Hotspring Høstkupp
SPILLER PÅ PLAST: Planen var å ha med både tuba, bass, strykere og synther, men ensemblet endte til slutt opp med bare å bruke plastinstrumenter. – Det satte en enorm begrensning for oss, men åpnet samtidig det opp et helt nytt lydunivers, sier Bodil Lunde Rørtveit. (Foto: Jørn Lavoll)

Nye lyder skaper nye tanker

– Det føles som om vi har åpnet opp et helt nytt lydunivers, sier Bodil Lunde Rørtveit om Sustain, som på søndag settes opp på nytt i Bergen.

Sustain er en konsertforestilling der alle instrumentene de bruker er laget av plastavfall, og der musikerne (og avfallsplasten) er plassert ute blant publikum.

Slik blir den en tett på-kommentar både til menneskets overforbruk og utnyttelse av naturen, og den aktuelle debatten om hvordan plasten forsøpler verdenshavene.

Nyheten om at Nicolas Hulot trekker seg som Frankrikes miljøvernminister kan stå som en kommentar til det forestillingen handler om. «Har vi begynt å redusere klimagassutslippene? Svaret er nei. Har vi starten med reduksjonen av bruken av plantevernmidler? Svaret er nei. Har vi begynt å stanse ødeleggelsen av artsmangfoldet? Svaret er nei» sa han i et direktesendt radiointervju.

– Han orket ikke å lyve for seg selv lenger. Miljøkampen handler dessverre mye om ord, og lite om handling, sier Rørtveit.

FØLES SOM ET LIVSVERK

Mer informasjon: cornerteateret.no

Jørn Lavoll og Bodil Lunde Rørtveit, som sammen utgjør komponistduoen Sagn, står bak forestillingen. Sammen med et stort kunstnerisk team anført av regissør Vibeke Flesland Havre og scenograf/instrumentdesigner Silje Sandodden Kise laget de den opprinnelig til Festspillene 2017. Siden har den vært spilt som en rekke skoleforestillinger, samt at den ble satt opp på Kongsberg jazzfestival i sommer.

– Dette var første gangen vi gjorde Sustain i en turnévennlig frontalversjon, så det var både en nervepirrende og fin opplevelse, sier Bodil Lunde Rørtveit.
– Fordelen er at vi musikere da kan høre hverandre, og slik få en mer samlet energi. Det fungerte veldig bra, så vi kommer til å spille den slik nå også.

– Hvordan har forestillingen utviklet seg siden premieren i fjor?

– Vel, den sitter bedre nå, og samspillet mellom oss er blitt mer finmasket. Vi har spilt mange skoleforestillinger, og den føles mer og mer som et livsverk. Så det er fint å kunne sette den opp på nytt.

– Kommer dere til å gjøre plateinnspilling av den?

– Ja, planen er å spille inn noen av de sangene som er mest låtaktige.

– Å gi dette ut på vinyl blir vel som å banne i kirken?

– Hehe, det kan du si.

INSTRUMENTER LAGET AV PLASTAVFALL

Rørtveits mangfoldige stemme står sentralt i stykket, sammen med den anerkjente perkusjonisten Terje Isungset og tre andre musikere som spiller på spesialbygde instrumenter av plastsøppel. Møt blant annet tønnetrommene, tubulumet (laget av takrennerør) og trafikkjegle-instrumentet som etterligner hvalsang.

– Det var Terje Isungset som kom med ideen om å kun bruke plast som materiale til å lage instrumenter av. Nesten ingen har gjort det før, siden plast gir så dårlig resonnans. Så vi laget oss en skikkelig utfordring, og brukte lang tid på å finne ut hvordan vi kunne lage instrumenter som ga spennende og god lyd, sier hun, og legger til at lyddesigner Thorolf Thuestad har en veldig sentral rolle med å få nok lyd ut av instrumentene.

– Jeg bruker mye vokaler, og lager lyder av ord som dukker opp.

Når det gjelder det vokale uttrykket i forestillingen, så er det mest inspirert av fugler, og er uten ord. Slik åpnes det opp for egenrefleksjon, i stedet for at publikum fores med ferdige tankerekker.

– Jeg bruker mye vokaler, og lager lyder av ord som dukker opp, forteller Rørtveit.

EN FREMTIDSVISJON UTEN ORD

– Uttrykket ditt minner litt om Lisa Gerrard i Dead Can Dance. Er du inspirert av henne?

– Ja, hun bruker også tekst som ikke betyr noe. Bobby McFerrin er en annen, han lager også lyder som kommer til han, sier hun.

– Jeg var på et seminar med ham en gang, der han fortalte at han hadde møtt noen som sa at språket han sang på lød afrikansk. For meg blir det noe umiddelbart i uttrykket når jeg lager lyder som klinger godt, i tillegg til at sangen blir mer som et instrument. Jeg liker å forme stemningene i musikken ved hjelp av klanger i stemmen. En annen ting er at uttrykket blir veldig internasjonalt; du kan spille det hvor som helst.

– Musikken blir som et språk?

– Ja, veldig. Musikken er laget ut fra regissør Vibeke Fleslands dramaturgi, så vi forholder oss hele tiden til et manus.

Dette går helt fra begynnelsen av stykket, som foregår i et landskap med naturlyder, suggererende rytmer og urmusikk skapt av de rare plastinstrumentene. Det hele stiger frem mot en stor og fråtsende technofest og Ragnarok-stemning, før Rørtveit avslutter det hele med å synge trestemt acapella.

ORDLØS SANG: – Jeg bruker mye vokaler, og lager lyder av ord som dukker opp, sier Bodil Lunde Rørtveit. (Foto: Jørn Lavoll)

– Da jeg skulle lage den siste sangen i forestillingen, kom det ut som «seee mana ga gå». Min tanke da jeg skrev den var å lage en positiv fremtidsvisjon, uten ord, sier hun.

– «Nye lyder skaper nye tanker» sa Kai Grieg fra FN-Sambandet. Han er flink med ord. Vi har samarbeidet mye med FN-Sambandet, som har laget egne workshops til skoleforestillingene.

KULTURENS ROLLE

– Jeg er dypt fascinert over spørsmålene Sustain får oss til å stille, sier Kai Grieg, som er rådgiver for FN-Sambandets Regionavdeling sør-vest.

– Vi stilte med flere studenter slik at elevene fikk arbeidet i små grupper og kunne selvstendig reflektere over hvilke utfordringer verden står overfor.

Dette arbeidet har gitt nesten tusen svar på post-it lapper med tematikker. En del av disse er utstilt på FN-Sambandets kontor i Nordahl Brunsgate 7.

– Vi har også gjort en tilpasning for å forberede elevene på at konserten har et tema, men ikke bruker ord, sier han.

– Det har vært fantastisk å arbeide med folkene i Sustain. De er profesjonelle i planlegging og gjennomføring, og vi har stor tro på kulturens rolle i å skape en bærekraftig utvikling, slik UNESCO formulerer det.

Konsertforestillingen Sustain fremføres på Cornerteateret søndag 23. september kl. 17 og kl. 19.

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this