sjakk på hjul». Og når folk skjønner det, så begynner det å bli interessant.
