Hotspring April 2018 #desktop
FIRE STOLTE SJEFER: Alle er sjefer for buekorps med jubileum i år, fra venstre: Dennis Sætersdal (Sandvikens Bataljon), Mathias Henriksen (Fjeldets Bataljon), Jørgen Moldestad (Nygaards Bataljon) og Sebastian Hjortland (Mathismarkens Bataljon).

Lyden av Bergen

Våren og sommeren 2016 hadde fire buekorps jubileum. Vi har dykket ned i historien til korpsene, og snakket med sjefene for de ulike jubilantene.

SANDVIKENS BATALJON

SANDVIKENS BATALJON

Vi begynner med Sandvikens Bataljon, som på 17. mai i morgen kan feire at det er at det er 160 år siden de ble stiftet.

Først i slutten av 1870-årene blir Sandviken innlemmet i Bergen by. Før den tid var det landsogn. Da var det ikke rart at sandviksguttene levde sitt liv uten særlig kontakt med omverdenen, Sandviksveien eksisterte heller ikke. Men på skole måtte guttene, og mange var de som gikk til Tanks skole inne i byen.

Det var på skoleveien at sandviksguttene fikk ideen til buekorps. Der møtte de for første gang Dræggens Buekorps, som var ute og luftet sine faner. Begeistringen var stor, og guttene ble enige om å stifte sitt eget korps ute i Sandviken.

Den 14-årige Søren Stoltz ble første sjef, han var eldste sønn av repslageren. Korpset ble stiftet på en haug i Hoffmanns-gårdens utmark, som da naturlig nok fikk navnet «Thingvellir», mens selve den konstituerende forsamling ble døpt «Althinget».

Sandvikens Buekorps hadde sin første glansperiode fra 1857 til 1863, men så ble stifterne etter hvert for gamle til slik lek, og korpset går mer eller mindre i oppløsning.

Fra midten av 1860-årene får Sandvikskorpset et helt annet preg. Det er gutter fra det brede lag, som det står i korpsets historie, som tar over. De arbeider om hverdagene, også lørdagen, og derfor blir søndag korpsets samlingsdag.

Først i slutten av 1860-årene lysner det, guttene har penger nok til en beskjeden fane, som opprinnelig hadde inskripsjonen Sandvigens Buekorps. Men en gang i 1880-årene blir navnet endret til Bataljon, og det gjør man på den fikse måte, at et stykke tøy med ny tittel blir sydd på.

Sammenliknet med Ørnefanen, er nok flagget et meget beskjedent stykke malerkunst, men motivet med bue og sabel, kårde og hellebard forteller litt om hvordan korpset var utstyrt. Buene blir for øvrig nå erstattet av tregeværer, som blir lånt fra gymnastikklæreren, og korpset har fått nye farger – de som gjelder den dag i dag: rødt og hvitt.

Det er Breder Gundersen, som på sin 50-årsdag i 1932 ble dekorert med korpsets høyeste utmerkelse: Ørneordenen i gull. Han begynte i Sandvikens Bataljon i 1893 og ble adjutant i år 1900. Straks han ble medlem av Rådet, sørget han for å få lover trykt, og de har senere vært brukt av korpset, bare med små revisjoner.

SANDVIKSNYTT

Det første store jubileum i Sandviken ble feiret i 1907, da korpset fylte 50 år. Det ble en minnerik begivenhet under sjefen, Julius Moldestads ledelse. Det innløp flere telegrammer, blant annet fra vennene på Skansen. Festen for soldatene ble holdt i Madam Fælles hus, hvor korpsets effekter var oppbevart. Madam Fælle var nemlig svært interessert i Sandvikens Bataljon, og reiste med på landtur i karjol til hun var 85 år.

Sandvikens Bataljon får sitt medlemsblad Sandviksnytt i 1934, og to år etter blir Sandvikshytten på fjellet bak Munkebotten innviet. Besøket i Haugesund ga mersmak, og i 1938 reiser korpset sørover igjen sammen med Skansens Bataljon, denne gang begunstiget av herlig sommervær. Programmet i Haugesund er stort sett det samme i 1932, bortsett fra at det er Haugesund Idrettslag som får og ikke gir pokal denne gang.

I 1957 feirer Sandvikens Bataljon sitt 100-årsjubileum 12. mai i herlig vårvær. Hele Sandviken, og spesielt Sandvikstorget, er pyntet til fest, og jubilanten, med Bjørn Nilsen som sjef, gjør et tiltalende inntrykk.

Sandvikens Bataljon deltok med imponerende oppslutning i jubileumsmarsjen over de sju høyder i 1970, og var selvfølgelig også en verdig representant for Sandviken med mange gamlekarer på Buekorpsenes Dag.

– STABIL OPPGANG

I dag er Dennis Sætersdal sjef, og korpset har i overkant av 40 gutter på linje mot 33 i fjor.

– De siste fem årene har vi hatt stabil oppgang i antall soldater, og i rekrutteringsprosessen jobbes det inn mot dem som gjerne har eller har hatt medlemmer i familien fra før og venner. Vi har også forskjellige arrangementer for å skape et godt miljø, forteller Sætersdal.

Stiftelsesdagen er altså 17. mai, men selve markeringen for årets jubileum var sist lørdag, 13. mai.

FJELDETS BATALJON: Sjefen for Fjeldets Bataljon, Mathias Henriksen, sammen med Sigurd (t.v.) og William.

FJELDETS BATALJON

FJELDETS BATALJON

Neste korps ut er Fjeldets Bataljon, som ble stiftet fem dager etter Sandvikens, nemlig 22. mai 1857.

Midtveis mellom Fløibanestasjonen og Skansen ligger Pitterhaugen, omkranset av lindetrær. Her har Fjeldets Bataljon sin standplass. Men da korpset ble stiftet, var det verken svinger eller platåer mellom Øvregaten og Skansen, bare en bratt bakke for uredde fotgjengere.

En dag hadde fjeldguttene vært ute i Dræggen, skriver stifteren Georg Gjertsen, og sett på buekorpset der, og det var nok til at 18 gutter ble enige om å gå i gang med eget buekorps i Fjeldet.

Det ble bestemt at guttene skulle ha hvite bånd om lue og på benklær, og alle skulle møte i lærsko første søndag etter dette vedtaket. Det møtte 20 gutter, og de valgte Georg Gjertsen som sjef og Bendik Rasmussen som 1. kaptein.

Oppe ved Nyegården til Hans Kleinow Martens annekterte guttene et halvferdig sommerfjøs og innredet det til korpsets private festning. For å holde nærgående Fiender borte, lånte de seg en kanon, som ble ladet med sand og småstein – og spesialkuler, laget av jord og kukaker. Fane fikk guttene først tre år senere. Det ble kjøpt inn 1 1/2 alen shirting til formålet, dessuten snor og spyd.

NITTI SOLDATER OG SYV SLAGERE

Fjeldets Bataljon var 100 år i 1957. Nitti soldater og syv slagere marsjerer seg under korpsets fane, så alt lå til rette for et strålende jubileumsår. Selve jubileet ble feiret søndag 26. mai. Mellom Fløibanestasjonen og Christi Krybbe Skoler ble det reist en flott æresport, som tydelig fortalte om den store begivenhet.

Ellers var ekstra flaggstenger reist overalt i strøket, og dekorasjoner med bjørk og småflagg skapte feststemning i smitt og smau. Klokken 08.00 var det oppstilling av 327 gamlekarer ved Tevannshollet i Bispenggaten, mens korpset selv stilte på Pitterhaugen. Etter gjensidige hilsener, sang og taler satte det mektige tog seg i bevegelse rundt i strøket med kort opphold ved Minnetavlen, der Erling Johnsen talte og la ned krans.

Ettermiddagens festspill utfoldet seg på byens Festplass, der tusenvis av mennesker hadde innfunnet seg da jubilanten kom marsjerende. Hovedtalen ble holdt av Magnus Lampe Olsen, som manet guttene til vern om Fjeldets stolte tradisjoner.

Senere var det jubileumsfest for de voksne, der Cato Harms holdt festtalen. Edvard Trampe Kindt, dattersønn til stifteren Georg Gjertsen, var og til stede og innrømmet i sin tale at han var nesten like nær knyttet til Fjeldets som til sitt eget korps på Nygård.

Randi Lindtner Næss, Lothar Lindtner og Malvin Myhre underholdt forsamlingen til langt på natt, og da først kunne man marsjere tilbake til Pitterhaugen for å gå den siste parade.

ETTER 100-ÅRSJUBILEET

Interessen for Fjeldets Bataljon holdt seg jevnt bra i årene etter 100-årsjubileet. Soldattallet har ligget på ca. 60, og det er nesten nok når plassen er så begrenset som på Pitterhaugen. Av og til har guttene fått låne plassen på Tanks Skole til sine øvelser, og der har det vært både fred og plass nok til alvorlig bataljonseksersis.

Flere ganger har det vært på tale å delta i fellesoppvisning med Sandvikens og Skansens bataljoner, men hittil har motet sviktet i siste fase. I 1971 hadde korpset fellesutmarsj til Stemmemyren med den nyopprettede Wesselengens Bataljon.

I 1963 får korpset ny fane av rød silkeduk fra Danmark, med byvåpenet brodert på av flittige fjelddamers hender. Flere ganger har landturen vært henlagt til Hardanger eller Voss i pinsen, og i 1971 gikk den til Stord. Korpset deltok i alle buekorpsarrangementer i forbindelse med byjubileet i 1970, og feiret selv sitt 110-års- jubileum på Pitterhaugen i 1967.

– SLITER LITT

I dag er Mathias Henriksen sjef, og korpset har 38 gutter på linje, det er omtrent det samme som i fjor.
– For ti år siden, under 150-årsjubileumet, hadde korpset 51 gutter på linje, så vi har slitt litt, erkjenner Henriksen.

– Men vi jobber videre for å skape et godt miljø, og for at alle skal bli sett og ivaretatt, sier sjefen, som selv er inne i sin 15. sesong, bare 21 år til tross.

Stiftelsesdagen er 22. mai, men selve markeringen for årets jubileum foregår på førstkommende lørdag, 20. mai.

NYGAARDS BATALJON

NYGAARDS BATALJON

Nygårds-området hadde i lange tider vært skyte- og eksersisplass da korpset ble stiftet 14. juni 1857.

Gutter var det ikke mange av på Nygård, som for det meste bestod av bondegårder og beitemarker. Korpset måtte derfor søke sine rekrutter andre steder i byen, og det var guttene i sentrum, særlig Strandgaten og Øvre Torgalmenningen, som fylket seg om Nygaards-korpsets merke den første tiden.

Da korpset ble stiftet, valgte Nygaards-guttene navnet «Nygaards Buecorps». Den første sjefen var Albert Fougner, som sammen med Wilhelm Frimann Meyer regnes som initiativtaker til stiftelsen.

Ellers var det nok helst Adolf Jahn (sjef 1862 og 1863) som ivret for Nygård som samlingsplass, for der hadde familien traktørsted, hvor en kunne få konditorvarer, sukkertøy og pottøl – alt sammen populære saker hos unge mennesker.

De meniges utstyr fra starten av var pil, bue, kogger og tresabler, mens offiserene hadde stålsabler med håndtak av messing eller sølv. Hodeplagget var enten skottlue eller chakot med hvite bånd på. Chakotene var en slags høye hatter av papp, de hadde skygge og var trukket med blått papir.

Medlemstallet var ved starten ca. 30 gutter, og alderen neppe over 12 år. Fane fikk guttene tegnelærer Jahn Emanuel Meyer ved Tanks skole til å male, og motivet var, som så ofte ellers på buekorpsfaner, Einar Tambarskjelve med buen.

FART MED TROYE

I 1872, under ledelse av William Troye, ble det fart i korpset. Han hadde høstet stor berømmelse blant guttene som den som hadde berget Nygaardsfanen under «Nygaardsslaget». I sesongen 1872 kommer også nummerflagg inn i rekkene, to eller tre må man anta, siden korpset bare er kompani. Videre er begynnelsen av 70-årene en sterk periode for Nygaardskorpset.

Vi gjør et hopp til begynnelsen av 1980-årene. Johan N. L. Blytt blir korpsets sjef i 1882, og han er en markant skikkelse i korpsets historie. Blytt begynner med å se på lovene. Han starter også arbeidet med å skaffe ny fane. I 1883 er finansieringen i orden, og korpset får den første fane med Nygaards Bataljon som navnetrekk. Bergens byvåpen er motivet, malt på vanlig lerretsduk.

Videre blir hederstegn innført i bataljonen – hederlig og orden. Og endelig får idretten en sentral plass på korpsets program, ja, Nygaards Bataljon hadde faktisk det første fotballag her i landet.

Johan N. L. Blytts innsats for Nygaards Bataljon er meget viktig, og med ham starter en ny dag for korpset. Ikke rart at man foretrekker å gjøre valgdagen i 1882, 18. april, til korpsets «nye» stiftelsesdag.

BLANT BYENS STØRSTE

Vi gjør et solid hopp igjen til 22. april 1967: Nygaards Bataljon feirer sitt 110-årsjubileum i fullt vintervær. Men like fullt ble det en strålende fest med faneavsløring og en rekke andre kjærkomne gaver som trommer, buer. horn, tamburstokk, pengebeløp, medaljer og adresser.

77 soldater, ni slagere og elleve offiserer er medlemstallet i jubileumsåret, og det lover ikke særlig godt for fremtiden. I Fyllingsdalen har imidlertid nygaardsguttene fått nye venner.

Rekrutteringskorpset Varden Kompani blir stiftet 31. mai 1967 av aktive nygaardsgutter. Vardens ekserserer om torsdagen, så guttene kan være med i Nygaard om lørdagen hvis de vil. Og det vil de fleste, viser det seg. 2. mars 1968 er 96 mann på linje, og dermed er krisen over for denne gang.

Sesongen 1971 har Nygaards Bataljon i alt 139 deltakere, hvorav 110 menige, 15 slagere og 14 offiserer. Dermed er det et av byens aller største korps.

– JOBBER HARDT

I dag er Jørgen Moldestad sjef, og korpset har 74 gutter på linje, som er ti færre enn da korpset markerte 150 år for ti år siden.
– Det er ingen krisenedgang, men vi jobber hardt for holde tallet oppe. For oss er det viktig å understreke at i buekorps er alle velkommen uansett egenskaper og fasong, og alle skal føle seg velkommen og føle at alle har samme verdi, sier Moldestad.

Stiftelsesdagen er 18. april, men selve markeringen for årets jubileum foregikk 22. april.

40-ÅRSJUBILEUM: Mathismarkens Bataljon oppstilt på Rothaugen skole ved korpsets 40-årsjubileum i 1927.

MATHISMARKENS BATALJON

MATHISMARKENS BATALJON

Mathismarkens Bataljon ble stiftet 15. juni 1887, og hører ikke til byens eldste buekorps. Til gjengjeld har de hatt en tilslutning som til sine tider har vært ganske imponerende.

Korpsets første navn var Mathismarkens Kårdekorps, og bataljonen ble stiftet på bakplassen til byggmester Herland på i Absalon Beyers gate 25. Gjeble Pedersens gate var ennå ikke bebygget, så bak disse husene var det ikke annet enn utedo og åpen mark.

Kårdene kjøpte guttene på Bergenhus, hvor de også fikk låne høye militærtrommer. Første sjefen har familienavnet Marthinussen, men gikk til daglig under navnet «Malaieren». Ellers var det til sammen 12 gutter som utførte den historiske handling å stifte korpset.

Allerede i 1887 fikk korpset sin første blå fane, og så var det ny «Blåmann» i 1891, 1894, 1903, 1912, 1947 og 1967. Alle Mathismarkens faner har en dyp blå farge, og de skiller seg derved markert ut fra andre buekorpsfaner.

MARKANT SJEF

En av de største sjefer i Mathismarkens historie er Harald Jensen, som blant annet gjorde seg sterkt gjeldende innen Søndagskorpsforbundet. Da den berømmelige fellesutmarsj mellom syv av byens søndagskorps fant sted i 1915, var Harald Jensen nestkommanderende og ledet defileringen i Børneparken med sikker hånd.

Han var med i Mathismarkens i 10 år, og var sjef fra 1914 til 1916. Ved sin side hadde han en god mann i fanebæreren Malvin J. Berentsen, som i alle år var en av korpsets mest trofaste støtter, og dertil en varm talsmann for søndagskorpsene i 17. mai-komiteen. Tilslutningen til Mathismarkens Bataljon var enestående i Harald Jensens tid – en enkelt gang stilte nærmere 500 gutter under korpsets faner. Det er rekord innen buekorpsenes verden.

Joachim Fauske var sjef da korpset feiret sitt første jubileum i 1927. Bataljonen kunne da feire sitt 40-årsjubileum, og korpset fikk blant annet 24 hellebarder som gave fra brødrene Hagenes, som også forærte guttene eget landsted i Jordalen i Åsane. Men det ble kostbart å holde et slikt sted, og derfor måtte det avhendes etter få års bruk.

Korpsets 50-årsjubileum ble feiret i 1937 i strålende sommervær. Strøket var pyntet til fest, musikken spilte, og bataljonen ga en flott oppvisning under sjefen, Reidar Knutsens, dyktige ledelse. Høydepunktet på dagen var soldatfesten på Rothaugen skole.

TAPT UNDER KRIGEN

Interessen for korpset holdt seg i 1938 og 1939, og sesongen 1940 tegnet likeledes godt. Men 9. april ble det brått slutt også for Mathismarkens. Under krigen gikk korpsets viktigste eiendeler tapt, så det var et kjempeløft å få det i gang igjen i 1945. Men det gikk ­- og den korte sesongen ble avsluttet med en vellykket landtur.

1967 var igjen jubileumsår, Mathismarkens Bataljon fylte 80 år. Tilslutningen økte merkbart, enten det nå var fritidssenteret eller jubileet som virket. Sjefen dette året er Tor Lade, og utmarsjen går til Åsatun i kulde og snø, men god underholdning hjelper på humøret. 17. mai det året teller korpset over 70 gutter.

Feiringen av 80-årsjubileet ble avsluttet på Planen med tale av Magnar Myrmel. Så var det igjen defilering og parade – og et fulltonende «Ja, vi elsker» satte punktum for en strålende festdag.

– LØFTET OSS

I dag er Sebastian Hjortland sjef, og korpset har 90 gutter på linje. I 2011 hadde korpset 107 gutter på linje og vant BA sin kåring for beste buekorps i 17. mai-toget, noe de gjentok i 2013.

– Men samtidig skal vi ikke lenger tilbake enn 2007 for å se hvilken jobb som er blitt gjort; det året var vi under 20 gutter på linje, og fra å være nesten nedlagt har vi løftet oss opp, og mange har gjort en god jobb de senere årene, sier Hjortland (17).

Stiftelsesdagen er 15. juni, men selve markeringen for årets jubileum finner sted 17. juni.

Kilde: Torstein Sletten, forfatter av boken Buekorpsene i Bergen (Ed. B. Giertsens forlag, 1972)

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this