DET VIKTIGSTE MAN HAR: – Det sosiale er også en del av helsen, og selvsagt veldig viktig. Jeg vil si at det kan være noe av det viktigste et menneske har. Men det er ikke prioritert, sier Hatlebrekke.

MARTINE TILBYR Å VÆRE EN VENN

– Det sosiale er også en del av eldres helse. Jeg vil si at det kan være noe av det viktigste et menneske har. Men det er ikke prioritert, sier Martine Akselberg Hatlebrekke. Nå har hun startet Eldrevenn.

Hatlebrekke gikk på helsefag i Knarvik og jobbet som lærling i hjemmesykepleien. Der gjorde hun det godt, og i 2010 fikk hun prisen som beste lærling i Bergen kommune.

– Noen vil nok kjenne på at det er rart å betale for sosialt samvær.

25-åringen vokste opp på Rolland i Åsane, men da hun startet på utdannelsen sin dro hun til Knarvik og studerte helsefag. Nå er Martine helsefagarbeider, samtidig som hun har flere års arbeidserfaring etter å ha jobbet både på sykehjem og i hjemmesykepleien.

– Der likte jeg meg veldig godt, og jeg fortsatte å jobbe i hjemmesykepleien etter lærlingperioden. Jeg tar fremdeles vakter der, forteller Hatlebrekke, som også har jobbet på kreftavdelingen på Haukeland sykehus som en del av praksisperioden ved skolen i Knarvik.

MØTE MED ELDRE

Men det var i hjemmesykepleien hun møtte alle de eldre. De satt ofte alene. Noen av dem uten familie.

– Og de som hadde familie opplevde ofte at de ikke hadde tid til å komme så ofte på besøk. Jeg vet at mange pårørende har dårlig samvittighet. Mange sliter med den såkalte tidsklemmen.

Men også i hjemmesykepleien kan man få dårlig samvittighet.

– Gjennom praksisperioden møtte jeg mennesker som ga uttrykk for at vi skulle være hos dem lenger. Men i hjemmesykepleien har man begrenset med tid. Man har visse oppgaver som man skal gjennomføre innen en angitt tid, og ofte føles ikke det tilstrekkelig. Så når basisbehovet for personen vi besøker er dekket, må vi videre til neste person.

– Hvis man må prioritere, så konsentrerer man seg om helse og mat. Vi må gi de nødvendige medisiner og sørge for at personen får i seg næring. Men det sosiale er også en del av helsen, og selvsagt veldig viktig. Jeg vil si at det kan være noe av det viktigste et menneske har. Men det er ikke prioritert, sier Hatlebrekke.

Hun forstår at det blir sånn, og mener ikke å kritisere helsevesenet.

VENN FOR DE ELDRE: Martine Akselberg Hatlebrekke gikk på helsefag i Knarvik og jobbet som lærling i hjemmesykepleien. I 2011 fikk Martine prisen som beste lærling i Bergen kommune. Nå har hun startet Eldrevenn.

EN Å PRATE MED

– Bergen kommune gjør vel så godt de kan, men det er ikke midler til å dekke behovet som finnes der ute. Og det var i møtene med disse menneskene at ideen vokste frem; hvorfor er det ingen som tilbyr å dekke det sosiale behovet?

Hatlebrekke understreker at hun ikke tilbyr hjemmesykepleietjenester. I dag kan ikke dette privatiseres.

– Dette er sosiale tjenester som ikke blir tilbudt av kommunen. Jeg tilbyr å være en venn.

– Hva gjør du?

– Det kan for eksempel være å ta en kunde med ut for å gå en tur, slik at de får beveget seg litt, og ikke bare sitter stille. Andre tar jeg med på kafe. Noen vil at jeg skal følge dem til gravplassen. Vi går også på butikken og handler sammen. Noen av kundene er veldig åpen, har mye på hjertet og forteller om gamle dager. De følger med på nyhetene, og vi prater gjerne om siste nytt. I høst har vi blant annet pratet mye om presidentvalget i USA, smiler Hatlebrekke.

– Andre har vært syke, og prater ikke så mye. Da prater jeg i stedet, og så kommer de kanskje med korte kommentarer.

– Jeg svømmer en gang i uken sammen med kunder. Fysisk aktivitet er bra for helsen. De elsker det. Det hender de sitter i bilen etterpå og gleder seg til å fortelle om svømmingen til de andre som de bor sammen med, og det føles godt. Da vet jeg at de har hatt det bra, forteller Hatlebrekke.

NOEN ER SKEPTISK

Hun får flere henvendelser fra eldre som vil at hun for eksempel skal gjøre hagearbeid. Da avslår hun på en hyggelig måte.

– Det er klart at jeg kan hjelpe i hagen, men mitt fokus er livskvalitet og mestringsfølelse. Da må man gjøre ting sammen. Og dersom jeg også kan bidra til å gi dem en hyggelig opplevelse som de kan fortelle andre om, og som kanskje gjør at de kan glede seg til neste gang, så er jeg fornøyd. Det er det jeg ønsker å få til.

– Er folk skeptisk?

– Dette er ganske nytt, og noen vil nok kjenne på at det er rart å betale for sosialt samvær. Som pårørende er foreldre eller besteforeldre kanskje noe av det kjæreste man har, og da vil du også være sikker på at tilbudet er bra og at de får god behandling. De vet jo ikke hvem jeg er, og da er det heller ikke så rart at de vil møte meg på forhånd; det blir som et jobbintervju der jeg forteller om meg selv og hva jeg kan tilby. Jeg ønsker å tilrettelegge for hver enkeltes behov. Ingen oppdrag i dag er like.

– Det koster jo penger. Men i dagens samfunn betaler vi oss «fri» fra så mangt. Barnepass, husvask og middagslaging. Man husker på alt dette, men det er fort gjort å glemme de eldre, som ofte er ensomme. Da tenker jeg at det må være greit å betale for at en som føler seg ensom kan få besøk og ha et litt mer sosialt liv enn man ellers ville hatt. Det er ikke så mye om skal til.

– Mange har en travel hverdag, reiser mye i jobben og jeg vet av erfaring at det oppleves godt å vite at foreldre eller pårørende får besøk og eventuelt litt hjelp i hverdagen mens de er borte. Dette vil nok lette litt på den dårlige samvittigheten.

Færre ensomme

– Men det koster?

– Jeg tar 390 kroner i timen, og håper og tror at det er overkommelig. Jeg ser jo at ikke alle har råd til dette, men jeg er ganske sikker på at det finnes et marked der ute. Jeg vet også at behovet er der.

Martine Akselberg Hatlebrekke driver Eldrevenn ved siden av studiene på Handelshøyskolen, og er ferdig utdannet siviløkonom i 2018.

– Derfor kan jeg være tålmodig og se hvordan dette utvikler seg, samtidig som jeg også prioriterer studiene. Men håpet er jo at bedriften skal vokse, og at jeg kan dekke et behov der ute. Jeg mener jo også at dette er en god forretningsidé.

Hun har ikke sluttet å ta vakter i hjemmesykepleien.

– Det er en litt spesiell tid å jobbe i hjemmesykepleien på, for man kommer jo rett inn i stuen til de eldre, og på julaften spør man gjerne hva de skal. Det er ikke alltid enkelt; man vet jo at det ikke er alle som skal noe, og det hender at jeg vegrer meg for å spørre. Det kan være vanskelig å forlate dem da, når du vet at han eller hun skal sitte alene på julekvelden.

– Jeg vet absolutt at behovet for Eldrevenn er tilstede, og jeg håper virkelig at jeg kan bidra til at færre eldre føler seg ensomme. Og som sagt: Jeg tror at det viktigste for et menneske er sosialt samvær, sier Hatlebrekke.

SPILLER KORT: Det finnes flere aktører på markedet som tilbyr hjemmehjelptjenester. Som oftest handler det om renhold, følgetjenester og handling på butikken. Hatlebrekke vil først og fremst fokusere på det sosiale, og spiller gjerne kort med de eldre.

FLERE PRIVATE TILBYDERE

Martine Hatlebrekke er ikke alene på markedet, verken i Åsane eller Bergen forøvrig.

Flere norske kommuner har innført fritt brukervalg. Dette innebærer at du som er innvilget praktisk bi­stand eller hjemmesykepleie, fritt kan velge om det offentlige eller private skal hjelpe deg. Her finnes det flere å velge mellom, men du betaler det samme.

  • Seniorstøtten er den største private leverandøren av hjemmehjelptjenester i Bergen, og er en godkjent kommunal leve­randør av hjemmehjelp gjennom Fritt brukervalg­ordningen.
  • Prima omsorg er en annen stor aktør i markedet, med hoved­kontor i Oslo og avdeling i Bergen.
  • Brita Teigland startet Åsane eldrehjelp høsten 2014. Da hennes far ble syk og satt i rullestol, endte det med at hun reduserte stillingen i sin daværende jobb for å hjelpe faren som bodde på Voss. Da fikk hun ideen til å starte sitt eget firma, for å gjøre hverdagen lettere for andre. Hun forteller til Bergensmagasinet at hun handler mat, lager mat, og vasker. Brita Teigland mener behovet er stort.
  • Janne Anette Sæverås driver Svaler, som er en hjemmehjelp­tjeneste som ble stiftet i mai 2013 i Nordhordland. Etter et tøft førsteår, har hun gått i pluss de siste to, men Sæverås anbefaler ingen å starte hjemmehjelp dersom man har drømmer om å tjene mye penger. Hennes bedrift tar seg av renhold, følgetjenester, handling og sosialt.

 

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this