Horisont Oktober prisfest 2017
RESTAURANTEIER: Mange kjenner Fredrik Saroea fra scenen; som frontfigur i bergensbandet Datarock har han lagt hele verden for sine føtter. (Foto: Pernille Sommer)

– Sentrum er som en landsby

– Jeg tror kanskje Bergen er den eneste byen i verden hvor sentrum er som en liten landsby, sier Fredrik Saroea. Selv bor han i utkanten av denne landsbyen, nærmere bestemt i en sveitservilla fra 1880 på Kalfaret.

Tekst: Inga Henriette Undheim

Da den store parkeringsplassen ved Lille Lungegårdsvann noen år tilbake ble gjenåpnet som Festplassen, følte mange bergensere at de fikk sentrum tilbake. Under Festspillene får de mer. Festplassen er nemlig gjort om til Festspillplassen – med konsertscene og byens største uteservering. Tilbudet er blant annet et produkt av Fredrik Saroeas kjærlighet til byen han aldri flytter fra.

Mange kjenner Fredrik Saroea fra scenen; som frontfigur i bergensbandet Datarock har han lagt hele verden for sine føtter. Da han bestemte seg for å starte bar, nattklubb og restaurant, var det likevel ingen tvil om hvor det skulle skje – nemlig i hjembyen Bergen.

_MG_1785p_avPernilleSommer
HJEMME PÅ SEJERSBERGET: – Vi ville tilbake til Bergen, og den kreative energien som vi får her, sier Fredrik Saroea. (Foto: Pernille Sommer)

– Hvorfor Bergen, Fredrik?

– Jeg har besøkt 44 land, men aldri vært i noen by som kan måle seg med Bergen. Bergen sentrum har noe helt eget. For det første er avstandene så små at man kan gå overalt. For det andre bor det bare 36000 mennesker her, med bostedsadresse i sentrum.

– Når man både bor og jobber i byen, blir det dermed slik at man møter de samme menneskene, både kjente og ukjente, daglig. Jeg tror kanskje Bergen er den eneste byen i verden hvor sentrum er som en liten landsby.

Saroea og familien bor i en sveitservilla fra 1880 på Kalfaret, hvor de stortrives.

– De lærde strides vel om Seiersbjerget, hvor vi bor, egentlig tilhører Kalfaret. Det som betyr noe er at familien har det bra. Og det har vi! Med 212 kvm og 3,6 meter under taket innerst i en blindvei er det god plass til både voksne og barn. Bortsett fra helikoptrene på Haukeland hører vi nesten ikke trafikken en gang.

– Var det tilfeldig at dere endte opp akkurat her?

– Jeg vil heller kalle det flaks, ler Saroea.
– Vi var allerede på jakt etter nytt hus da en kompis bestemte seg for å selge. Den gang bodde vi i Hansaparken, altså like i nærheten, og vurderte å flytte lengre ut av sentrum for å få bedre plass. Egentlig ville jeg ikke; jeg har riktignok vokst opp på Askøy, men føler meg likevel mer hjemme i byen. Det er her jeg alltid har valgt å bo – enten det har vært i Sigurdsgate, på Nøstet eller i Lille Øvregaten.

Saroea setter stor pris på at ting er tilgjengelig.
– Med min type jobb er det nesten nødvendig. Og så elsker jeg at rushtrafikk ikke finnes i livet mitt! Istedenfor å sitte i kø inni en bil, kan jeg hver dag gå til jobb – enten den er i studio i nabohuset, eller på Lysverket ved Lille Lungegårdsvann. 

lysverket1
SENTRAL BELIGGENHET: Sammen med blant andre kjøkkensjef Christopher Haatuft, åpnet Fredrik Saroea Lysverket i 2013. (Foto: Lysverket)

Lysverket

Sammen med blant andre kjøkkensjef Christopher Haatuft, åpnet Saroea Lysverket i 2013. Målet var å tilføre Bergen et nytt og annerledes restaurantkonsept, hvor lokale råvarer møter internasjonal kokkekunst. Og det er ingen tvil om at Lysverkets «neofjordiske» kjøkken har slått an, med positiv omtale i en rekke internasjonale og anerkjente tidsskrift som GQ, New York Post, Wallpaper og Kinfolk. Ikke alle har fått med seg at Lysverket er den første bergenske Michelin-anbefalte restauranten. Det er imidlertid ikke bare maten på Lysverket som har stått i fokus; interiøret er også unikt.

– Det er mange som har medvirket til at Lysverket fremstår slik det gjør i dag. Interiøret er kanskje mest kjent for å være «custome made» av Københavns Møbelsnedkeri, som også har levert møbler til Michelin-restauranten Noma. Alt fra stoler og bord til lamper, barkrakker og bardisk er spesialdesignet i samarbeid med Fredrik Saroea. For noen er dette grunn nok i seg selv til å besøke oss, mens det for andre kanskje kan virke litt råflott. Her kunne jeg derfor ha lyst til å si litt mer om tanken bak interiøret, hvis du vil høre?

– Ja, gjerne!

– Bergen Lysverker ble etablert i 1938 gjennom en fusjon mellom Bergen Elektrisitetsverk og Bergen Gasværk.Bygningen ble oppført i etapper fra 1938.  Bergen kunstmuseum overtok bygget i 1999, som i 2006 ble en del av Stiftelsen Kunstmuseene i Bergen, nå KODE. Det er med andre mye historie i veggene, noe vi har vært opptatt av å bevare. De dråpeformede lampene på veggene er for eksempel originale – jeg synes de bærer vitne om hva huset en gang ble brukt til, med en slags 30-talls strømestetikk.

– Vi har også vært opptatt av at Lysverket skal kjennes åpent for alle, både de som vil spise gourmetmat og de som vil ta seg en øl. Da vi bestemte oss for å lage en kombinert bar og restaurant var det viktig for oss at interiøret stod i stil med begge formål – og klientell. I tillegg ønsket vi å reflektere det «neofjordiske» kjøkkenet vårt med en nordisk, eller kanskje til og med «bergensk» stil.

Løsningen ble møbler i mørkrøykt eik, som er en lokal tresort. Med dette treverket kunne de kamuflere rådyr nordisk design i en mer tradisjonell pub-estetikk, slik at flest mulig føler seg tilpass.

– Misforstå meg rett – vi er selvfølgelig opptatt av at det skal se fett ut her. Samtidig er det faktisk like viktig at folk med andre interesser enn design skal kjenne hvordan møblene, serviset og belysningen er god og funksjonell, sier Saroea, som dessuten opplyser at uniformene er laget av T. Michael, bestikket er laget av Norstaal Chaco og den grafiske designen av Anti.

lysverket2
MØBLER I MØRKRØYKT EIK:. Med dette treverket kunne Lysverket kamuflere rådyr nordisk design i en mer tradisjonell pub-estetikk, slik at flest mulig føler seg tilpass. (Foto: Lysverket)

Fest på festplassen

Tanken om et unikt tilbud for en bred målgruppe gjenspeiles også i opplegget Lysverket, i samarbeid med Festspillene i Bergen, har på Festplassen – eller Festspillplassen om du vil.

– Vi serverer mat i det 200 kvm store matteltet, med samme konsept som på restauranten. Det er fokus på kortreiste lokale råvarer, fortrinnsvis sjømat, samt lokal drikke. Serveringen er selvsagt litt enklere enn på restauranten, og møblene er naturligvis litt billigere, smiler han.

– Det er kanskje litt mer gatemat-preg, uten at det skal stå på kvaliteten. Jeg foreslår at vi kaller det «neofjordisk-cashual-fast-food».

Det er ingen tvil om at Saroea er oppriktig glad i byen sin. Men med tanke på hvor mye han har reist, og hvor mange land han har besøkt, er vi nysgjerrige på om det er andre steder enn Bergen han kunne tenke seg å bo.

– Dette kommer kanskje som en overraskelse, men det nærmeste vi har kommet bergensstemningen, er faktisk i West Hollywood i Los Angeles. På et tidspunkt i livet var alt samlet der – management, publishing, plateselskap, booking – alt. Men i LA blir alt business, noe som går på bekostning av den kreative biten. Derfor ville vi tilbake til Bergen, og den kreative energien som vi får her.

– Denne avgjørelsen er jeg fornøyd med i dag. Jeg er veldig glad i byen vår, og tror vi kommer til å bli her for alltid – selv om det ofte regner, og matteltet på Festspillplassen av den grunn har fått navnet «Paraplyen».

 

ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this