Hotspring April 2018 #desktop
NY START: De fleste elevene går på Hyssingen i ett år, på linjene bygg og anlegg, design og håndverk, kulturverksted eller restaurant- og matfag. På bildet ser vi Charlotte Videla og Robin Vagtskjold i design- og håndverkverkstedet.

Ny start på Hyssingen

Flere av ungdommene på Hyssingen Produksjonsskole i Møllendalsveien har hatt utfordringer i sin oppvekst. Skolen gir dem muligheten til en ny start.

Tekst: Line Elise Svanevik

Elevene på Hyssingen – som er mellom 16 og 21 i alder – jobber på skolen, i stedet for å pugge. De har ikke pensum, lekser eller prøver, men de har heller ikke elevstatus. I motsetning til andre skoler, er det bare 40 elever spredd over fire linjer.

LES OGSÅ: – Mange elever sliter med selvtilliten

Skolen åpnet i 2015, i regi av opplæringsavdelingen i fylkeskommunen. Som Norges første og eneste produksjonsskole er Hyssingen stedet som fanger opp frafallselevene fra videregående skole. Og grunnene til frafall er mange, skal vi tro elevene som møter oss en tirsdags ettermiddag.

BLE SYK AV Å GÅ PÅ SKOLEN

– Jeg droppet ut av videregående fordi jeg ble ganske syk av å gå på vanlig skole, sier Amy (17) og snur seg mot venninnene Mari (17) og Charlotte (18), som nikker.

– Mange av ungdommene har hatt en tøff start på livet, men gjennom Hyssingen har de lykkes i arbeidslivet eller utdanning. De slutter aldri å overraske oss positivt.

Amy er en av mange elever som dropper ut av videregående opplæring grunnet stress og psykiske helseplager. De nyeste tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det nå er 73 prosent som gjennomfører videregående opplæring i løpet av fem år. Det betyr at hele 27 prosent ikke blir ferdig, selv om 98 prosent av norsk ungdom begynner på videregående.

– Det ble for mye for meg. Det var for mye stress, og for mange innleveringer og presentasjoner, sier hun.

Jentene er enige om at det er hardt å være elev i videregående skole i dag, og stiller seg kritisk til arbeidsmengder og teori som inngår i skolen.

– Det er et helt utrolig stort press, sier jentene samstemt.
– Jeg skulle jo aldri droppet ut av skolen. Men med en gang jeg begynte på videregående, så ble alt vanskelig for meg, sier Mari.

Mari forteller at skolen ødela mye av gleden med å drive med det hun egentlig liker, men etter at 17-åringen begynte på Hyssingen, har livet forandret seg.

– Jeg kan ikke være mer takknemlig for at jeg fikk begynne her.

EN DANNELSESREISE

MIDT MELLOM SKOLE OG BEDRIFT: – Hyssingen er mer en bedrift enn en skole, vi ligger midt i mellom. Vi har en reell produksjon. Det er ikke noe pensum eller lekser, her jobber vi, sier avdelingsleder ved skolen, Baste Bruarøy.

Selv om ungdommene på Hyssingen ikke får offisiell elevstatus på skolen, tar de del i en såkalt dannelsesreise, i følge avdelingsleder Baste Bruarøy.

– For noen skjer det etter noen uker, for noen skjer det etter seks måneder og for noen kommer vi ikke i posisjon til å oppnå målsettinger innenfor dannelsesbegrepet, sier Bruarøy.

Han legger til at 85 prosent av elevene som har fullført tiden sin på Hyssingen kommer tilbake til videregående opplæring eller arbeidslivet.

Bruarøy opplever at arbeidslivet er flinke til å gi ungdommene en sjanse, og føler seg svært heldig som får jobbe med ungdommene.

De fleste elevene går på Hyssingen i ett år, på linjene bygg og anlegg, design og håndverk, kulturverksted eller restaurant- og matfag.
– Vi har mange solskinnshistorier, sier Bruarøy.

– Mange av ungdommene har hatt en tøff start på livet, men gjennom Hyssingen har de lykkes i arbeidslivet eller utdanning. De slutter aldri å overraske oss positivt.

Hovedmålet til Hyssingen er å gjøre ungdommen bevisst på seg selv – å prøve og sette seg selv til side og forstå seg selv og sin rolle i forhold til fellesskapet på skolen og samfunnet generelt.

– Det handler om eksistensialisme og sosialisering, sier Bruarøy.
– Men Hyssingen er mer en bedrift enn en skole, vi ligger midt i mellom. Vi har en reell produksjon. Det er ikke noe pensum eller lekser, her jobber vi.

Mye av dagene handler om å skape mestringsopplevelser, og å skape noe i samarbeid med andre – for andre. 

PSYKISKE HELSEPLAGER

Bruarøy forteller at statistikken på bruk av sosiale medier går opp i takt med statistikken på psykiske helseplager hos unge jenter.
– Det har blitt en epidemi av det, med 40 prosent økning i påviste psykiske helseplager hos jenter de siste fem årene, sier han.

FÅR JOBBE MED HENDENE: Ronja Kleppe trives godt i bygg- og anleggverkstedet

Hyssingen planlegger å ta i bruk en ny app som gir poeng til de som ikke bruker telefonen – og som lodder ut premier til de med flest poeng.

– Ja, jeg synes sosiale medier gir mye press, men jeg synes skolen har gitt mye mer press, sier Mari.
– Her på Hyssingen har vi det så gøy at det får oss til å legge vekk telefonen, sier Charlotte.

– På en vanlig videregående prøver folk å ta opp mobilen når læreren ikke ser, for ellers får man anmerkning. Mens her, når du kan ta opp mobilen når du vil, da velger folk å legge den vekk, sier Mari.

PÅ BØLGELENGDE MED LÆRERNE

De skryter uhemmet av lærerne på Kulturverkstedet, som inkluderer Even Johansen (kjent som artisten Magnet) og Rudi Bakken.

– Hver gang det er fredag, så kan jeg ikke vente til det er mandag. Vi er ikke lærere og elever, vi er en familie.

– Lærerne er på bølgelengde med oss, og de tar oss alvorlig, sier Mari.
– De ser ikke på oss som barn. De vet at hvis vi får en oppgave, så kan vi gjennomføre den, sier Charlotte.

Mats (18) er en av de som har vært lengst på Hyssingen. Han har gått der i ett og et halvt år.
– Du må ikke få oss til å høres for liberale ut, smiler han og ser på Charlotte.

I likhet med jentene, skryter han over skolens tiltak og lærernes evne til å møte elevene der de er.
– Vi har rammer, og vi lærer skikkelig, sier Mats, som gjennom Hyssingen har fått muligheten til å begynne på Noroff til høsten.

– Det er ikke sirkus her. Det er strukturert og gjort skikkelig, og vi lærer mye om andre mennesker. Det er ingen som er misfits her, sier han.
– Eller jo, vi er alle misfits her! ler Charlotte.

EN LYSERE FREMTID

Elevene vet ikke hva de hadde gjort om de ikke hadde fått tilbudet om å begynne på Hyssingen. De undrer seg over hvorfor det ikke er flere alternativer til ungdom. De snakker om fremtidsplaner som å studere, eller ta ferdig videregående som privatist. Alle muligheter er åpne.

– Jeg gleder meg til å gå på skolen hver dag, sier Amy.
– Hver gang det er fredag, så kan jeg ikke vente til det er mandag. Vi er ikke lærere og elever, vi er en familie, smiler Mari.

Tirsdag 6. februar bestemte fylkesutvalget at det skal åpnes en avdeling av produksjonsskolen i Hardanger.
– Det er spennende at de allerede ser at dette er noe de ønsker å satse på, sier Bruarøy.
– Det er stor interesse for produksjonsskoler i resten av landet, og andre fylker jobber også for denne modellen.

FORNØYDE ELEVER: Victor Sillue og Mohammad Ashanti er klar med dagens bakst i Hyssingen Kafe & Bakeri.
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this