VANLIG FAMILIE: – Vi er en helt vanlig familie. Og hvis vi får til noen gode rutiner og endringer hos oss i matveien, så kan andre også klare det, sier Mette Nygård Havre, som har permisjon fra jobben i Bir, og driver sitt eget selskap, Spis opp maten.

– Jeg blir rørt av støtten

Mette Nygård Havre har fått både Q-meieriene og Tine til å endre datostemplingen på sine produkter. Nå skal hun endre dine og mine matvaner.

Hun vokste opp i Bjørgeveien, mellom Fyllingsdalen og Loddefjord. Nå bor hun på Eidsvågneset med mann og to barn.

– Jeg begynte egentlig på privaten og la ut ting på min egen Facebook-side, av typen: I dag har vi restetorsdag.

– Jeg hadde lyst til å bli journalist. Det var liksom mitt mål. Men så er det vanskelig å komme inn på journalisthøyskolen i Volda. I stedet kom jeg inn på lærerskolen, og det er jeg veldig glad for.

– Etterpå fikk jeg plass på kommunikasjonsstudie i Volda, og der hadde du radio, tv, avis og kommunikasjon, eller informasjon som det het den gangen. De som gikk på radio og tv og avis så ned på oss om gikk på informasjon. Men i senere tid har veldig mange av dem begynt å jobbe i informasjonsbransjen.

JOBB I TV 2

– Etter ett år i Volda søkte jeg på sommerjobb i TV2. De hadde ikke så mange jenter der, og jeg fikk sommerjobb med en gang. Jeg jobbet som nett-journalist, og måtte sitte og følge med på det som skjedde på sportsfronten til en hver tid, og jeg ble etterhvert veldig glad i Tour de France, forteller Nygård Havre.

Da hun skulle tilbake til Volda, spurte TV2 om de kunne få lov til å beholde henne, og Volda sa ja til at hun kunne være fjernstudent.

– Dermed fikk jeg jobbe i Bergen, men dro til Volda for å gjøre noen presentasjoner og ta eksamen. Men jeg ble bare i TV2 i tre og et halvt år. Det var en spennende tid, og jeg er glad for at jeg fikk være med på det. I dag henviser nyhetsankeret ofte til TV2.no, mens den gangen på starten av 2000-tallet var det vanskelig å få til.

En dag så hun en annonse i avisen; Bir søkte informasjonskonsulent, og var ute etter en som kunne undervise, en som kunne skrive saker og samtidig drive nettsiden.

– Jeg tenkte at dette var en stilling for meg, og heldigvis fikk jeg jobben, sier Nygård Havre, som har jobbet som informasjonskonsulent i Bir i syv år, til jobben som kommunikasjonssjef ble ledig i 2010.

RESTETORSDAG

Det var først da hun begynte å jobbe i Bir at hun virkelig fikk øynene opp for hvor mye folk kaster.

– Jeg husker jeg tenkte: Er det sånn verden er? Jeg var også med på en plukkanalyse i 2015, der man går gjennom og ser på restavfallet til folk, og du ser at folk er flink til å sortere ut glass, metall og papir, men ikke så flink på plast og mat. Vi fant mye spisbar mat i bosset, og da kjente jeg bare at dette må vi gjøre noe med.

– Jeg begynte egentlig på privaten og la ut ting på min egen Facebook-side, av typen: I dag har vi restetorsdag. Noen begynte å kommentere dette og syntes det var spennende. Så da gikk jeg til sjefen min i Bir og spurte om det var greit at jeg opprettet en egen Spis opp maten-side på Facebook. Det var jo i Birs gate dette, men jeg ville gjøre det som et familieprosjekt. Sjefen sa ja, og jeg gikk i gang. Etter hvert ble det så mye å gjøre at jeg søkte permisjon fra jobben i Bir. Fra 9. oktober i fjor stod jeg på egne ben. Da startet jeg mitt eget selskap; Grønne verdier.

UTFORDRET MEIERIENE: Mette Nygård Havre har fått både Tine- og Q-meieriene til å endre datomerkingen på melken til: Best før, men ikke dårlig etter. (Foto: Spis opp maten)

Allerede i mars 2016 opprettet hun Spis opp maten på Facebook, og i desember samme år var Spis opp maten på Instagram. Hun hadde ikke forestilt seg at det skulle vokse seg så stort. Etterhvert som hun undersøkte og fikk oversikt, så hun at hun faktisk kunne bidra med noe og være med og påvirke. Men allerede i mars 2016, halvannet år før Nygård Havre stiftet sitt eget selskap, utfordret hun Tine og Q-meieriene til å endre datomerkingen på melken til: Best før, men ikke dårlig etter.

– Q tok det med én gang. Jeg fikk med meg TV 2, som ringte rett til både Tine og Q, og Tine ville tenke på det. Men Q sa: Bare kom og intervju oss. Dette var viktig for meg, for når en så stor aktør hører på deg, så brøyter det også vei.

– Rett før jul i fjor sa Tine at de også skal merke om. Dette er begynt å komme i butikker rundt om i landet. Snart ser vi det på Tine-produktene i Bergen også. Prior har kommet etter, og Rema 1000 merker om sine egg, så nå begynner ballen å rulle.

MED EGNE ØYNE

Mette Nygård Havre har alltid vært opptatt av miljø, og hun er glad i å være ute i naturen.

– Da jeg var liten, var familien mye ute på tur og ofte på ski. Og så var det mange gode diskusjoner om miljø da jeg gikk på Katten. Men det var først da jeg begynte i Bir at det vokste frem et brennende engasjement i meg. Så jeg kan takke Bir for at jeg er blitt så engasjert som jeg har blitt. Det handler jo om at du står der og ser med egne øyne hvor mye folk kaster.

– Det er mange som sier at ordene «Spis opp maten» er ord de husker fra de var liten, og det blir litt pekefinger, så derfor sier jeg gjerne i stedet at vi vil at folk skal bli matreddere.

– Jeg så en mulighet til å fortelle hva jeg så. Og det er det jeg har gjort. Og det er dette som gjør at folk blir engasjert og er enig i at dette må vi faktisk gjøre noe med.

– Men jeg prøver jo å motivere folk på en positiv måte, for det er mange som sier at ordene «Spis opp maten» er ord de husker fra de var liten, og det blir litt pekefinger, så derfor sier jeg gjerne i stedet at vi vil at folk skal bli matreddere. Det er min store misjon. Det er jo en mye mer positiv greie.

– Samtidig kan vi som forbrukere spare mye penger?

– Ja, vanvittig mye. Butikkene er blitt mye flinkere til å prise ned mat som nærmer seg utløpsdato. Før var det kanskje litt flaut å ta varer fra hyllen med nedsatte varer, men nå er det blitt kult.

– Man viser at man tar et standpunkt?

– Ja, og varene er veldig tydelig merket med at de er priset ned, så alle ser hva du har på båndet i kassen. Men nå tar altså folk nedsatte varer med hevet hode. Coop forteller meg at disse varene forsvinner rett ut igjen. Dette er varer med «like-før-dato», og når dette går raskt ut, betyr det samtidig at matsvinnet går ned.

MIDDAG I MATBOKSEN

– Hva med rester?

– Der kan alle bli flinkere. Men det er jo veldig lett for at man har gode intensjoner og legger rester i kjøleskapet til neste dag. men så blir det liggende der.

– Kan ikke det meste tas med på jobben neste dag?

– Absolutt. Hos oss er det blitt sånn at ungene elsker å ha rester med seg på skolen. Og de andre elevene i klassen ser jo at de har med seg rester, så nå har de begynt å spørre hjemme om de kan få ha med seg middagsrester også.

– Jeg vet om en familie her i Bergen som sparte nok penger i fjor til å betale hele ferien ved å legge om rutiner i matveien.

– Noen ganger må vi se at andre gjør det, før vi forstår at vi også kan gjøre det. Dette brenner jeg veldig for. Vi er en helt vanlig familie. Og hvis vi får til noen gode rutiner og endringer hos oss i matveien, så kan andre også klare det. Det hender at vi også kaster mat, vi er ikke skinnhellige heller, men vi prøver så godt vi kan.

– Men du er ikke på snittet når det gjelder energi?

– Neida, det stemmer nok det, og noen synes nok at jeg er litt mye, men jeg må prøve å spre energien. Ungene synes det er gøy, og da tenker jeg at andre også vil synes det. Det handler om å spørre seg selv: Hva kan jeg gjøre hjemme i min familie? Her går miljø og lommebok hånd i hånd.

– Jeg vet om en familie her i Bergen som sparte nok penger i fjor til å betale hele ferien ved å legge om rutiner i matveien. Det får en til å tenke. Men vi er nok litt ubevisste på dette, for vi har kanskje de pengene som gjør at vi kan stikke innom butikken hver dag når vi skal ha lunsj.

FOLKS ENGASJEMENT GJØR INNTRYKK

– Hva er det viktigste som har skjedd etter at du startet med dette?

– Det er nok at Q-meieriene tok den utfordringen og endret datomerkingen, fordi det har gitt mye medieoppmerksomhet. Og da får folk det med seg. Daglig får jeg minst ti meldinger der folk takker meg for det jeg gjør.

– Blir du rørt?

– Ja, jeg blir kjemperørt. Du sitter der og tenker på deg selv og det du gjør som ikke så veldig viktig, men så får du slike tilbakemeldinger og ser at du betyr noe for mange mennesker. Det gjør godt. Folks engasjement gjør inntrykk på meg. Og det at folk endrer på vanene sine. Målet er å halvere svinnet innen 2030.

– Stemmer det at du på halvannet år kun kjøpte et par joggesko?

– Det var litt deilig å kjenne at de klærne jeg hadde ble skikkelig slitt. At de hadde blitt brukt ordentlig.

– Ja, jeg er veldig målbevisst, så når jeg har bestemt meg for noe så gjennomfører jeg det. For mange er det alt for lett å kjøpe nye ting hele tiden! Jeg bestemte meg for å ta et år med shoppe-stopp. Og så laget jeg en Facebook-gruppe, og da føler du at folk ser deg, og da legger du også et ekstra press på deg selv. Men jeg er glad i å løpe i fjellet, så jeg var nødt til å ha et par joggesko. Utover det kjøpte jeg ingenting til meg selv på seksten måneder, sier Mette Nygård Havre.

– Det var litt deilig å kjenne at de klærne jeg hadde ble skikkelig slitt. At de hadde blitt brukt ordentlig.

Mette Nygård Havre vil i hver utgave av Bergensmagasinet skrive om familieprosjektet Spis opp maten, og hennes kamp for å bekjempe matsvinn. Den første kommentaren hennes finner du HER.

Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this