Hotspring April 2018 #desktop
STOLT REPORTER: – Jeg er fryktelig stolt over at jeg den dag i dag fortsatt kan holde delvis på med det jeg elsker. Jeg har hele tiden vært åpen om hvilke utfordringer jeg har i forhold til sykdom, for da blir det færre spørsmål, sier Trond Gausemel. (Foto: Ove Landro)

På indre bane

– Jeg aner ikke hva jeg hadde gjort uten fotballen, sier Trond Gausemel, som rapporterer fra over hundre fotballkamper i Hordaland hvert år. 39-åringen jobber med fotball nesten hver dag, og lar seg ikke stoppe av sykdom.

Han ble født i Indonesia i 1979, men ble adoptert til Norge og Østlandet da han var ett år, og vokste opp med klubben Øystre Slidre i Valdres. Nå bor han på Slettebakken.

– Selv om lille jeg og vår lille bedrift står der sammen med VG og TV2 og NRK, så svarer for eksempel Lars Arne Nilsen like godt og grundig til meg som han gjør til de andre.

I 1998, knapt tyve år gammel, kom han til Bergen for å begynne på Krokeide Yrkesskole, hvor han gikk på kontor og data i tre år. Han hadde praksis hos Hordaland Fotballkrets, og jobbet med blant andre Terje Hauge, den gang eliteseriedommer og FIFA-autorisert, noe som var stor inspirasjon for Gausemel, som allerede var i fullt virke som dommer.

DOMMER I TREDJE DIVISJON

– Jeg begynte å dømme da jeg var 16 år. Som hoveddommer har jeg dømt seniorkamper for herrer i 5. divisjon, og ellers har jeg vært linjedommer i 3. divisjon. At det ble foto på meg etterhvert er mer tilfeldig. Jeg syntes det var kjekt å ta bilder av kollegene mine. Kanskje de syntes det var litt kjekt de også, for vanligvis tar man jo bilder av fotballspillere, og det er sjelden dommerne kommer i fokus, med mindre man mener de har gjort en feil.

– En dag traff jeg Odd Løvset på en Lysekloster-kamp hvor Kai Erik Steen dømte. Vi ble stående og prate på sidelinjen, mens han tok bilder for hordalandsfotball.no, og jeg tok bilder av mine dommerkolleger. Og da var veien kort til å begynne å jobbe for hordalandsfotball. Jeg er ansatt femti prosent i et firma som heter IArbeid.no, hvor jeg blant annet jobber med Varegg Cup og den nye fotballturneringen som Varegg skal arrangere på sensommeren.

SYKKEL-VM: Trond Gausemel er hele tiden på farten. Her er han på oppdrag i Fløyensvingene under fjorårets sykkel-VM. (Foto: Privat)

– Det virker som om du har nok å gjøre?

– Jeg har ikke fritidsproblemer, sier Gausemel og smiler.

– I tillegg dømmer jeg litt fotball. Jeg har egentlig prøvd å trappe litt ned, da helsen dessverre har gjort at jeg ikke kan holde på like mye som før. Jeg kommer nok aldri til å bli noen tippeligadommer. Dette kommer av flere sykdommer som gjør at jeg ikke klarer alt, selv om viljen til å gjøre det er der.

– Jeg er fryktelig stolt over at jeg den dag i dag fortsatt kan holde delvis på med det jeg elsker. Jeg har hele tiden vært åpen om hvilke utfordringer jeg har i forhold til sykdom, for da blir det færre spørsmål, sier Gausemel, som er født med analatresi, og har utlagt tarm. At han dessuten er blind på det ene øyet, og i tillegg har noen matallergier, blant annet gluten, melk og egg, skaper noen utfordringer for den aktive 39-åringen. Han finner som regel løsninger.

RASK MAT

– Du har sikkert selv sett hva slags utvalg det er i kioskene rundt omkring på idrettsarenaer. Jeg bruker litt tid på kjøkkenet og har med meg niste. Da lager jeg gjerne lasagne, som jeg tar med meg. Men for å være ærlig, skjer det ikke ofte. Da hender det langt oftere at jeg bare tar en pølse. Uten brød. Eller glutenfri hamburger på McDonalds eller Burger King. Og jeg, med min vekt, tenker ikke så mye på at en burger ikke er så sunt. Faktisk gjør det vel ingenting om jeg får noen ekstra kilo på kroppen, sier mannen, som veier rundt 40 kilo.

Trond husker godt den første tredjedivisjonskampen han gikk på linjen.

– Jeg dømte sammen med Vidar Hilmen. Han gikk på linjen i Obosligaen den gangen, og for meg var det jo stas at vi dømte sammen i tredjedivisjon. Dette var på en kamp i Gudbrandsdalen, og det var et par hundre tilskuere bak meg. Å debutere i tredjedivisjon på en sånn måte, var veldig spesielt og jeg kjente det nok litt i magen; men for all del, det var veldig gøy. Det er jo også dette vi lever for. Vi dommere synes det er kjekt når det er mye folk på kamper.

Men det er først og fremst som reporter på kamper rundt omkring i Hordaland han er mest kjent, og Gausemels hverdag består både av intervju med Lars Arne Nilsen og Mons Ivar Mjelde, og mindre kjente trenere og spillere i 5. divisjon.

– Jeg gjør ikke forskjell på dem, og de har tatt godt i mot meg. Men det er klart: Det er kjekkere for meg å møte folk som vil snakke med meg. Litt nedover i divisjonene kan det godt være at noen nøler litt. Jeg bruker jo videointervju, og det er ikke alle som vil stille opp på video. Det hender jeg får nei. Det respekterer jeg.

– Men vi må gjøre det slik; når jeg kommer hjem om kvelden er klokken kanskje elleve, og hvis jeg da skulle ha satt meg ned og begynne å skrive, så hadde det tatt for lang tid. 7400 følgere på Facebook forventer at saken legges ut med det samme. Så da blir det videointervjuer.

PÅ STADION: Trond Gausemel har intervjuet Lars Arne Nilsen en rekke ganger, og reporteren blir ofte å se på Stadion i år. (Foto: Astrid M. Nordhaug)

TRONDS FAVORITT

– Av alle intervjuobjekter – har du en favoritt?

– Ja. Mons Ivar Mjelde. Han trenger du ikke stille så mange spørsmål til. Du kan bare si: Fortell litt om kampen. Da setter han i gang. Drar oss gjennom hele oppgjøret med stort engasjement.

– Og selv om lille jeg og vår lille bedrift står der sammen med VG og TV2 og NRK, så svarer for eksempel Lars Arne Nilsen like godt og grundig til meg som han gjør til de andre.

– Det morsomste var da jeg var inne på Brann Stadion og sto i mixed zone, og så kommer sønnen til Lars Arne, Sivert Heltne Nilsen. Han ser at jeg står der sammen med resten av presse-Norge. TV2 står på den ene siden, NRK på den andre. Så ser Sivert på meg og sier: Du først!

– Det betyr jo at de har fulgt med på hva vi gjør, ser at vi prøver å gjøre en god og fornuftig jobb; ellers hadde de ikke giddet å snakke med meg.

– Gjør du forarbeid?

– Jeg leser meg opp, jeg ser hva Brann legger ut av informasjon, jeg leser Bergens Tidende og Bergensavisen og setter meg inn i hva som skjer. Jeg klarer ikke følge med på alle lagene, men får det meste gjennom andre medier. Og så leser jeg kommentarene på Facebook, blar meg gjennom og ser hva folk lurer på, slik at jeg kanskje kan gi folk svar på det de lurer på neste gang. Jeg jobber jo litt for folket, dette tar jeg på alvor.

JOBBEN MÅ GJØRES

– Hvor mange ganger i uken er du ute og ser en kamp?

– Fem-seks dager i uken. Jeg har venner som ikke er fotballinteressert, og jeg prioriterer jo dem også innimellom. Men de vet at jobben er viktig for meg, og det er ikke alltid mulig å være sosial på kveldstid, det er jo da kampene spilles, og da må jeg være på plass, understreker Gausemel.

– Du hadde over hundre oppdrag i 2017?

– Det stemmer nok. Jeg har ikke telt selv, men det stemmer sikkert.

– Blir du noen ganger lei?

– Alle kampene er ikke like spennende. Jeg har stått noen ganger på Nymarksbanen og frosset. Men samtidig er dette en jobb; jeg har sagt ja og da må jobben gjøres. Det spiller ingen rolle hva slags divisjon kampen spilles i.

– Hvordan velger dere ut hvilke kamper dere skal dekke?

– Jeg og Odd har en dialog gående hele tiden, og han har oversikt over hvilke lag vi har sett mye, og hvilke som fortjener mer oppmerksomhet. Utfordringen er at jeg ikke har bil. Så jeg er avhengig av å ta buss. Eller jeg sitter på med dommerkollegene mine.

– Hva hadde du gjort uten denne jobben?

– Jeg aner ikke. Jeg er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og jeg kunne godt jobbet med barn og ungdom. Samtidig har jeg dårlig immunforsvar. Det kunne blitt utfordrende også. Men jeg liker å møte mennesker. Og jeg behandler alle likt. Uansett om det er Lars Arne Nilsen eller en trener i 3. divisjon, for meg er det det samme.

TROR PÅ BRANN

– Hva med barnefotball?

– Jeg lager ikke reportasjer om dem. Jeg har stoppet med det. Vi går ikke lenger ned enn junioralder. Vi har fått spørsmål om å dekke barnecuper, men da er svaret nei. Vi må være forsiktig med barn og saker på nett. Det kan være barn som egentlig ikke vil filmes, det kan være på grunn av privatsituasjonen, eller det kan være kulturkollisjon. Så vi sier bare nei.

– Hva tror du om Brann i år?

– Brann blir nok spennende. De har fått flere nye spillere, og jeg tror de vil kjempe om medalje. Det er fremdeles for langt opp til Rosenborg, men Brann virker solide, og jeg har tro på at de kan gjøre det bra.

– Nest-Sotra?

– De blir en joker. Klubben har brukt litt penger i år, til tross for at de har hatt økonomiske utfordringer. Det har jeg nok stusset litt over, men jeg tror det blir spennende å følge dem i Obosligaen. Trener Steffen Landro har ikke større press på seg enn han eventuelt legger på seg selv. Jeg tror de blir en outsider, og jeg tror de overlever.

– Åsane?

– De er jeg veldig spent på. De har også kjøpt noen spillere, samtidig som de har solgt noen til blant andre Nest-Sotra. De slet i fjor. De hadde tolv uavgjorte og slapp inn 56 mål. Det holder ikke. Det vet jo Mons. Jeg tror de overlever med et nødskrik.

Obos-ligaen starter i morgen (mandag 2. april / 2. påskedag). Åsane serieåpner hjemme mot Nest-Sotra.

KJENDISTREFF: Trond traff Dag Otto Lauritzen under sykkel-VM, og benyttet anledningen til å få tatt et bilde. (Foto: Privat)

 

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this