Horisont Skolestart
MER HEKSERI: – Bortsett fra dagen etter premieren var alle forestillinger utsolgt i fjor, sier sjefen på Fyllingsdalen Teater, Jørn Kvist. Hekseringen trakk 4000 tilskuere, og i august er teateret tilbake på Bergenhus Festning. (Foto: Ove Landro)

Mer magi på festningen

– Jeg sov ikke på flere uker før premieren i fjor, sier teatersjef på Fyllingsdalen teater, Jørn Kvist. 3. august er teateret tilbake med en ny runde med Hekseringen på Bergenhus Festning.

Over 4000 mennesker kom for å se Hekseringen i regnværet på Bergenhus festning i fjor. Nå håper Kvist og Fyllingsdalen Teater at enda flere kommer tilbake i august.

YNGRE BESTEMOR

– Vi har gjort noen manusforbedringer, skrevet litt om, skiftet litt på rekkefølge, og så møter vi en litt yngre bestemor i Mia Gundersen, forteller Kvist.

– Jeg var lykkelig, lettet og endelig fikk jeg sove igjen. Og så tenkte jeg: Dette skal jeg aldri gjøre igjen. Men så begynte folk i teateret å snakke om at «når vi spiller den neste år så må vi gjøre slik og slik», og da skjønte jeg at dette må vi bare gjøre igjen. Det var ikke snakk om noe annet; publikum vil ha forestillingen, og vi vil ha den.

Verken Jarl Goli eller Mikkel Gaup er med som henholdsvis biskop og nattmann.
– Det skyldes både at at det er naturlig at noen skuespillere har andre prosjekter, og et ønske fra oss om å revitalisere stykket, få inn nye folk og sørge for at forestillingen prates om på nytt.

– Mia Gundersen kan vel skape slik prat?

– Hun var på ønskelisten i fjor, men da klaffet det ikke, og vi er veldig glad for at det ordnet i år. Hun kommer litt fra samme skole som oss i Fyllingsdalen Teater; hun er vokst opp på barneteateret i Stavanger, før hun ble en etablert skuespiller, og hun har hatt en fantastisk karriere.

– Dessuten er hun et flott og raust menneske, som er utrolig fin å ha i et barneteater, hvor vi har et miljø med både barn, ungdom og voksne, amatører og profesjonelle; da må vi ha de rette mennesketypene, sier Kvist, som understreker at Goli og Gaup gjorde en fantastisk innsats i fjor.

Kvist forteller om teaterets filosofi.

– Hvis vi har det gøy på jobb, og hvis vi er en god gjeng som stoler på hverandre og har det kjekt, så leker vi mer på prøvene, og da er det mer sprut over oss.

– Dessuten blir forestillingen bedre, og da får vi flere publikummere, og da tjener vi mer penger, og da blir vi enda gladere, for da kan vi utvikle nye ideer og prosjekter, og slk får vi en positiv spiral. Alt handler om å bygge en organisasjon som kjemper og jobber for hverandre. 

GLEMTE VÆRET

– Forrige produksjon kostet to millioner, det er et stort løft for et barneteater?

– Det blir det samme i år. Det er ikke noe sted å spare. Scenografien er bygget og den er klar, men kostymene blir det gjort om på i år, og det blir mer pyro-effekter. Vi har investert i nye røykmaskiner, så effektene skal et hakk opp.

– Vi har like mange forestillinger i år, men vi har en litt større tribunekapasitet, og vi forventer å fylle opp.

I fjor var det altså over 4000 bergensere som trosset regnværet for å se Hekseringen, som etterhvert ble en magisk opplevelse under trærne på festningen med Vågen i bakgrunnen. Bortsett fra dagen etter premieren var alle forestillinger utsolgt.

– Vi har like mange forestillinger i år, men vi har en litt større tribunekapasitet, og vi forventer å fylle opp.

– Været så ikke ut til å hindre publikum?

– Vi telte fire-fem personer som satt i shorts og måtte kapitulere. Bergenserne vet hva de kan forvente; de kikker ut vinduet og ser på gradestokken og vet hva de får.

– Vi fulgte jo værvarselet tett fra time til time, men vi fikk altså regn hver eneste dag i fjor. Det vekslet riktignok litt, men det var ikke én dag uten regn. Det betydde lite. Noen sa til og med at de glemte det med været; det vet jeg ikke om skuespillerne gjorde, smiler Kvist.

– Det var ikke bare enkelt å tørke 70 kostymer inne i en borggård fra 1600-tallet, men skuespillerne var sporty og gledet seg veldig til å gå på.

– Var du overrasket over den flotte mottakelsen fra pressen?

– Ja, jeg sov ikke hele sommeren i fjor, ler Kvist.
– Bergenserne bestemmer seg så sent; vi hadde nesten ikke solgt noe på forhånd, så vi tenkte at dette går riktig galt.

SKAL TA SJANSER

Han forteller om prosessen, hvordan prøvene kun er teoretisk, og at skuespillerne og regissøren ikke fikk prøvd seg på festningen inntil rett før forestillingen.

– Så vi spurte oss selv: Er det bra? Kommer folk til å like dette? Man blir blind når man står oppi det. Men da vi så premieren falt bitene på plass, og da så vi at det fungerte.

– Og så skrudde det seg enda mer til underveis, vi fikk justert litt etterhvert som vi spilte, og da kom følelsen av at dette kunne vi være stolte over. Det oppsto noe i parken, vi fikk fin kontakt med publikum, pressen ga oss seksere og femmere, og det var strålende.

– Tok dere en sjanse?

– Vi er det eneste teateret i Norge som mottar en million i støtte og selv omsetter for over seks millioner.

– Ja, men det føler jeg at vi må gjøre. Det skal vi, og det skal vi fortsette å gjøre. Vi tok en sjanse med I blanke messingen også, med strippende og nakne gubber i et barneteater. Jeg tror at det å søke forskjellige uttrykk og å gjøre ting som er uventet, er bra.

– Hvis vi finner en form for hvordan vi skal gjøre ting, og sier «sånn skal vi spille teater», så dreper vi oss sjøl, for da kommer vi inn i en komfortsone som gjør at vi til syvende og sist skal slutte.

Men teateret må kjøre de «safe» stykkene også, som for eksempel Kardemomme by og Hakkebakkeskogen.

– Vi er det eneste teateret i Norge som mottar en million i støtte og selv omsetter for over seks millioner. Så det handler også om å overleve. Men oppi dette skal vi faglig og kunstnerisk brenne for dette, og da er det uunngåelig at vi legger hodet på blokken, og det har vi gjort med Hekseringen.

– Ble det noen kroner?

– Nei, vi brukte alt, og det skal vi gjøre i år også. Noe støtte får vi fra private sponsorer, og vi mottar også støtte fra Bergen kommune, og det er vi glad for.

LETTET OG LYKKELIG

Det var hundre skuespillere i sving i fjor, og denne gangen er det enda flere på scenen.

– Det kom utrolig mange på audition fra hele Bergen. Vår rekruttering er alltid intern. Vi har 200 barn og unge på teateret vårt, så egentlig har vi ikke bruk for så mange utenfra. Men på Hekseringen har vi gjort et unntak, så vi har med oss noen fra andre teatermiljøer i Bergen.

TA VARE PÅ BREDDEN: – Det er mange som ikke passer inn i idretten, og da er det viktig å ha andre type tilbud, både for barn og ungdom. Vi skal ta vare på bredde, men vi skal også skape et miljø der vi kan spisse og løfte frem talenter, sier Kvist. (Foto: Jørn Lavoll)

– Nå er det andre gangen, og da er det vel blitt en tradisjon?

– Ja det lukter jo litt av det, gjør det ikke?

– Hvilke følelser satt du igjen med etter suksessen i fjor?

– Jeg var lykkelig, lettet og endelig fikk jeg sove igjen. Og så tenkte jeg: Dette skal jeg aldri gjøre igjen. Men så begynte folk i teateret å snakke om at «når vi spiller den neste år så må vi gjøre slik og slik», og da skjønte jeg at dette må vi bare gjøre igjen. Det var ikke snakk om noe annet; publikum vil ha forestillingen, og vi vil ha den.

– Og været kan vel ikke bli verre?

– Nei, det tror jeg ikke. Men det kunne vært som på Robbie Williams-konserten. Det høljet og det var helt forferdelig. Den konserten var dagen før premieren på Hekseringen. Vi hadde egentlig planer om premiere den dagen.

BARN BLIR TAPERE

– Det irriterer meg at barn og ungdom alltid skal stå igjen som tapere.

Jørn Kvist har jobbet som teatersjef i Fyllingsdalen siden 2012. Han hadde sin ungdomstid i teateret, og fikk sin første oppgave da de manglet en dum politimann i en Pippi Langstrømpe-oppsetning en uke før premieren.

I det siste har han irritert seg over et departement og politikere som han mener møter ham med arroganse.

– Men jeg har heldigvis fått en fin dialog med hordalandspolitikere som ser oss og som jobber for oss, og som forstår at det er en evig kamp for å få dette til å gå rundt. Dette er et teater som genererer veldig mye aktivitet.

– Vi er Norges største amatørteater-miljø, og aktiviserer 350 barn, ungdom og voksne, proffe og amatører, og har aktivitet hele året. Vi driver talentutvikling på høyt nivå, men det er også en arbeidsplass med 45 profesjonelle medvirkende siste året.

– Det irriterer meg at barn og ungdom alltid skal stå igjen som tapere. For noen er ti millioner lite, men for oss er titusen masse penger. Dette miljøet må vi ta vare på, legger han til.

– Det er mange som ikke passer inn i idretten, og da er det viktig å ha andre type tilbud, både for barn og ungdom. Vi skal ta vare på bredde, men vi skal også skape et miljø der vi kan spisse og løfte frem talenter som virkelig vil utvikle seg og jobbe på en scene, sier en engasjert teatersjef.

Nå gleder Jørn Kvist seg bare til august, og et nytt eventyr i parken under trærne på festningen. Hekseringen er blitt en tradisjon.

Hekseringen settes opp av Fyllingsdalen Teater og har premiere på Bergenhus Festning 3. august.

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this