INVITERER TIL TATOVERINGSFESTIVAL: Venner stilte opp som «lerret» da Jørn Rune Knutsen laget de første tatoveringene. – Jeg er fremdeles venner med dem, smiler han.

Øvde seg på venner

– Jeg er fremdeles venner med dem, smiler Jørn Rune Knutsen, som fikk kompiser til å stille opp som «lerret» da han laget de første tatoveringene. Til helgen inviterer han nok en gang til Bergen Tattoo Convention.

Dette er åttende året på rad at Jørn Rune Knutsen arrangerer tatoveringsfestival i Bergen. De seks første gangene holdt de til på Logen, men så seg i fjor nødt til å flytte lokalet til USF Verftet.

– Jeg har alltid tegnet; det var vel egentlig det eneste jeg gjorde på skolen.

– Vi vokste rett og slett ut av Logen. De siste årene har vi faktisk sagt nei til flere hundre artister som ønsket å være med på festivalen, forklarer Knutsen, som eier og driver tatoveringsstudioet Leading Light i Gågaten.

– På den annen side gjør jo det at vi er i en posisjon der vi kan være selektive, og velge de beste tatoveringsartistene. Alle som har vært med før, ønsker å komme tilbake.

EN BRANSJE I VEKST

Tanken bak festivalen er å kunne være et samlingspunkt både for bransjen og kunder, der man kan møtes, bli inspirert og få nye venner og relasjoner.

– Jeg hadde vært på tatoveringsmesser rundt om i hele verden, og fant ut at dette var noe også Bergen burde ha, sier han.

– Dere har en imponerende gjesteliste. Hvor mange nasjoner er representert?

– Det er jeg ikke helt sikker på, faktisk; men det er en bra line up, med rundt 80 dyktige artister fra hele verden.

– Så her kan alle som ønsker det komme og få seg en tatovering i løpet av helgen?

– Ja, selv om enkelte av artistene nok vil ha ventetid på en dag eller to. Ved Leading Light har vi ventetid på inntil et år, avhengig av hvilken av tatoveringsartistene våre de vil bruke.

– Det virker som om kroppskunst og tatovering har fått økt popularitet i de siste årene. Kan du bekrefte det?

– Ja, det virker slik. Jeg startet Leading Light i 1995. I dag er vi ni ansatte, og merker godt at det er blitt en stor greie. Vi har fullt opp med jobb hele tiden.

UNIKE TEGNINGER 

– Hvilke motiver spør folk mest etter; hva er gjengangerne?

– Det går litt i perioder. Vi har vært gjennom alt, fra roser og pantere, til blomster og fjær. Etter From Dusk Till Dawn-filmen (1996) var det mange som ønsket tribalmønstre, og da Pamela Anderson hadde hovedrollen i Barb Wire, kom det mange som ville ha piggtrådmotiv rundt overarmen.

Fotballspilleren David Beckham har også påvirket mange, spesielt etter at han forlenget tatoveringene på armene helt frem på hendene. Ellers forteller han at store og realistiske motiver er veldig i vinden akkurat nå.

EVIGVARENDE FARGEPALETT: Alt som brukes av utstyr og farger er kontrollert og godkjent av myndighetene, og det er strenge krav til hygiene.

– Kommer kundene med egne tegninger?

– Ja, enten det, eller noe de har sett på nettet. Da bruker vi dette som referanser. Vi har ingen motiver liggende i studio; alt vi gjør tegnes helt unikt for kunden.

– Hva var din vei inn i dette yrket?

– Det går helt tilbake til barndommen. Jeg har alltid tegnet; det var vel egentlig det eneste jeg gjorde på skolen. En onkel hadde mange sjømannstatoveringer, så jeg tenkte tidlig at jeg også ville ha slike – og lage dem.

– Rådet mitt er å tenke gjennom hva du liker, både av motiver og farger, og hvor på kroppen du kan tenke deg å plassere den.

De første tatoveringene laget han i 1990. Da var det venner som stilte opp som «lerret».
– Jeg er fremdeles venner med dem, legger den selvlærte tatoveringsartisten til.
Utstyret hadde han fått tak i ved å skrive til bekjente i England og USA (dette var før internett og Ebay).

– Er det noen risiko forbundet med å la seg tatovere?

– Ikke på annen måte enn at du må behandle den som et vanlig sår. Alt som brukes av utstyr og farger er kontrollert og godkjent av myndighetene, og det er strenge krav til hygiene.

Knutsen advarer likevel mot å la seg tatovere av «de som gjør det hjemme i kjøkkenkroken», uten skikkelig utstyr.
– Vi har en del kunder som kommer inn for å rette opp ting som er utført av amatører.

ROCKEBAND OG FOTBALLAG

– Har du et råd gir å gi til dem som ønsker en tatovering, men er usikre på hvilket motiv de skal velge?

– Ja, at det må være noe som har betydning. Husk at dette er noe du skal ha resten av livet. Mange velger portretter av barna, eller navnene deres. Det er hyggelig. Rådet mitt er å tenke gjennom hva du liker, både av motiver og farger, og hvor på kroppen du kan tenke deg å plassere den.

– Hva sier du dersom noen vil ha tatovert en delfin på skulderen?

– Hehe. Da ville jeg foreslått å heller finne noe mer moderne. Jeg har sikkert laget noen tusen delfin-tatoveringer oppigjennom, men det er lenge siden sist nå.

– Det blir vel også en del logoer fra band og fotballag?

– Ja, det er alltid populært.

– Motörhead har en tøff logo. Har du gjort den?

– Åja, jeg har laget den en del ganger. Det er et tøft motiv; faktisk en god klassiker.

– Kanskje du får lage den på noen under festivalen?

– Hehe. Nei, da blir det kun løping og organisering for min del. Det ligger ekstremt mye jobb bak å lage et slikt arrangement. Nå ser jeg bare frem til å komme i gang, og hilse på nye artister. Det blir underholdning og show, med mye kjekt som foregår hver dag.

Bergen Tattoo Convention åpner i dag (fredag 11. mai) kl. 18, og pakker sammen søndag kveld kl. 19. Mer informasjon: bergentattooconvention.no og leadinglight-bergen.no

Fakta

Tatovering

  • BLANT VERDENS ELDSTE: Denne tatoveringen av et stilisert reinsdyr ble funnet på det 2500 år gamle mumifiserte liket av en sibirsk kvinne.

    En tatovering er en permanent tegning som lages ved å legge pigment inn under huden på mennesker eller dyr.

  • Ordet tatovering kan spores tilbake til tahitisk tatu eller tatau, som betyr å markere eller å streke.
  • I Japan brukes ordet irezumi om japanske tatoveringer, mens ordet tattoo brukes om ikke-japansk design.
  • Mennesker har tatovert seg i uminnelige tider. Japansk tatovering skal ha en historie som går titusener av år tilbake.
  • Her i Europa ble forskerne forbløffet over alle tatoveringene på den 5200 år gamle «ismannen» Øtzis kropp.
  • Det foreligger ingen dokumentasjon på noen sammenheng mellom tatoveringer og kreft.
  • – Snarere tvert imot. Svarte tatoveringer absorberer faktisk de farlige UV-strålene som kan forårsake hudkreft, sier Jørgen Serup til forskning.no.
Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this