19.02.2018 | Horisont | Velkommen til hyggelig handel
IKKE KAST SPISBAR MAT: Hver og en av oss kaster i snitt 42 kg spisbar mat i året. Når jeg ganger det med fire i min husstand så får jeg hele 168 kg.

Kampen mot datoskrekken

PÅ BORDET: Nesten alle dagligvarebutikkene har nå en egen brønn i butikken der de legger nedpriset mat som nærmer seg dato. Da kan vi forbrukere kjøpe maten og redde den fra å bli kastet.

Av Mette Nygård Havre

Du leser sikkert stadig om klima og miljø og hører om de store utfordringene vi står overfor. Kanskje er du en av dem som synes det blir litt mye. For hva kan du personlig gjøre for å få til en endring? Hjelper det egentlig at akkurat du bryr deg?

Når rømmeboksen eller melken har passert dato med en dag eller to, så tror mange at maten er dårlig. Men det er den jo ikke!

Jeg er så heldig at jeg skal ha en miljøspalte i Bergensmagasinet fremover. Vi er nemlig en familie på fire som prøver å få til noen endringer i hverdagen som gjør at vi lever litt mer miljøvennlig. Det vi har hovedfokus på er reduksjon av matsvinn. Kanskje ikke så rart, siden vår familie står bak folkebevegelsen Spis opp maten. Den skal jeg fortelle mer om etter hvert.

Visste du at hver og en av oss kaster i snitt 42 kg spisbar mat i året? Når jeg ganger det med fire i min husstand så får jeg hele 168 kg. Vanvittig mye! Jeg tenkte at dette må vi klare å gjøre no

LES OGSÅ: Blir rørt av støtten

Vi begynte derfor med en restedag i uken. Som oftest er det restetorsdag. Den dagen ser vi i kjøleskap, skuffer og skap eller fryseboks. Det er alltid litt rester fra tidligere i uken, eller noe i frysen vi bør spise opp. Det er utrolig hva vi har liggende bare vi ser etter. Prøv du også!

STARTET FOLKEBEVEGELSE: Mette Nygård Havre leder en folkebevegelse som du finner i sosiale medier under navnet «Spis opp maten».

På nyåret gjorde jeg en opptelling i fryseboksen. Det er nesten litt pinlig, men i en liten fryseboks fant jeg fem kyllingfileter, åtte koteletter, to stykker laks, en pose revet ost, pastasaus, frossen frukt og masse annet. Det var med andre ord tid for å prøve å spise seg nedover i fryseboksen.

Hjemme hos oss har dette med å redusere matsvinn blitt en del av våre liv. Jeg har jobbet 14 år i renovasjonsselskapet Bir. Der så jeg med egne øyne all den spisbare maten som ble kastet. Det gjorde noe med meg.

Jeg har nå permisjon fra jobben i Bir og har startet mitt eget selskap; Grønne verdier. Der er jeg blant annet rundt i bedrifter og lærer dem å fokusere mer på miljø og redusere matsvinnet sitt. Jeg er også rundt på skoler og motiverer barna til å bli «matreddere». Er det noen som tar utfordringen så er det barna. De ønsker å være med og gjøre en endring.

Jeg leder også en folkebevegelse som du finner i sosiale medier under navnet «Spis opp maten». Nærmere 40 000 aktive følgere fanger opp tips og ideer fra meg og deler sine gode restematoppskrifter eller ideer til hvordan vi kan leve mer miljøvennlig.

I tillegg begynner Spis opp maten å få en stemme slik at vi har fått produsenter til å gjøre endringer for at vi forbrukere skal kaste mindre mat. Det forteller jeg litt mer om en annen gang.

En av tingene vi prøver å kurere i denne folkebevegelsen, er nordmenns datoskrekk. Når rømmeboksen eller melken har passert dato med en dag eller to, så tror mange at maten er dårlig. Men det er den jo ikke! Bruk nesen og lukt på maten. Sannsynligvis får du deg en overraskelse – den er helt fin selv mange dager etter dato.

Hvis du skulle være så uheldig at rømmen eller melken ikke er helt god lenger. Ja, da heller du den i vaffelrøren. Det som skjer da er at du får laget vafler som smaker bedre enn du noen gang har smakt før. Hos oss er vi glad i grove vafler. Gjerne til kvelds eller til lunsj. Vår favorittoppskrift deler vi selvsagt med deg på denne siden.

Om alle bidrar litt, så blir litt veldig mye.

Hvis du bestemmer deg for å endre litt fokus hjemme hos deg og bli flinkere til å spise opp maten du handler inn, så kan du bli oppmerksom på en ting når du handler. Nesten alle dagligvarebutikkene har nå en egen brønn i butikken der de legger nedpriset mat som nærmer seg dato. Da kan vi forbrukere kjøpe maten og redde den fra å bli kastet.

Det som da skjer er flere ting. For det første; du blir en matredder! For det andre; du sparer penger i lommeboken fordi du handler mat som er priset ned. For det tredje; du gjør noe bra for miljøet. For det er jo sånn at all mat som produseres lager et klimafotavtrykk. Hvis maten i tillegg blir kastet, så er ikke det positivt for miljøet. Men når du redder den, ja da har du nærmest en liten kinderegg-opplevelse. Tre positive ting i ett!

Hos oss har det gått sport i det å redusere matavfallet. Vi har gjort det til noe positivt. Når det går sport i det så blir det faktisk veldig gøy. Da kategoriserer du og de du bor med til å bli matreddere. En tittel som jeg håper hele landet kan smykke seg med etter hvert. For det ligger en alvorlig tone i dette også. Norge har gjennom FNs bærekraftsmål forpliktet seg til å halvere matsvinnet innen 2030. Da må hver og en av oss bidra.

Trenger du litt motivasjon i hverdagen? Stikk innom Spisoppmaten på Facebook og Instagram. Der får du gode tips og ideer, og jeg tar selvsagt imot dine innspill til hvordan vi kan redusere matsvinnet.

Er du i tvil om ditt bidrag hjelper? Det er klart at om alle bidrar litt, så blir litt veldig mye. Det er ikke en klisje, men en sannhet!

VERDENS BESTE VAFLER: Hvis du skulle være så uheldig at rømmen eller melken ikke er helt god lenger, heller du den i vaffelrøren. Det som skjer da er at du får laget vafler som smaker bedre enn du noen gang har smakt før. (Foto: Jrenier/Creative Commons)

Mettes favorittoppskrift på vafler

  • 3 dl hvetemel
  • 3 dl sammalt hvete
  • 2 dl havregryn
  • 1 ts salt
  • 1 ts bakepulver
  • 8 dl melk
  • 4 egg
  • 4 ss nøytral olje eller smør
  • Har du en brun banan eller to, så mos dem og hiv opp i røren.
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this