demensomsorg1
HJEMMEBESØK MED KAFFEPAUSE: Siden oppstarten i 2008 har Noen samarbeidet med over 400 familier med demens. De setter pasienten i sentrum som den viktigste ressursen i eget liv, og sørger for at pårørende skal slippe å ha ansvaret alene. (Illustrasjonsfoto: Noen)

Omsorg uten stoppeklokke

Del artikkelen i Sosial medier

Da faren fikk en demenssykdom, leide Heidi Wang inn private omsorgspersoner for å hjelpe ham. Dette ble begynnelsen på Noen, en prisbelønnet Steinkjer-bedrift innen demensomsorg, som nå starter opp i Bergen og omegn.

– Jeg så alt min far var glad i å gjøre, som å lage seg mat og å ordne på bilen, men hjernen samarbeidet ikke med ham, forteller Heidi Wang, som er daglig leder for omsorgsbedriften hun startet i 2008.

– Kommunen sa at de så veldig godt behovet, men manglet ressurser for å gi min far et mer utvidet tilbud. Jeg ansatte da «noen» til å avlaste meg, slik at jeg kunne hjelpe ham uten at det gikk på bekostning av jobben min.

AVLASTER PÅRØRENDE

– Noe av det viktigste er å søke hjelp tidlig, slik at man kan få kunnskapsbasert hjelp, og de pårørende kan få forbli pårørende, i stedet for at de trer inn i rollen som hjelpere.

Da faren døde, så hun muligheten for å gjøre dette i større skala. Hun sa derfor opp jobben, rekrutterte godt voksne folk med ulike bakgrunner, og skolerte dem i personsentrert demensomsorg. Ideen hennes handler om at en veileder fra Noen kommer hjem til den demente for å sammen gjøre noe som vedkommende opplever som meningsfylt. Målet er å forebygge inaktivitet, noe som igjen forebygger angst og andre følgesykdommer.

Etter ti års erfaring kan Heidi Wang slå fast at opplegget hennes både sparer de kommunale helsetjenestene for store summer og, mer viktig, gjør at demente både holder seg friskere, har det bedre og kan bli boende hjemme lenger.

[PostBlock id=104]

Hun har også fått god hjelp fra Forskningsrådet, som via programmet Brukerstyrt Innovasjonsarena-prosjektet «Kunnskapsbasert persontilpasset aktivitetstjeneste for personer med demens» (KuPA) har fått utviklet et IT-verktøy som skal gi bedre grunnlag for å velge riktig tiltak for den enkelte pasient.

I tillegg til dette har hun mottatt økonomisk støtte fra Kavlifondet, samt fått hjelp fra NHO og ulike inkluderingsbedrifter med å finne frem til de rette personene som vil arbeide med dette. Konseptet handler om å rekruttere og trene folk til å bli spesialisert på å hjelpe dem som lever med demenssykdom i familien.

– Vi tilbyr en fast veileder som skreddersyr hjelpen, basert på at vi vet at folk trenger hjelp tidlig, og gjerne til andre ting enn det som tradisjonelt helsevesen kan tilby.

MÅ HA DE RETTE HOLDNINGENE

– Hva er de største utfordringene når noen i familien utvikler demenssykdom?

– En del av det handler om å bevare ressurser, forstå hvordan det er for den syke, og at vedkommende blir avhengig av hjelp til daglige gjøremål. Vi ser mange pårørende som sliter seg ut. Noe av det viktigste er å søke hjelp tidlig, slik at man kan få kunnskapsbasert hjelp, og de pårørende kan få forbli pårørende, i stedet for at de trer inn i rollen som hjelpere.

Når Noen ansetter nye veiledere, ser de primært etter folk som er fleksible, er til å stole på, har de rette holdningene og er villig til å lære seg faget.

– De finnes overalt, men vi må finne frem til dem. Ringer i Vannet har vært flinke til å hjelpe oss med dette, sier Wang.
– Det vi ser etter, er folk som klarer både å ha empati på høyt nivå og å være profesjonell. Familiene har stort behov for et tilbud som er fleksibelt, samtidig som det er stabilt og forutsigbart.

REKRUTTERER FRA INKLUDERINGSBEDRIFTER

Målet er å forebygge inaktivitet, noe som igjen forebygger angst og andre følgesykdommer.

Under arbeidet med å etablere seg i Bergen har Heidi Wang fått hjelp fra arbeids- og inkluderingsbedriften Beredt, som har hovedkontor på Apeltun. En sentral person her er markedskoordinator Vibecke Linn Knudsen.

Hun er også næringslivskontakt i NHO-prosjektet Ringer i vannet, som har som mål å bidra til økt arbeidsinkludering av personer med redusert arbeidsevne. Rundt 600 NHO-bedrifter har inngått Ringer i vannet-kontrakt de siste årene, der utgangspunktet er arbeidsgivernes rekrutteringsbehov.

[PostBlock id=105]

– Jeg er Noens hovedkontakt inn mot rekruttering fra arbeid og inkluderingsbedriftene. Det betyr at Heidi kan forholde seg til meg, og så tar jeg kontakt videre med arbeids- og inkluderingsbedriftene (AI) som er med i Ringer i vannet for å finne de rette personene til Noen, forklarer Knudsen.

Alle veilederne må gjennomføre Noen-skolen, der de kurses i blant annet personsentrert omsorg, helsefremming, demens og kognitiv svikt, og aldring. I forkant hadde de en rekrutteringsdag i samarbeid med NAV, der rundt 30 arbeidssøkere fra AI-bedriftene og NAV stilte for å høre Heidi fortelle om bedriften sin og deretter foreta hurtigintervjuer.

– Denne dagen var veldig nyttig og kjekk for alle parter, sier Knudsen.
– Alle som vi rekrutterer har personlig erfaring med hjernesvikt, enten som fagperson eller egen sykdom, legger Wang til.

– Ja, eller de har opplevd utenforskapet, utdyper Knudsen.
– Folk som har vært utenfor yrkeslivet, enten det er av fysiske eller psykiske årsaker, har ofte utviklet en annen form for empati.

«I DAG HAR VI HATT EN FIN DAG»

Noen har nå ansatt Mona Nesbø som hovedveileder på Vestlandet, etter at hun fullførte kurset deres. Hun er fra Øygarden, og allerede begynt å gå fast til brukere der. En typisk arbeidsdag kan handle om alt fra å følge brukeren på butikken for å handle, være med på legebesøk, gå på turer eller å besøke et kunstgalleri

– Målet mitt er å få dem til å oppleve livskvalitet, sier hun.
– De utfører aktivitetene selv, mens jeg er i bakhånd og støtter.

– «I dag har vi hatt en fin dag» sa den ene brukeren da vi var ferdige for dagen. Det er den beste tilbakemeldingen vi kan få; at de sitter igjen med en god opplevelse.

Så langt har hun vært overrasket både over gode tilbakemeldinger, og av hvor mye hun sitter igjen med selv.
– Brukerne sier at det gir dem mye, men jeg føler også at jeg får mye tilbake. Den ene er allerede blitt en skikkelig god venninne. Det kjennes meningsfylt å kunne være til hjelp for andre; det gir meg en god følelse i magen.

Nesbø er veileder for Marie Kvam, som er fra Ytre Arna. Mens hun venter på å bli tildelt egen bruker, har hun vært med Nesbø, og beskriver dette som en svært positiv opplevelse.

– «I dag har vi hatt en fin dag» sa den ene brukeren da vi var ferdige for dagen. Det er den beste tilbakemeldingen vi kan få; at de sitter igjen med en god opplevelse.

demensomsorg2
EN MENINGSFYLT HVERDAG: – Tilbudet vårt skal være meningsfylt for både brukere og ansatte, sier Heidi Wang. Fra venstre: Vibeke Linn Knudsen, Mona Nesbø, Marie Kvam og Heidi Wang. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Fakta

KUPA-metoden

  • I samarbeid med forskningsinstitusjoner, frivillige, private og offentlige instanser har Noen utviklet KuPA-metoden, der målet er å sikre riktig observasjon og kartlegging for å kunne utføre helsefremmende omsorg og personsentrert veiledning.
  • Metoden er utviklet for at personell med grunnleggende ferdigheter skal kunne bruke den i veiledning og samhandling med pasienten. Den er integrert i Noen på alle nivåer, og preger all tjenesteyting og service som virksomheten leverer.
  • I tillegg sikrer metoden oppdatert individuell kunnskap til veiledere, pårørende, fastlege, tradisjonelle helsetilbydere og andre i samarbeidet omkring pasienten.
  • Siden oppstarten i 2008 har Noen samarbeidet med over 400 familier med demens. De setter pasienten i sentrum som den viktigste ressursen i eget liv, og sørger for at pårørende skal slippe å ha ansvaret alene.
  • Personellet deres trenger ikke å ha helsefaglig formalkompetanse, så lenge de er engasjert, har en varhet for brukeren og tilstedeværelse i tjenesteøyeblikket.
  • Hvert år får rundt 10.000 personer en demenssykdom. Lidelsen gjør at personen gradvis mister evnen til egenomsorg og til å utføre hverdagslige gjøremål. Personen blir ofte inaktiv og isolert med den økende helsesvikten dette medfører.
  • Pårørende får ansvaret for å følge opp pasienten med støtte helsemessig og i det daglige. 310.000 pårørende er indirekte rammet.
  • Sosial og emosjonell støtte til aktivitet og deltakelse kan hindre fall, ensomhet og ytterligere kognitiv svekkelse. Det kan også redusere behov for medisinering og belastning på pårørende.
  • Mer informasjon: noen-as.no/kupaprosjektet

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this