Hotspring April 2018 #desktop
LANSERER INTERNASJONAL LITTERATURFESTIVAL: Litteraturhusets femårsgave til seg selv er LittFestBergen; en årlig internasjonal litteraturfestival for skjønnlitteratur og sakprosa. – Den første festivalen blir om ett års tid. Vi skal sette Bergen på litteraturkartet! lover Kristin Helle-Valle.

Lanserer internasjonal litteraturfestival

Neste onsdag er det fem år siden Litteraturhuset i Bergen åpnet. Dette markerer de både med å holde åpent hus og ved å lansere LittFestBergen; en årlig internasjonal litteraturfestival for skjønnlitteratur og sakprosa.

– Vi skal sette Bergen på litteraturkartet! lover daglig leder for Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, og forteller at de allerede har ansatt Teresa Grøtan som prosjektleder, og at den første festivalen blir om ett års tid.

– Går du for å se et teaterstykke eller en kunstutstilling, så vet du noenlunde hva du får, mens det som skjer her er uforutsigbart hver gang.

Man kan trygt si at Litteraturhuset i Bergen, med adresse Østre Skostredet, er kommet for å bli. Jeg har snakket med flere som i ramme alvor har hevdet at det «alltid» har vært der, og det har det jo også på en måte.

Huset har stått der en stund, men innholdet er av nyere dato: Colonialen kafé og brasserie, bokhandelen Boksalongen og flere rom og saler, inkludert et auditorium med plass til 140 mennesker.

Neste onsdag er det fem år siden åpningen. Dette vil bli markert med to egne arrangementer. På selve bursdagen blir det Vinterfest for inviterte gjester. Dagen etter blir det Vestlandsfest, med gratis adgang og åpent for alle. Noen av de fremste forfatterstemmene fra landsdelen vår vil her komme for å snakke om hvordan Vestlandet smyger seg inn i teksten.

LEGGER VEKT PÅ KVALITET

Ideen til å starte litteraturhus oppstod i stiftelsen Fritt Ord, som tilbake i 2005 tok initiativet til opprettelsen av Norges første litteraturhus. Dette ligger i Oslo, og åpnet i 2007.
– Jeg var der som flue på veggen i 2008, forteller Helle-Valle, som tok initiativet til et eget litteraturhus i Bergen.

– Hvorfor ønsket du å starte et litteraturhus?

– Fordi vi ikke hadde et. Vi trenger et sted å samles, et sted å diskutere, og et sted å snakke om det man leser både i aviser og bøker. Forskjellen på et litteraturhus og andre kulturinstitusjoner, er at vårt publikum blir deltagende på en annen måte. Går du for å se et teaterstykke eller en kunstutstilling, så vet du noenlunde hva du får, mens det som skjer her er uforutsigbart hver gang. Hvert arrangement formes der og da.

ÆRVERDIG GAMMELT HUS: Litteraturhuset i Bergen ruver godt i gatebildet i Østre Skostredet. Innenfor døren finner du Colonialen kafé og brasserie, bokhandelen Boksalongen og flere rom og saler, inkludert et auditorium med plass til 140 mennesker. (Foto: Stig Slettvold)

Helle-Valle legger vekt på kvalitet; at alle arrangementer de presenterer på Litteraturhuset, uansett nivå, skal være kvalitetsfylte.
– Dette gjelder også hvordan vi som arrangør ivaretar de som kommer utenfra. Vi skal ha et godt rykte på oss for å være en god arena.

– Det er også blitt et bra treffsted, sier jeg, og minnes flere hyggelige møter, både i jobbsammenheng og privat, både inne i Colonialen kafé og i Fossestova innerst i Boksalongen.

– Ja, det er noe med rommene her som gjør at folk trives, bekrefter hun.
– Her er det plass til alle, fra småbarnsforeldre med barnevogn og folk som sitter i rullestol til eiendomsmeglere og travle næringslivsfolk med laptop.

Helle-Valle mener at det trivelige miljøet de har skapt delvis er arkitekt Gro Havelands fortjeneste.
– Vi jobbet tett sammen med henne før vi åpnet. Hun er også kunstutdannet, og har veldig bra sans for farger og detaljer. Fordelen med å bli gammel er at du slipper å hele tiden bevise at du kan noe, og desto mer kan glede deg over at andre er flinkere på en rekke områder, sier 66-åringen.

– Man blir rausere med årene?

– Ja, og tryggere. Jeg vet at jeg kan en del ting. Det å ha fått barn hjelper også; erfaringen med å bidra til at de blir gavnlige mennesker, at de lykkes og vokser, gleden over at jeg kunne bidra til noe av det.

KRITIKERNE TOK FEIL

– Du møtte en del kritikk i begynnelsen, da du lanserte ideen om Litteraturhuset?

– Ja, det var veldig rart. Det var så mye aggresjon. Jeg var ikke bergenser nok, og hadde ikke lest mange nok bøker. Det er sikkert riktig; jeg kunne nok ha lest flere bøker. Men jeg har jobbet mye med prosjekter, og vet noe om hva det å skrive er. Dessuten får du ikke nødvendigvis et litteraturhus til å gå bedre med en forfatter som leder. Det er deilig å vise at dette gikk fint likevel; kritikerne fikk ikke rett.

«Prosjektet vakler videre på litt for høye hæler» skrev BA-spaltist Erling Gjelsvik to år før åpningen, etter at Trond Mohn hadde gått god for en støtte på to millioner til prosjektet, og antydet at det ville bli en for dyr husvert for Skrivekunstakademiet og Norsk Forfattersentrum (kun sistnevnte leier lokaler i Litteraturhuset i dag).

Samtidig kom forfatter Tomas Espedal på banen. «Det virker på meg som om styret har funnet den mest inkompetente personen tilgjengelig for å skape et hus som forfattere vil ha» skrev han i en kronikk i Bergens Tidende, og kritiserte styret for å ha «ansatt en leder som ikke kjenner de litterære miljøene i Bergen, og som konsekvent sier og gjør helt feile ting».

– Da jeg traff Tomas Espedal kort tid etter, var han kjapt ute med å si at dette var bra, og at han trodde det kom til å gå fint. Han er her mye. Jeg har ikke opplevd at det var meg personlig han kritiserte, men han trakk i tvil min kompetanse. Han kjente meg ikke. Jeg har nok overrasket en del folk i tiden etter, men det har også vært veldig deilig med så mye positiv respons.

KJØNN OG LITTERATUR

– Er det enkeltarrangementer du er spesielt stolt over å ha fått til?

– Det er vanskelig å svare på. Vi har hatt så mange, og de har vært så ulike. Men jeg har et godt forhold til Siri Hustvedt (amerikansk forfatter med norsk familie, journ. komm.), som har vært her flere ganger.

Første gangen var allerede under åpningshelgen i 2013. Fredagen hadde hun en samtale med psykiater Finn Skårderud om «psykiatrien, språket og selvet», og dagen etter intervjuet ekteparet Siri Hustvedt og Paul Auster (amerikansk forfatter, journ. komm.) hverandre for åpen scene under tittelen «con amore» («med kjærlighet»).

I februar i fjor var Hustvedt tilbake, denne gangen med et foredrag om kjønn og litteratur; med utgangspunkt i et intervju hun gjorde med Karl Ove Knausgård under hans USA-turné i 2012. «No competition» var det knappe svaret hun fikk fra Knausgård da hun spurte ham om hvorfor han bare nevner én kvinnelig forfatter (Julia Kristeva) blant de mange litterære referansene i Min kamp.

Dette ble utgangspunktet for et essay med tittelen «Knausgaard writes like a woman» (trykket i hennes essaysamling A Woman Looking at Men Looking at Women (Simon & Schuster, 2016), sammen med andre tekster der hun undersøker hvordan kjønn spiller en rolle for hvilken mottagelse en forfatter får).

MANGE SAMARBEIDSPARTNERE

– Jeg var veldig glad for at Siri Hustvedt ville komme hit, og at hun satte så stor pris på å være her, sier Helle-Valle.
– Men det jeg er aller mest glad for, er det utstrakte samarbeidet vi har med mange institusjoner og enkeltmennesker i Bergen. 80 prosent av det som skjer her er i samarbeid med eksterne, som Universitetet i Bergen, Bjørgvin bispedømme, Brak, Vill Vill Vest og Borealis.

LITTERATURHISTORIE PÅ VEGGEN: Kunstneren Nhu Diep har dekorert flere vegger i Litteraturhuset i Bergen. Dette veggbildet er fra gangen i 2. etasje, og viser Bergens litteraturhistorie slik hun forstår den. (Foto: Øyvind Toft)

Hun er også svært stolt over samarbeidet med Linda Eide og språkprofessor Gunnstein Akselberg, som like siden starten hadde det månedlige språkshowet Ut med språket!. Dette ble i sommer videreført som NRK-programmet Lindas språksjov, og er nå inne i sin andre sesong.

– Det er gøy at det startet her. Serien begynte med at jeg spurte Gunnstein om han kunne lage noe for oss med utgangspunkt i dialekter. Arrangementene ble utsolgt med en gang.

– Jeg er tilhenger av å blande bøker i parforholdet. Det ligger en forpliktelse i det. Økonomi også, og kroppsvæsker.

Det samme skjedde med Trond-Viggo Torgersens foredragsserie «Kroppen for voksne», som også hadde utspring på Litteraturhuset i 2013. Nå er det blitt et radioprogram på NRK P1.

– Dere har også hatt besøk av psykologiprofessor Frode Thuen?

– Ja, han har vært her noen ganger. Vi har noe som heter Salongen. Sissel Gran (psykolog, skriver fast om samliv i Morgenbladet, journ. komm.) har også vært der, og i forrige uke ble psykolog Peder Kjøs intervjuet under overskriften Når terapien mislykkes.

ER BLITT BERGENSER

– Etter fem år; hva vil du si er det beste med Litteraturhuset i Bergen?

– At det er et folkets hus. Vi tilbyr god kvalitet, samtidig som det er enkelt å bruke oss.

– Dere var også heldige med adressen; Skostredet har vokst frem som et av de kuleste stedene i Bergen?

– Ja, men det skal lite til før det bikker over, og ikke lenger oppleves som like kult. Det krever at huseierne rundt her vedlikeholder bygningene, og jobber sammen om å finne en miks av ulike butikker, slik at det ikke bare blir ølbuler og kiosker. Verken turister eller andre kommer hit for å handle på 7-Eleven eller Deli de Luca.

– Byarkitekten har nettopp flyttet inn. Det er vel bra for strøket?

– Ja, det virker som om de legger opp til et åpent kontor der folk kan komme inn og tenke høyt om byutvikling. Men det var synd at Robotbutikken måtte legge ned. Vi trenger noen slike butikker, som trekker handlende hit.

Litteraturhuset har i så måte en egen butikk.
– Dette er noe av det folk har skjønt minst med oss; det at vi faktisk har en egen bokhandel. Den er ikke del av noen kjede, noe som betyr at vi selv kan bestemme hvilke bøker vi har i butikken. Derfor har vi også det beste utvalget i Bergen.

– Nå låter du som en vaskeekte bergenser?

– Hehe. Jeg er blitt bergenser, etter å ha bodd her i 30 år.

Det var tilbake i 1986 at hun og ektemannen, Trond-Viggo Torgersen, tok med seg barna og flyttet fra Oslo til Bergen; ifølge BA for å slippe unna kjendislivet. De to har tre barn sammen, og er besteforeldre til fire barnebarn.

– Har dere hver deres bokhylle hjemme, eller blander dere bøkene?

– Jeg er tilhenger av å blande bøker i parforholdet. Det ligger en forpliktelse i det. Økonomi også, og kroppsvæsker.
Hun smiler.
– Det er slikt det blir barn av.

PÅ HELLE-VALLES NATTBORD

Vi nærmer oss en avrunding av intervjuet, og da er det naturlig å spørre litteraturhussjefen om hvilke forfattere hun selv liker å lese.

– Sommerlesningen min i fjor var «En odyssé» av Daniel Mendelsohn. Han skriver om faren sin, og om å undervise i Homers Odysseen for en studentgruppe. Det var en kjempefin leseropplevelse, sier hun.
– Jeg er også veldig glad i bøkene til britiske Ian McEwan, og jeg sluker alt av Rachel Cusk.

Sistnevnte er en kanadisk-britisk forfatter som kommer for å bli intervjuet i Boksalongen på Litteraturhuset i morgen kveld. Hennes roman Omriss (originaltittel: Outline) utgis av Gyldendal forlag dagen etter, men blir mulig å få kjøpt (og signert) under arrangementet.

«En vågal og holdningsmessig triumf, i en stilistisk mesterklasse» skrev The Observer om romanen da den opprinnelig kom ut i 2014, mens New York Times løftet den frem som en av det årets ti beste romaner.

STEMNINGSFULLE KAFEBILDER: Bildene som henger i kafeen er tatt av Chris Petter Spilde (fra Sandsli, bor nå i København), og er fotografert i en leilighet i København der den danske 1800-tallskunstneren Vilhelm Hammershøi bodde. (Foto: Tove Lise Mossestad)

– Ellers leser jeg mye parallelt, fortsetter hun.
– Edvard Hoems amerikaserie er veldig bra, og jeg likte godt «Åttitallet» av Ketil Bjørnstad.

Dette er tredje bind i Bjørnstads selvbiografiske krønike, og han forteller blant annet om da han skulle kjøpe bryllupspresang til Kristin og Trond-Viggo.

– Moren hans foreslår å kjøpe en vekt til oss, siden det er en nyttig ting, men han ender opp med noe helt annet. Det er et veldig morsomt kapittel.

DEN GODE LESEROPPLEVELSEN

– Leser du noen av bergensforfatterne?

– Åja. Jeg har lest nesten alt av Tomas Espedal. I høst leste jeg «Vestlandet» av Erlend O. Nødtvedt. Den var storartet. «Tung tids tale» av Olaug Nilssen gjorde inntrykk, og jeg setter stor pris på både Pedro Carmona-Alvarez og Frode Grytten. Når det gjelder yngre kvinnelige forfattere, foretrekker jeg de som klarer å løfte blikket fra egen hybel, og fri seg fra det innadvendte og selvopptatte, som Marie Aubert og Helga Flatland.

– Hva vil du si er kjennetegnet på en god bok?

– Når jeg må lese videre selv om jeg egentlig må sove.

– Og den gode leseropplevelsen?

– Det må være de gangene jeg både klarer å identifisere meg med fortellingen og den makter å gi meg ny innsikt og forståelse av sammenhengene i verden og i menneskesinnet. Knausgård klarer det. Jeg er enig med Hustvedt; han skriver som en kvinne, både fordi han beskriver relasjoner så sterkt og godt og fordi han tar seg bryet med å beskrive inngående alle de små detaljene i hverdagen. Det er derfor det er så lett å kjenne seg igjen.

– Det ble etter hvert mange boksider – og bind?

– Ja, og det kunne bare fortsatt. Det føltes nesten som en sorg da Knausgård sa at han ville slutte å skrive bøker. Heldigvis kom han med årstidskvartetten, men jeg savner veldig den opplevelsen det var å regelrett sluke Min kamp-serien.

– Hva med Jo Nesbø? Leser du hans bøker?

– Ja, og jeg har en løpende dialog med ham om å komme hit. Han skriver nå på en slags nyversjon av Macbeth. Ian McEwan gjorde noe lignende med romanen Nutshell, som er basert på Hamlet. Nesbø er liksom øverst på min ønskeliste til å komme hit til Litteraturhuset, sammen med McEwan og Knausgård.

Torsdag i neste uke (1. februar) inviterer Litteraturhuset i Bergen til Vestlandsfest i anledning femårsjubileet. Flere av Vestlandets fremste stemmer kommer her for å lese og snakke om hvordan landsdelen vår smyger seg inn i teksten: Ragnar Hovland, Erlend Nøtvedt, Tomas Espedal, Marit Eikemo, Stig Holmås og Cecilie Løveid. Intervjuer: Maria Horvei. Musikk ved Erlend Apneseth Trio. Det blir boksalg og signering i lokalet. Gratis adgang. Mer informasjon: litthusbergen.no

AUTOGRAFBOK PÅ VEGGEN
AUTOGRAFBOK PÅ VEGGEN

Alle forfatterne som har besøkt Litteraturhuset har plassert signaturen i et stort veggbilde laget av kunstneren Nhu Diep. Bildet begynner med Ludvig Holbergs roman «Niels Klims reise til den underjordiske verden», og ender i et Gunnar Staalesen-inspirert mord på Fløyen. (Foto: Øyvind Toft)

Alle forfatterne som har besøkt Litteraturhuset har plassert signaturen i et stort veggbilde laget av kunstneren Nhu Diep. Bildet begynner med Ludvig Holbergs roman «Niels Klims reise til den underjordiske verden», og ender i et Gunnar Staalesen-inspirert mord på Fløyen. (Foto: Øyvind Toft)

POPULÆRT MØTESTED
POPULÆRT MØTESTED

Lotte Vaular jobber hver dag med å få Colonialens gjester til å trives. (Foto: Tove Lise Mossestad)

Lotte Vaular jobber hver dag med å få Colonialens gjester til å trives. (Foto: Tove Lise Mossestad)

EGET JON FOSSE-ROM
EGET JON FOSSE-ROM

Fossestova innenfor Boksalongen i 1. etasje er viet Jon Fosses forfatterskap, i tillegg til å være en bruktbokhandel. Boksalongen har til utlån to filmer med Jon Fosse som kan sees på iPad eller på skjerm i lokalet. Den ene filmen er eksklusiv for Boksalongen, og viser Jon Fosse som leser egne dikt. (Foto: Tove Lise Mossestad)

Fossestova innenfor Boksalongen i 1. etasje er viet Jon Fosses forfatterskap, i tillegg til å være en bruktbokhandel. Boksalongen har til utlån to filmer med Jon Fosse som kan sees på iPad eller på skjerm i lokalet. Den ene filmen er eksklusiv for Boksalongen, og viser Jon Fosse som leser egne dikt. (Foto: Tove Lise Mossestad)

LITTERATURMØTER I BOKSALONGEN
LITTERATURMØTER I BOKSALONGEN

Det er ofte litterære arrangementer i bokhandelen etter åpningstid. Litteraturquiz og lanseringer og intime samtaler foregår her, med publikum og bøker tett i tett. (Foto: Tove Lise Mossestad)

Det er ofte litterære arrangementer i bokhandelen etter åpningstid. Litteraturquiz og lanseringer og intime samtaler foregår her, med publikum og bøker tett i tett. (Foto: Tove Lise Mossestad)

FOREDRAGSSERIE BLE NRK-PROGRAM
FOREDRAGSSERIE BLE NRK-PROGRAM

Trond-Viggo Torgersens foredragsserie Kroppen, som har gått som radioprogram på NRK P1, hadde sitt utspring på Litteraturhuset. Bildet er fra 16. november 2016, da Trond-Viggo diskuterte selvmedisinering med farmasøyt Gunvor Johnsen. (Foto: Thorbjørn Helin)

Trond-Viggo Torgersens foredragsserie Kroppen, som har gått som radioprogram på NRK P1, hadde sitt utspring på Litteraturhuset. Bildet er fra 16. november 2016, da Trond-Viggo diskuterte selvmedisinering med farmasøyt Gunvor Johnsen. (Foto: Thorbjørn Helin)

HAR DRØMMEJOBBEN
HAR DRØMMEJOBBEN

Litteraturstudenten Marte Ramstad både jobber i Boksalongen og leser der når hun har fri. (Foto: Øyvind Toft)

Litteraturstudenten Marte Ramstad både jobber i Boksalongen og leser der når hun har fri. (Foto: Øyvind Toft)

TO FASTE GJESTER
TO FASTE GJESTER

Mamma Anna og Mabel (snart seks år) er faste gjester i Boksalongen. (Foto: Øyvind Toft)

Mamma Anna og Mabel (snart seks år) er faste gjester i Boksalongen. (Foto: Øyvind Toft)

TANKEVEKKENDE GATEKUNST
TANKEVEKKENDE GATEKUNST

Bildet på veggen utenfor inngangen til Litteraturhuset er signert gatekunstneren AFK, som laget det etter angrepet på Charlie Hebdo. (Foto: Øyvind Toft)

Bildet på veggen utenfor inngangen til Litteraturhuset er signert gatekunstneren AFK, som laget det etter angrepet på Charlie Hebdo. (Foto: Øyvind Toft)

Fakta

Kristin Helle-Valle 

  • Født i Bodø.
  • Gift med Trond Viggo Torgersen, tre barn og fire barnebarn.
  • Har studert litteraturvitenskap, psykologi og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.
  • Var prosjektleder og redaktør i TV2 i ti år, der hun blant annet var med på å utvikle Hotel Cæsar.
  • Hun har også 13 år bak seg i NRK.
  • Var leder av HT 08, som var organisasjonen bak det doble 100-årsjubileet i 2008 for dikteren Olav H. Hauge og komponisten Geirr Tveitt (begge kunstnerne ble født i 1908).
  • Daglig leder av Litteraturhuset i Bergen siden oppstarten i 2013.
Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this