Hotspring 30 – 50%
FRYKTER NEDLEGGELSE: MOT 82 er et pilotprosjekt, med finansiering ut året. Etter det blir det lagt ned, dersom ikke kommunen skyter inn nye midler. – Det er enormt viktig å få dette videreført, sier Lasse Tuastad-. Fra venstre: Lasse Tuastad, Linn Kiara Eeg Manuelpillai, Bjarte Johansen, Kristina Melbøe og Malena Grov Ottesen. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Musikkterapien har gitt oss en stemme

– Hadde jeg ikke vært med her, ville min tilværelse vært ganske meningsløs, sier Kristina Melbøe, en av deltagerne på musikkterapiprosjektet MOT 82. Til jul kan det være kroken på døra for tiltaket, dersom ikke Bergen kommune går inn med friske midler.

– Folk som har vært fullstendig isolert tar nå aktivt del i det miljøet som er her, sier prosjektleder Lasse Tuastad, som er musikkterapeut ved Bjørgvin distriktpsykiatriske sykehus (DPS) og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen.

ARTIKLER I SAMME SERIE:
Rehabilitering begynner med tennene
En sang om livet
Rus er bare én bit av bildet

Bergensmagasinet blir med på øving sammen med Aesthetic Mind, som er et av prosjektbandene. De spiller en slags langstrakt bluesrock, med Bjarte Johansen på gitar og vekselvis Kristina Melbøe og pianist Linn Kiara Eeg Manuelpillai på vokal. I tillegg har de med musikkterapeutene Malena Grov Ottesen som bassist og Lasse Tuastad på gitar.

Skriver egne låter

På repertoaret står både coverlåter og egenproduserte sanger. Manuelpillai har skrevet Never Alone, som handler om det å ikke være alene selv om ting blir vanskelig, mens Melbøe blant annet har bidratt med den satiriske Star on Facebook.

– Vi har et prosjekt som virker, men ingen vil ha det. Tenk på hva man kan spare i gjeninnleggelser.

– Ting kan se fint ut på Facebook, mens virkeligheten ofte er annerledes, forklarer hun.
– Jeg har også skrevet In Me, som handler om at verden noen ganger er for tøff å «face»; at du trenger en timeout. Det er en følelse jeg tror mange kan kjenne seg igjen i.

Aesthetic Mind har spilt sammen i to år, etter at de startet som musikkterapi ved Bjørgvin DPS. Nå møtes de ukentlig på kulturverkstedet U82 i Åsane. De har allerede spilt en rekke konserter, både på Garage (gratiskonserten Psykisk kan du være sjøl, arrangert av Bjørgvin DPS), for Åsane frivilligsentral og på Bondens marked i Åsane. På sistnevnte spilte de hele 13 sanger – i øsende regnvær.

musikkterapi2
EN TRYGG ARENA: – Bare det å si nei til kassalapp i butikken kan være vanskelig, det gruer jeg meg til. Og så kan jeg stå her og skrike av full hals fra en scene, sier Kristina Melbøe. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Vokser på å spille ute

– Det var noen hundre til stede, men det stod ikke så mange foran scenen, smiler Manuelpillai.

– Hvordan har det vært å spille for publikum?
– Jeg var veldig nervøs til å begynne med, men etter hvert var det ikke så galt. Vi har vokst mye på å spille konserter.

– I begynnelsen foregikk det i trygge rammer på Bjørgvin DPS, sier Johansen.
– På Garage spilte vi to låter, samt at vi var med på et fellesnummer. Jeg synes det har gitt meg mye. Når man sliter med angst, er det et enormt viktig verktøy å kunne åpne seg ut mot et publikum.

Ingen av dem har bakgrunn fra musikk. Johansen forteller at han spilte litt gitar da han var 16, mens Manuelpillai og Melbøe begge sang i kirkekor som barn.

– Jeg visste ikke en gang hva en akkord var, før Lasse viste meg det, sier Manuelpillai.
– Men jeg har alltid skrevet musikk, like siden jeg gikk på videregående, uten at jeg kunne spille. Siden har det vært mange år uten musikk i livet mitt.

Musikk som medisin

– Hva betyr det for dere å være med på dette?
– For meg har det vært en redning fra veldig mørke tider, medgir Manuelpillai.

– Det er fantastisk å få en slik følelse av mestring, at du kan bidra med noe for andre, når du går rundt og tenker at du ikke betyr noe eller føler noe. Musikk trigger andre punkter i hjernen. Jeg tror det utløser endorfiner. Du får ikke en slik mestringsfølelse med en terapisamtale. Musikk er et eget språk, et internasjonalt språk.

– Jeg har gått fra å være deprimert og isolert til å gå ut og engasjere meg i og bidra med noe fornuftig i et fellesskap, sier Johansen.
– Musikkterapien virker identitetsskapende; fra å se seg selv som psykisk syk til en som spiller i band. Musikk gir en mulighet til å uttrykke følelser som man ikke kan gjøre i vanlig terapi, der det handler mer om å arbeide med deg selv.

– Jeg har bodd lenge i Danmark, der psykiatrien nesten er nedlagt. Så for meg har det vært utrolig å få et slikt tilbud. I Danmark får du en håndfull piller og tre timer hos en terapeut. Jeg brenner for å spre musikkterapi til resten av Norge, også fordi det er medisinfri behandling.

– Musikken er medisinen vår, legger Manuelpillai til.

aestheticminds5
MUSIKK SOM MEDISIN: – Uten musikken tror jeg at min tilværelse hadde føltes ganske meningsløs, sier Kristina Melbøe. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Ukens høydepunkt

– Jeg hadde det og har det veldig tøft. Uten musikken tror jeg at min tilværelse hadde føltes ganske meningsløs, sier Melbøe.
– Dette er et sted der jeg kan komme og få styrke og motivasjon til å fortsette i alt det vanskelige utenfor. Det er vel også en av de få plassene jeg har følt at jeg kan noe.

– Dersom dette stopper opp, er jeg redd for at jeg vil gå tilbake til ikke å ha dette å strekke meg mot og se frem til. Det blir som å komme tilbake til null.

– Selv om ting fortsatt kan virke svart og vanskelig, så vet jeg nå at jeg kan komme her en gang i uken. Det gjør at jeg har et lyspunkt å se fram til; et sted der jeg kan synge ut all min aggresjon og frustrasjon. Øvingene her er ukens høydepunkt. Jeg har ikke noe annet som betyr så mye. Det er her jeg er sosial, bortsett fra i familien.

– Du har fått nye venner?
– Ja, og de får meg til å føle at jeg er litt viktig. Jeg tenker selv slik at det er ikke det samme om ikke hele bandet kommer. Det er viktig at alle stiller opp. Og da blir jeg også viktig.

– Samtidig er det en veldig trygg arena, der jeg kan si ting som er vanskelig for meg. Jeg får en stemme som jeg føler at jeg ikke har i hverdagen. Bare det å si nei til kassalapp i butikken kan være vanskelig, det gruer jeg meg til. Og så kan jeg stå her og skrike av full hals fra en scene. Musikkterapien har gitt meg en stemme.

Kroken på døren

– Friskhetsperspektivet er viktig; det at det ikke foregår på institusjon, men ute, sier Johansen.
– Det føles ikke som behandling?
– Slett ikke.

– Det er jo en behandling, men underbevisst føles det ikke slik, sier Manuelpillai.

– Jeg hadde ikke gjort dette om det ikke var slik, sier Melbøe.
– Hele pakken her; det er ikke bare et band for meg; det er mye mer enn det.

Dessverre ser det ut som om det nærmer seg kroken på døren for det vellykkede pilotprosjektet. De har midler til drift ut året, etter det er det stopp.
– Det er enormt viktig å få dette videreført. Her mener jeg at kommunen har et ansvar, sier Tuastad.

– Jeg synes det vil være rart dersom kommunen ikke vil støtte dette prosjektet når de ser hvor bra det virker, sier Manuelpillai.
– Det å være med her har gitt meg en identitet og selvfølelse. Nå tør jeg å komme ut i andre arenaer, å snakke i forsamlinger, selv i familiebesøk. Jeg tror ikke folk aner hvor grusomt det er å føle at du ikke har en identitet.

Får ikke kommunen i tale

Byråd for sosial, bolig og inkludering, Erlend Andreas Horn (V)
PRIORITERER KOMMUNENS EGNE PROSJEKTER: – Det er ikke naturlig at kommunen skal bidra til å finansiere et tilbud i spesialisthelsetjenesten, sier sosialbyråd Erlend Andreas Horn (V). (Foto: Vidar Langeland / Bergen kommune)

Bjarte Johansen sitter som brukerrepresentant, og har opplevd at det er vanskelig å få kommune og politikere i tale. Nå frykter han at prosjektet stopper opp.
– Det som er tragisk, er at det ligger inne et krav fra Helsedirektoratet om at kommunene skal tilby medisinfri etterbehandling, sier han.

– Vi har et prosjekt som virker, men ingen vil ha det. Tenk på hva man kan spare i gjeninnleggelser. Jeg ville selv blitt gjeninnlagt uten dette. Kostnaden for to måneders innleggelse tilsvarer en musikkterapeut hel stilling gjennom et helt år. Men dette handler ikke bare om økonomi, men også om livskvalitet.

Bergensmagasinet slutter der vi begynte, og gir siste ord til Kristina Melbøe.

– Uten denne gruppen ville jeg ikke vært i stand til å komme ut til aktivitet av meg selv. Det hadde ikke skjedd. Dersom dette stopper opp, er jeg redd for at jeg vil gå tilbake til ikke å ha dette å strekke meg mot og se frem til. Det blir som å komme tilbake til null.

I etterkant av intervjuet kontaktet vi sosialbyråd Erlend Horn, som ser prosjektet i tråd med andre kreative tilbud innenfor kommunens tjenester.

– Jeg er opptatt av at vi utvikler gode tilbud innen kunst og kultur i våre egne tjenester på de åtte aktivitetshusene vi har, og i de tiltakene vi støtter økonomisk som Amalie Skrams Hus, Galleri VOX og Kunst, Kultur og psykisk helse, sier han.

– Kan kommunen gå inn og gi midler til fortsatt drift av MOT 82-prosjektet?
– Det er ikke naturlig at kommunen skal bidra til å finansiere et tilbud i spesialisthelsetjenesten, men vi kan selvsagt delta med å stå bak en søknad om eksterne midler. Dette vil vi gå i dialog om.

musikkterapi3
UT FRA INSTITUSJONEN: – Folk som har vært fullstendig isolert tar nå aktivt del i det miljøet som er her, sier prosjektleder Lasse Tuastad. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Fakta

Musikkterapiprosjektet MOT 82

  • MOT 82 er et musikkoppfølgings-tilbud til mennesker med psykisk lidelse, lokalisert i kulturverkstedet U82 i Åsane i samarbeid mellom Helse Bergen, Bergen kommune og Universitetet i Bergen.
  • Tanken om å samarbeide for å kvalitetsutvikle praksisfeltet er en av grunnpilarene til Polyfon – Vestnorsk nettverk for musikkterapiforsking og praksisutvikling. Intensjonen er å utvikle en vestnorsk kunnskapsklynge for musikkterapi.
  • Dersom MOT 82 viser seg å fungere etter intensjonen, kan modellen overføres til andre DPS i landet. Kunnskapsutviklingen vil dessuten gi grunnlag for forskning som kan ha stor overføringsverdi både nasjonalt og internasjonalt.
  • Musikkterapi tilrådes på det sterkeste i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer både for psykose- og rusbehandling.
  • Våren 2015 fikk MOT 82-prosjektet 400.000 kroner i samhandlingsmidler fra Helse Vest. Dette gjorde det mulig å gi pasienter som har hatt tilbud om musikkterapi i behandling en mulighet til å fortsette med dette også etter institusjonsopphold.
  • Tilbudet vektlegger samarbeid, brukermedvirkning og tilfriskningsperspektiv i et samspill mellom individ og samfunn.
  • Terapien drives etter tretrinns-modellen «inne, ute, egendrevet». Trinn 1 er således musikkterapitilbud inne på Bjørgvin DPS og i Klinikk for barn og unge, trinn 2 foregår ute i U82-huset, mens trinn 3 er egendrevet kulturaktivitet i lokalsamfunnet.
  • 1.-3. november inviterer musikkterapeutene ved Bjørgvin DPS til gratisfestivalen Inne, ute og egendrevet. Tre konserter, tre dagar, tre trinn:
    • Trinn 1: Åpen scene i gymsalen på Bjørgvin DPS tirsdag 1. november kl. 12.00.
    • Trinn 2: MOT82-konsert på U82 torsdag 3. november kl. 19.00.
    • Trinn 3: Psykisk kan du være sjøl-konsert på Garage onsdag 2. november kl. 20.00.
  • Mer informasjon: musikkterapi.no, Bergen kommuneUniversitetet i Bergen, PolyfonGamut
Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this