Horisontale Dager
Thorstein Selvik (illustrasjon: Sigve Solberg)

PÅ TAMPEN: Krenket i en ny tid

Vi hadde en gymlærer på ungdomsskolen som likte å dusje med oss, og som likte å vise oss hvordan vi skulle vaske oss mellom tærne – for da måtte vi bøye oss. Det endte med at vi kastet læreren i dusjen og spylte ham med kaldt vann. Så lo vi og gikk hjem.

Av Thorstein Selvik

Vi gjorde forresten mye rart på ungdomsskolen; nektet å gå inn etter storefri fordi vi ikke fikk se EM på skøyter på TV (Ard Schenk, Fred Anton Maier – tenk det). Vi stod igjen i skolegården og streiket. Kastet snøballer inn det åpne vinduet til lærerværelset (sigarettrøyken lå så tett der inne at vinduet måtte være åpent). Snøballene traff kaffekoppene, rektor ble rasende (egentlig en snill mann). Straffen vi fikk var å måke skoleplassen og sanke papir. Så lo vi og gikk hjem.

Noe viktig og bra har skjedd; Metoo virker.

Var det noen som irriterte oss (særlig på folkeskolen), banket vi dem. Ikke bra, men vi lo også da, og gikk hjem. Det var liten eller ingen diskusjon om ofre eller krenkelser. På den tiden var man mer opptatt av regler og straff. Det var en enklere verden, men det ble folk av oss også (vil vi hevde).

Nå er mye av det vi ble utsatt for, eller selv gjorde, forbudt, ulovlig, feil, ukorrekt – og krenkende. Verden har i sannhet forandret seg. Mye i verden har blitt bedre de siste 30-40 årene. Men ikke alt. Når svenskene lovforbød skader og uhell i barnehager, og nå vil ha kontrakt mellom partene før sexakten, indikerer det et livsfjernt samfunnssyn. Noe har gått av sporet.

Vi har lest i romanen Garps bok av John Irving om «The Ellen Jamesians» – feminister som skjærer av seg tungen i solidaritet med voldtekstofferet Ellen James, som nettopp fikk tungen fjernet for ikke å kunne sladre. Dette er Irvings smått bisarre litterære univers, men virkelighetens Vest-Europa, med Sverige i spiss, ligner mer på historien i Garps Bok enn man for få år siden trodde var mulig. Man lurer litt på om folk mener det alvorlig når den politiske korrektheten når slike svenske høyder.

Pendelen har svingt i våre samfunn, og mye av dette er bra, nødvendig, på tide og moralsk riktig. Maktmennesker skal ikke forgripe seg. Folk skal føle seg trygge i arbeids- og i privatliv. Men er vi blitt for følsomme? På 30-tallet hadde ikke folk råd til å være krenket – og i hvert fall ikke før det, på Oskar Braatens tid. Det var slett ikke bra det heller. Samfunnet er blitt mye bedre. Men pendler svinger jo per definisjon så mye som sentrifugal- og tyngdekraft tillater. Og en del pendler i vår tid har svingt vel langt.

Siv Jensen i Pocahontas-drakt er en agurknyhet, hvor livsfjerne bloggere maser om krenking. Giskes tunge i Omas munn er ikke en agurknyhet, det er en alvorlig krenkelse. Det gjelder å bruke sunn fornuft når man vurderer saker. Ellers kan gråsonene bli store og farlige.

Korreksjonene kan bli et problem i seg selv, elementer av massesuggesjon kan oppstå. Der hvor alle tenker likt, tenker ingen særlig meget, sa den berømte journalisten Walter Lippmann. Det kontradiktoriske prinsipp glemmes, ting kan ha flere sider. Ikke alltid, men ofte. Folk blir redde for å kommunisere, fordi tidsånden blir ensrettet «forkynnelse».

I normale menneskelige relasjoner er der en risiko for å få et avslag. Mennesker må likevel tørre å tilnærme seg hverandre. Her må det være mulig å bruke vettet.

Eksemplene på menn med makts seksuelle grådighet er dessverre nærmest utallige. Formann Mao krevde visstnok to jomfruer – hver dag, Mussolini hadde sex bak scenen med prostituerte i pausene på sine lange taler. Kennedy-brødrene, Clinton, Gingrich, Franken – listen kan gjøres så lang man vil. Som alfahanner i dyreriket både gir og tar de kjønnslig oppmerksomhet. En del av denne grådigheten har klart krysset både juridiske og moralske grenser.

Metoo-kampanjen er viktig fordi maktovergrep og maktforskjeller blir belyst og kan bli ryddet opp i. Det er på høy tid.

Men gråsonene kan altså være problematiske. Det er en risiko for at man bruker den oppståtte stemningen politisk også for å «ta» folk. En ormeboks åpner seg i forhold til muligheter for politisk manipulasjon. Og derved skape nye maktovergrep.

Giske brøt normer, regler og forvoldte mulig skade på ofrene. Men ble han også utsatt for tendenser til en heksejakt, var det elementer av massesuggesjon? Jeg vet ikke svaret, men jeg heiser et varselflagg.

Dessuten: Mindre alvorlige varsler, gjerne om adferd langt tilbake i tid, kan legge et litt underlig skjær over sakskomplekset. Mer alvorlige varsler kan forsvinne i en støy av uvesentligheter, det kan gå inflasjon i varslinger, og saker som fortjener seriøs behandling, får ikke det. Som Støre sa det om igjen og om igjen: Varsler skal tas på alvor.

Metoo-kampanjen er viktig fordi maktovergrep og maktforskjeller blir belyst og kan bli ryddet opp i. Det er på høy tid. Maktovergrep av seksuell karakter har funnet sted siden Adam og Eva. En slags offentlig skittentøyvask kan faktisk være nødvendig; hard lut må til for å få bukt med maktmenneskene der hvor de har begått beviselige lov- og regelbrudd: Weinstein, Berlusconi, Cosby, Leirstein, Giske, Riise, Leirstein. Og mange andre.

Noe viktig og bra har skjedd; Metoo virker.

ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this