Horisontlekene / Skolestart
BYENS VAKRESTE BRUDEKRONE? Brudekrone i forgylt sølv med glassteiner, laget av Jacob Christian Ravn, Bergen 1854. (Foto: Dag Fosse / KODE)

Se byens vakreste brudekrone

I morgen åpner KODE-utstillingen Sølvskatten 1816, som tar deg med tilbake til en annen tid og et annet klassesamfunn enn i dag. – Utstillingen forteller en fascinerende historie om nasjonsbygging gjennom dugnad og tvang, sier Line Daatland, sjef for kunst og design ved KODE.

I 1816 fikk Norge sin egen nasjonalbank. Verdien på den nye nasjonalbankens valuta ble forankret i et sølvfond, reist ved hjelp av private bidrag, på folkemunne kalt «sølvskatten». Landets innbyggere bidro med både sølvgjenstander og mynt.

Sølvskatten 1816 tar deg med tilbake til en annen tid og et annet klassesamfunn enn i dag.

I utstillingen presenteres ni av de 876 bergenserne som betalte inn sin «sølvskatt», gjennom en rekke gjenstander fra museenes samlinger.

– Dette er en spennende setting for KODE å vise fram vår rikholdige sølvsamling i, sier Daatland.

solvskatten3
JOMFRUBEGER FRA 1782: Jomfrubeger i sølv, laget av Johan Helmich Hoff, Bergen 1782. Ifølge gammel tradisjon tømte brudgommen det store begeret (kjolen) og bruden det lille. (Foto: Dag Fosse / KODE)

Utstillingen er et ledd i markeringen av Norges Banks 200-års jubileum, og en del av et utvidet samarbeid mellom KODE, Universitetsmuseet i Bergen og Bymuseet i Bergen. De tre museene er svært glade for samarbeidet.

– Samlet setter vi sølvet i en større historisk sammenheng, sier seniorrådgiver Siri Skretting Jansen fra Universitetsmuseet.

De har satt sammen en artikkelsamling som har fått tittelen «Byrde og berikelse». Innkrevingen av denne «sølvskatten» i 1816 var en byrde for den enkelte bidragsyteren, men ble en berikelse for fellesskapet.

– Sølvskatten 1816 tar oss med tilbake til en annen tid og et annet klassesamfunn enn i dag, utdyper formidler Lars Voss Sørhus fra Bymuseet, og opplyser at de har fått laget en egen app som tar publikum med på en vandring i området rundt Vågsbunnen.

Her får de møte noen av bidragsyterne underveis, høre historiene deres og se husene de bodde i.

– Flere av de samme menneskene møter man også gjennom gjenstandene som stilles ut på KODE, forteller han.

Utstillingen gir publikum et innblikk i sølvets metallverdi og symbolverdi, fra drikkekanner og skjeer til brudekroner og bunadssølv. Her vises også sølvet slik det forekommer i naturen, i former som få har sett før. Utstillingen skal også få publikum til å reflektere over økonomi, verdi og tillit.

– Økonomi kan gjerne oppfattes som noe litt abstrakt, sier Line Daatland.

– Her gjør vi det konkret og engasjerende, gjennom å vise fram historiske gjenstander og formidle personlige historier. Økonomi er noe vi alle forholder oss til, og det økonomiske systemet baserer seg på tilliten vi har til betalingsmidlene..

Utstillingen Sølvskatten 1816 åpner på KODE 2 onsdag 28. september kl. 19.00, og vises til og med 26. februar 2017.

line_munch_1
VISER FREM «ARVESØLVET»: – En fascinerende historie om nasjonsbygging gjennom dugnad og tvang, sier Line Daatland om den nye KODE-utstillingen. (Foto: Dag Fosse / KODE)

 

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this