Horisont Sommer Salg
REGNBUEDAGER I REGNBUEBYEN: – Vi i foreningen FRI Bergen og Hordaland håper å skape en trygg og gøyal arena i Bergen som gjør at det ikke skal føles som et behov å flytte til Oslo for å finne en kjæreste eller kunne være åpen, sier nestleder Joakim Aadland. (Foto: Britt Embry)

Homse på heltid

– Jeg pleier å si at jeg er homse på heltid, sier festivalsjefen for Regnbuedagene, Joakim Aadland. I morgen går startskuddet for 70 skeive arrangementer i Bergen.

Skeiv er et gammelt begrep som begynte som et skjellsord, men som vi til slutt gjorde til vårt eget og i dag har en stolthet over. Regnbuedagene er en trygg og åpen arena for skeive personer som bryter med normer for kjønn, og seksualitet, og en måte for den generelle bergenser å lære mer om miljøet på, sier festivalsjef og nestleder i FRI – Bergen og Hordaland, Joakim Aadland.

– Parken er vårt største prosjekt noen gang, og er et sted hvor vi kan vise oss som slagkraftige.

Bergensmagasinet møter Joakim Aadland på Litteraturhuset, for en prat om hvilke utfordringer og utviklinger det skeive miljøet i vår by har opplevd de siste årene.

Skeiv er en overordnet definisjon på gruppen som på en eller annen måte bryter normen for seksualitet. Regnbuedagene, på engelsk kalt Bergen Pride, er landets nest største synlighetsfestival for kjønns- og seksualmangfold, og er en viktig kunnskapsarena om skeiv kultur og skeiv tematikk for alle. Festivalen har siden den ble etablert i 1980 vært drevet av aktive ildsjeler, og har siden 2008 vært eid og driftet av foreningen FRI – Bergen og Hordaland.

REBEL WITH A CAUSE: – Bergen Pride er en trygg og åpen arena for de skeive, og er en måte for den generelle bergenser å lære mer om miljøet på og bidra til å skape politiske endringer som vil gi flere rettigheter og bedre levekår til mennesker som på en eller annen måte bryter samfunnets normer for seksualitet, sier festivalsjef og kommunikasjonsrådgiver, Joakim Aadland. (Foto: Britt Embry)

Årets festival finner sted fra 3. til 10. juni, og tilbyr hele 70 arrangementer som er åpen for alle, uavhengig av kjønn og seksualitet.

Arrangementene er fordelt på en bakgård i Østre Skostredet, Litteraturhuset, Fincken, Café Opera og Ole Bull Scene.

FRI – Bergen og Hordaland er en organisasjon som har eksistert siden 1950, og som jobber målrettet for at skeive skal oppnå større juridiske rettigheter, bedre levekår og mer aksept i samfunnet.

Regnbuedagenes popularitet blant både de skeive, de nysgjerrige og de som støtter dem har i løpet av de siste årene vokst, og temaene som løftes frem både i Bergen og andre steder i landet er for alvor blitt satt på den nasjonale politiske agendaen.

Under årets Regnbuedager arrangeres det for første gang Pride Park, en tre-dagers gratis musikk- og kulturfestival. Festivalen i festivalen finner sted den 8. til 10. juni i et romslig bakgårdsområde like ved Litteraturhuset i Østre Skostredet.

Festivalen skaper en plass for kunnskapsheving og informasjon om en kultur som har hatt stor påvirkning på samfunnet i ganske mange år.

– Parken er vårt største prosjekt noen gang, og er et sted hvor vi kan vise oss som slagkraftige. Det er også kjekt for bergensere å få et kulturtilbud som er åpent for alle, uavhengig av inntekt, sier Aadland.

Under Regnbuedagene skifter Litteraturhuset uoffisielt navn til Pride House. Her vil det under hele festivaluken være debatter, workshops og filmer.

– Vi lever i et samfunn som er flink til å stigmatisere og lage stereotypier av alt.

Pride House trekker ganske mange. Mellom 2500 og 3000 var innom i løpet av uken de siste årene. En god del stortingspolitikere kommer også, sier Aadland.

– Kommer KrF-leder Knut Arild Hareide i år?

Nei, han har valgt å ikke prioritere Pride i år, men andre representanter fra KrF stiller til noen av debattene, smiler Joakim.

Likheter med kvinnebevegelsen

Mens Regnbuedagene skal være et sted hvor man kan slippe seg løs, være den man er og gå med hva man vil, er festivalens hovedmål å skape en kunnskapsarena om det skeive miljøet og deres kamp for likhet og verdighet i samfunnet. Situasjonen for skeive i dag kan på flere måter sammenlignes med det kvinnebevegelsen både i fortid og i nåtid møter av forskjellsbehandling og fordommer basert på kjønn.

– Vi ønsker å gi kunnskap til den generelle befolkningen, og å bryte ned en del grenser og sperrer som en del av ulike årsaker gjerne har. Noen blir oppdratt av foreldre, samfunn eller religion til å føle at de ikke kan like det skeive miljøet, sier Aadland.

– Vi lever i et samfunn som er flink til å stigmatisere og lage stereotypier av alt. Befinner du deg utenfor den båsen som folk forventer at du skal være i, så blir vi mennesker veldig forvirret. Sier du for eksempel at nei, jeg ønsker ikke å definere kjønnet mitt, eller jeg ønsker å definere meg som et tredje kjønn, så blir de forvirret, i stedet for å tenke at det er det som er oppi hodene og inni hjertene våre som er viktig.

– Jeg tror at alle mennesker har noen fordommer. Sier man at man er helt fordomsfri, så tror jeg at man bommer lite granne og må innrømme at man har det for å begynne å jobbe med det, sier Aadland.

I Norge er kvinner kommet langt når det gjelder likhet mellom kjønnene. Men for blant annet transpersoner, er det fortsatt ikke uvanlig å møte stor forskjellsbehandling, og kanskje overraskende, også fra noen kvinner.

– Debatten om transpersoner sine utfordringer vil handle mye om kvinnebevegelsen, hvor man kan se at kvinnebevegelsen og transbevegelsen kan forenes om flere ting. Både kvinnekampen og transkampen handler i bunn og grunn om kjønnsnormene. I samfunnet mener man at en gutt skal være sånn og en jente skal være sånn, og tenker for mye på hvilke kjønn man er, i stedet for hva som er oppi hodene våre. Ved å jobbe mot begrensende kjønnsnormer, kan man skape et samfunn hvor flere mennesker passer inn.

Men ikke alle kvinnesaksforkjempere vil assosieres med transkampen.

– Noen i kvinnebevegelsen mener de ikke skal kjempe for transkvinner, fordi de ikke har blitt lest som kvinner av samfunnet hele livet og dermed menes å ikke kunne sette seg inn i de utfordringer andre kvinner har. Det har vært mye skriverier om dette de siste månedene, og jeg skal ikke gi for mye av svarene før debatten, smiler Joakim.

FREMST I PARADEN: – Dette er nesten like gøy som 17.mai, sa Erna Solberg til BA da hun stilte opp sammen med lesbiske og homofile i Pride-paraden i 2015. (Foto: Thelise S. H. Photography)

Barn av regnbuefamilier

I Arbeiderpartiets forslag til nytt partiprogram, la partiet i februar frem en formulering om at barn av lesbiske og homofile, samt stebarn og fosterbarn, skal ha rett til mer enn to juridiske foreldre dersom de har flere enn to omsorgspersoner. Temaet er en selvsagt debatt under Regnbuedagene.

– Her vil man se at det nå går den rette veien for at man begynner å se at det ikke bare er den tradisjonelle kjernefamilien som er en familie, sier Aadland.

– Så lenge barnet er elsket, får kjærlighet og en trygg oppvekst, så er det ikke så viktig om barnet for eksempel har to mødre, to fedre, to mødre og en far eller to fedre og en mor.

– Så lenge barnet er elsket, får kjærlighet og en trygg oppvekst, så er det ikke så viktig om barnet for eksempel har to mødre, to fedre, to mødre og en far eller to fedre og en mor. FRI jobber nå for at det skal bli juridisk lovlig å ha mer enn to foreldre. For eksempel, for de lesbiske foreldrene med en homofil far til barnet, er det vanskelig å si til én av dem at du har ikke noen rettigheter til det barnet. For de er like mye foreldre.

Denne mer moderne typen familie kalles gjerne for en regnbuefamilie.

– Under Regnbuedagene ønsker vi også at barn fra regnbuefamilier skal få være sammen med andre regnbuefamilier, for å skape en arena hvor man finner en trygghet i ulike familiekonstellasjoner. Men saken om antall juridiske foreldre gjelder ikke bare for regnbuefamilier, men også for fosterhjemsbarn som har flere omsorgspersoner rundt seg, og hvor det kan være fornuftig å ha flere juridiske foreldre.

Et tredje kjønn 

En annen viktig debatt, gjelder innføringen av et tredje kjønn.

– Vi i FRI mener at det må være opp til mennesket å definere sitt eget kjønn, og at man skal gi et alternativ til dem som ikke passer i båsen som mann eller kvinne. Noen partier i Stortinget er veldig for en lovlig definisjon av et tredje kjønn, mens andre er veldig i mot det, sier Aadland.

I fjor ble loven om endring av juridisk kjønn mellom mann og kvinne endret, slik at en mann kan registrere seg som kvinne, og en kvinne kan registrere seg som mann. Samtidig stemte Stortinget nei til innføringen av et tredje kjønn. Norge henger her etter sine skandinaviske naboer Sverige og Danmark. Et argument som ofte benyttes mot en slik lov er at det kan oppstå uenigheter om hvilket toalett en person som juridisk eller fysisk har endret kjønn skal bruke. Aadland tror ikke at dette er så problematisk som det høres ut.

– Vi ser nå enda flere unisex-toaletter, og at disse ikke er et stort problem, selv om det finnes stor motstand fra noen, sier han.

Skeiv prat, parade og Regnbuenatt

I løpet av festivaluken vil mange seriøse temaer reises og diskuteres. God og morsom underholdning blir det også rikelig av under Regnbuedagene. Talkshowet Queer Talk på Ole Bull Scene er åpent for alle, uavhengig av seksualitet og kjønn. Showet ledes av Joakim Aadland og Ingvild Endestad, leder i FRI.

– Dette er tredje år på rad, så nå kan vi kalle dette for en tradisjon. Under showet diskuterer vi skeiv kultur, dating og politikk på en spøkefull og humoristisk måte, det er upretensiøst og fjollete.

For fire år siden deltok 500 personer i paraden. I fjor deltok 5000, og i år håper Aadland at antallet vil nå mellom 7000 og 10 000.

Regnbuedagenes største begivenhet vil uten tvil være paraden, som finner sted lørdag 10. juni klokken 14.00. For fire år siden deltok 500 personer i paraden. I fjor deltok 5000 fra inn- og utland, og i år håper Aadland at antallet vil nå mellom 7000 og 10 000. Årets parade starter på Torgallmenningen, og går utover Bryggen og tilbake, inn over Strandkaien og Strandgaten, opp i Veten, videre til Den Nationale Scene, og avsluttes nede på Torgallmenningen igjen.

– For de som ønsker å delta eller feire langs ruten, kan regnbueflagg og glitter kjøpes i Pride Park. Og det skal selvfølgelig bli sol! lover Aadland.

Regnbuedagene avsluttes med Regnbuenatt. Hit kommer en av verdens mest kjente dragartister, Bianca del Rio, som opptrer med sitt komishow på Ole Bull Scene.

– Bianca har millioner av fans over hele verden, og billettene til hennes show er allerede utsolgt, men det er heldigvis en del billetter igjen til festen etterpå. Vi er veldig glade for at hun kommer tilbake!

Gå for den som ikke kan 

Om ikke så lenge slipper foreningen FRI en kampanje som heter Gå for meg, på nettsiden gåformeg.no. Kampanjen tar for seg historiene til de som har lyst til å gå i paraden, men som ikke kan. Det kan være en bifil gutt på 16 fra Fana, eller en lesbisk kvinne på 45 fra Laksevåg. Kampanjen blir frontet av en rekke kjendiser i Norge, som leser historiene deres inn på video.

– Vi vil at folk skal delta på vegne av de som ikke kan, for sin lesbiske søster eller bifile venn, eller for homofile i Uganda og Tsjetsjenia. Vi sier at en hver grunn til å ikke delta i paraden, er en grunn til å delta. Samhold gir styrke!

I juli leverer FRI søknad om å bringe Europride til Bergen i år 2020.

– I fjor trakk Europride én million deltakere og tilskuere til Amsterdam, mens det til sykkel-VM i Bergen forventes 500 000 tilskuere. Vi får svar den siste helgen av sykkel-VM, og blir vi tildelt Europride, så kan dette bli en liten ekstra fest for bergenserne. Og vi kommer ikke til å stenge av trafikken i to uker! ler Joakim.

Regnbuedagene Bergen Pride arrangeres 3.-10. juni. Pride Park er en festival som er en del av Regnbuedagene, og finner sted 8.-10. juni på disse stedene: Et bakgårdsområde i Østre Skostredet, Litteraturhuset, Fincken, Café Opera og Ole Bull Scene. Les mer på bergenpride.no

ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this