Julemagasinet Horisont
EN MØRK MOTIVASJON: – Døden forsyner meg med alt jeg trenger av humor og absurditeter. Den overtar scenen fullstendig innimellom, sier Alwynne Pritchard. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

KUNSTEN, KJÆRLIGHETEN OG DØDEN

– Kjærlighet og død er begge betingelsesløse. Det er ikke mulig å vende tilbake fra noen av dem etter at det er over, sier Alwynne Pritchard.

Du skal ikke prate lenge med den britiske komponisten og BIT20 Ensembles kunstneriske leder, før samtalen sporer av i retning filosofi og kunst. Det er likevel en slags sammenheng i det.

Innledningen over kom i så måte som et utsagn i tråd med at samtidsmusikkmiljøet i Bergen akkurat nå forbereder en endags minifestival. Denne heter Gjenlyd, og kom i stand for å hedre Morten Eide Pedersen for den viktige rollen han spilte som komposisjonslærer ved Griegakademiet frem til han døde i 2014, bare 56 år gammel.

BIT20 Ensemble slår her sammen kreftene med Avgarde, BEK, Borealis, Currentes, Griegakademiet og nyMusikk Bergen for å skape en fargerik dag med blant annet tre verdenspremierer fra to av Pedersens studenter (Rebecka Ahvenniemi og Ruben Sverre Gjertsen), mens Trond Lossius har laget en installasjon, kuratert av Borealis, til minne om komponisten.

HYLLER AVDØD KOMPONIST

HYLLES MED MINIFESTIVAL: Morten Eide Pedersen hylles for den viktige rollen han spilte som komposisjonslærer ved Griegakademiet frem til han døde i 2014, bare 56 år gammel. (Foto: Hans Knut S

– Jeg ble kjent med Pedersen som en naturlig del av alle samarbeidene vi hadde da jeg jobbet for Borealis, forteller Pritchard.
– Han var alltid interessert i å utvikle ideer, enten det var med meg eller med studentene hans. Jeg satte stor pris på hans fokus på detaljer og åpensinnethet.

– Hva har han betydd for norsk samtidsmusikk?

– Svært mye. Han var kunnskapsrik, og tillot studentene å oppdage deres egne stemmer; oppfordret dem til å finne sin egen vei.

– Det er viktig for komponister i alle land, men samtidig noe som for meg oppleves som et svært norsk karaktertrekk.

– Hvordan døde han?

– Det kom helt uventet; han hadde vært i en sosial sammenheng sammen med venner bare noen timer tidligere.

Selv har hun levd med en konstant og overveldende frykt for døden like siden hun var åtte år gammel, «like a beast biting at my heels», som hun sier det. Dersom noen tente et lys på en bursdagsfest, fryktet hun at dette var det samme som å invitere døden inn. Siden har hun lært seg å leve med denne bevisstheten om at alt en dag tar slutt, og latt dette bli den viktigste drivkraften i hennes egen kunst.

TO SIDER AV SAMME MYNT

– Døden er et mørkt sted inni meg. Det utelukker ikke glede og humor; jeg tror dette egentlig er en annen side av den samme mynten; det er ikke langt fra et høylytt latterutbrudd til dette forlatte og ensomme stedet, denne uforståelige terroren som døden er.

–– Døden forsyner meg med alt jeg trenger av humor og absurditeter. Den overtar scenen fullstendig innimellom.

– Tror du at døden er en gåte; et slags åpent spørsmål som vi ikke får svar på før vi opplever den?

– Jeg er ateist, så for meg handler det ikke om tro. Jeg kan ikke forstå at det kan finnes noe slags liv etter døden. Det eneste jeg vet, er at jeg ikke ønsker å dø.

– Bruker du døden i kunsten din?

– Åja, døden forsyner meg med alt jeg trenger av humor og absurditeter. Den overtar scenen fullstendig innimellom.

– Hva med kjærligheten?

– På en måte opplever jeg ikke den som rettet mot folk eller dyr, men mer som en valgt tilstand; «a choice state of mind». Dersom du har kjærlighet til ditt eget liv, vil du også ha kjærlighet til de du møter på din vei; ja, selv til de du hater.

KJÆRLIGHETEN OG DØDEN

– Er det en forbindelse mellom kjærligheten og døden?

– Ja, på den måten at begge er betingelsesløse. Det ikke er mulig å vende tilbake fra noen av dem etter at det er over. Når vi snakker om døden, snakker vi om våre ideer om døden. Sannsynligvis gjør vi det samme når vi snakker om kjærlighet.

– Kjærlighetssanger handler ofte om et idealbilde av den andre?

– Ja, men jeg tror ikke at de egentlig handler om kjærlighet. Jeg tror de handler mer om begjær; at du overfører på en annen person det du ønsker at vedkommende skal være. Da er du ikke egentlig sammen med den personen, sier hun.

– Å være forelsket er å være i en tilstand av lytting.

– Å være forelsket er å være i en tilstand av lytting. Du kan ikke vite hva den andre vil si.

– Jeg er heldig; jeg har fått oppleve romantisk kjærlighet med en annen person i 15 år nå. Men kjærligheten er ikke bare romantisk; når du lytter til verden rundt deg, er det vanskelig å la være å elske den. Ikke fordi verden er alt du ønsket at den skulle være, men fordi den er så levende og rik («vibrant and rich»). Det er ganske utrolig, egentlig.

Endagsfestivalen Gjenlyd arrangeres på Høgskulen på Vestlandet, Campus Kronstad (Inndalsveien 28), søndag 30. april kl. 14.00-19.00. Mer informasjon: bit20.no/gjenlyd

TAR PULSEN PÅ SAMTIDSMUSIKKEN: BIT20 Ensemble tar et særlig ansvar for utviklingen av norsk og nordisk kunst. De har bestilt og urfremført mer enn 100 verk, og medvirket på 25 plateinnspillinger. (Foto: Thor Brødreskift)

Fakta

BIT20 Ensemble

  • BIT20 Ensemble er et samtidsmusikk-orkester fra Bergen med et bredt repertoar innen kunstmusikken fra de siste årtier.
  • Målet er å formidle og åpne opp konsertformen, og bringe samtidsmusikk ut til et publikum i alle aldre og med ulik bakgrunn.
  • Ensemblet tar et særlig ansvar for utviklingen av norsk og nordisk kunst. De har bestilt og urfremført mer enn 100 verk, og medvirket på 25 plateinnspillinger. I tillegg har ensemblet et omfattende program for barn og unge.
  • De fleste av ensemblets medlemmer er gruppeledere eller alternerende gruppeledere i Bergen filharmoniske orkester.
MUSIKK OG FYSIKK: Alwynne Pritchard utforsker gjerne både koreografi og bevegelse i verkene sine. Bildet er fra hennes fremførelse av Trond Reinholdtsens «Anti Internet Piece», et stykke han skrev for DOG/GOD, som var hennes soloprosjekt til Festspillene i 2015. (Foto: Thor Brødreskift)

Alwynne Pritchard

  • Alwynne Pritchard er født i Glasgow, og oppvokst i Bristol i et musikerhjem der hun ofte var uvitende om hvor mange kjente ansikter som stakk hodet innenfor dørene.
  • På 80-tallet spilte begge foreldrene i bandet Canoe sammen med Keith Tippett og Julie Driscoll. Faren hennes er fortsatt kunstnerisk leder av ensemblet Uroboros (tidligere Medusa), en gruppe som har eksistert siden tidlig 80-tall.
  • Hennes egen musikk spenner fra friformgruppene Fat Battery, Myrtle og Ding Dong til bestillingsverker fra de nederlandske improvisasjonskunstnerne i Pow Ensemble, SWR German radio electronic Experimentalstudio og BBC Symphony Orchestra.
  • De siste ti årene har hun beveget seg i retning av musikkteater, og i nyere prosjekter utforsker hun også koreografi og bevegelse. I flere av disse verkene deltar hun som vokalist, skuespiller og fysisk utøver i ulike former.
  • Hun studerte komposisjon ved Guildhall School of Music and Drama og ved Royal Academy of Music i London, hvor hun også studerte sang med mezzosopran Linda Hirst. I 2003 fullførte hun en PhD i komposisjon ved University of Bristol.
  • I 2015 stiftet hun musikkteaterselskapet Neither Nor sammen med Thorolf Thuestad. De har laget forestillingene Homing og Korpus for Borealis (2015), og samarbeider nå med franske Scène Théâtre Cinéma om Underground; et Kafka-inspirert live kinoprosjekt som vil bli fremført i Frankrike, Portugal og Norge i 2019.
  • Pritchard underviste i komposisjon ved Trinity College of Music i London i perioden 2001-2008, og var kunstnerisk leder for Borealis mellom 2008 og 2014. Dette er hennes første sesong som kunstnerisk leder i BIT20.
  • Manager for Alwynne Pritchard er Maestro Arts Maestro Arts, og musikken hennes publiseres av Verlag Neue Musik.
  • Mer informasjon: alwynnepritchard.co.uk

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this