Felleskjøpet
Edvald Boasson Hagen gjør ting skikkelig - som her, på Tour of Britain 6.–13. september 2015, som han vant sammen med Team MTN Qhubeka. (Foto: Geof Sheppard)

LEDEREN: Sykkeltanker

Jeg er tilhenger av å gjøre ting skikkelig. Og misunner folk som får det til.

Jeg drømmer om å løpe helmaraton, men nøyer meg med en halv. Skulle gjerne padlet rundt øyen, men padler i stedet rundt en holme. I sommer rigget vi en ny trampoline, den gamle står fremdeles i hagen. For en tid tilbake skulle jeg skrive den store romanen, men skjønte raskt at det var en novelle. Nå mangler jeg bare slutten.

Sykkel har aldri vært min greie. Og kommer aldri til å bli det. Men jeg trives som tilskuer; jeg liker å se på Tour de France. Enda det ikke skjer noe særlig. Time etter time. Hvorfor det?

Til og med 40-årskrisen ble sånn halvveis. Men jeg er i full gang med 45-årskrisen, og denne gangen skal jeg gjøre det skikkelig.

Beruset av nyhetene om at flere av de størst stjernene – Sagan, Froome og Cavendish – kommer til Bergen og Sykkel-VM for å konkurrere mot Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen, skal jeg bli en sykkelnerd, og jeg planlegger å delta på Bergen-Voss og Birken. Jeg skal sykle til jobb, og skritte mot pulten min mens lyden av klikkskoene gjaller i kontorlandskapet. Sykkeldressen kommer til å være så tight at pacemakeren må legges på utsiden.

Jeg skal kjøpe sykkel med karbongaffel og gir fra Shimano Tiagra. Jeg ser for meg en Schwinn Fastback eller en rålekker Scott Speedster s30, og jeg kommer til å tilbringe resten av året på to hjul.

Hele bygden skal få se at jeg er i stand – godt i stand – til å spurte fra krisen. Med en Speedster klatrer jeg lett opp bakkene, svinger meg rundt i Dalesvingene, mens jeg ler av melkesyre og fnyser av laktat.

Kan det holde? roper Christian Paasche, det er så vidt stemmen hans bærer nå. Han ser stiv ut, bemerker Johan Kaggestad tørt og analytisk, mens han legger ut om den vakre naturen i Meland og sier noe om kirkens historie (en langkirke i tre fra 1866). Hakk i hæl kommer Dag Otto Lauritzen i følgebil. «E syns Landro ser spræg du», rapporterer mannen fra Grimstad optimistisk. In my dreams.

Sykkel har aldri vært min greie. Og kommer aldri til å bli det. Men jeg trives som tilskuer; jeg liker å se på Tour de France. Enda det ikke skjer noe særlig. Time etter time. Hvorfor det?

Svaret er: Christian Paasche, Johan Kaggestad og Dag Otto Lauritzen. Svaret er selvsagt også Peter Sagan, Chris Froome og Edvald Boasson Hagen, men uten trekløveret i TV2, uten Paasche med sin innlevelse, sin entusiasme og sin ekte kjærlighet for sporten, uten Kaggestad med sin kunnskap om idrett og utholdenhet og sin eventyrlige fortellerglede, uten Lauritzen med sin energi og gutteaktige sjarme, som kommer inn overalt, kjører følgebil når han vil og er publikums helt – uten disse tre, hadde jeg ikke blitt dratt tilbake til skjermen igjen og igjen, gjennom hele sommeren, enten jeg befinner meg hjemme, i Spania eller i et lite feriehus et steinkast fra Legoland.

Men hva nå – når hele sykkelsirkuset kommer til byen vår? Hva nå – når Peter Sagan og Chris Froome snart suser forbi kontoret her ute i Sandviken? Hva nå – når Edvald Boasson Hagen kan bli verdensmester på hjemmebane. Og blir møtt med et skuldertrekk, et sukk, et grynt?

– Folk griper sjansen når fjernsynet kommer. Da blir det et lite opprør mot det å være usynlig. Her bor vi, her lever vi! Folk vil vise frem det de er så glade i. Det kler Bergen å være vert for dette, sier Davy Wathne.

Jeg håper han har rett. Jeg håper gatene fylles. Og jeg håper idrettsutøverne hylles.

For Edvald Boasson Hagen gjør ting skikkelig. Han gjør ikke noe halvveis. Han padler ikke rundt en holme. Han løper ikke en halv maraton. Han sykler ikke opp Dalesvingene i Meland.

Han krysser Frankrike på sykkel. Og kommer først i mål. Det fortjener mer enn et grynt. Lykke til med festen!

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this