KAMPEN MOT ANTIBIOTIKARESISTENS: Faglig leder Per Espen Akselsen og rådgiver Marion Neteland jobber for å redusere sykehusenes bruk av antibiotika.

Helsevesenets klimakrise

Den europeiske antibiotikadagen markeres i dag, 18. november. En viktig del av denne markeringen er å minne om at fremveksten av antibiotikaresistente bakterier gjør at verden nå risikerer å bli satt tilbake til tiden før oppdagelsen av penicillin.

Verden hadde sett svært annerledes ut i dag dersom Alexander Fleming ikke hadde oppdaget penicillin. Historien er velkjent.

Sensommeren 1928 hadde den skotske legen og farmakologen (og senere nobelprisvinneren) vært på ferie med sin familie. Da han kom tilbake til laboratoriet, oppdaget han at streptokokk-bakteriene i en petriskål delvis var ødelagt av et soppangrep.

Vi risikerer en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige kan bli vanskelige å behandle.

Oppdagelsen ble banebrytende. Under Den andre verdenskrig, etter at den amerikanske mikrobiologen Andrew J. Moyer fant en metode for å masseprodusere penicillin, ble de alliertes tapstall på grunn av infiserte sår drastisk redusert. Legemidlet kom ikke i vanlig bruk før ut på 50-tallet, men har siden reddet millioner av menneskeliv.

NORGE ET FOREGANGSLAND

I dag har bruk og feilbruk av antibiotika ført til motstandsdyktige bakterier, noe som representerer en alvorlig global helsetrussel. I følge Helse- og omsorgsdepartementet risikerer vi nå en fremtid uten effektive antibiotika, der infeksjoner som i dag regnes som ufarlige kan bli vanskelige å behandle.

REDDET LIVET TIL SÅREDE SOLDATER: Oppdagelsen av penicillin ble banebrytende under Den andre verdenskrig, etter at den amerikanske mikrobiologen Andrew J. Moyer fant en metode for å masseprodusere legemidlet. (Illustrasjon: Utsnitt fra en av 40-tallets reklamekampanjer for penicillin)

Tiltak mot antibiotikaresistens krever internasjonalt samarbeid. Det viktigste tiltaket er å arbeide for at antibiotika bare brukes der det er nødvendig, samtidig som alle som trenger tilgang på antibiotika bør få det.

Regjeringens mål for arbeidet de neste årene er nedfelt i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020, som ble lagt frem i juni 2015.

En viktig del av dette arbeidet utføres av Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten (KAS), som jobber spesielt med sykehusenes bruk av antibiotika.

Overlege Per Espen Akselsen er faglig leder, mens farmasøyt Marion Neteland jobber som rådgiver samme sted. Fra et trangt kontor i kjelleren på det gamle administrasjonsbygget ved Haukeland universitetssjukehus følger de nøye med på antibiotikabruken i norske sykehus.

– Norge er faktisk et av de landene som bruker minst antibiotika, men vi har fortsatt et betydelig forbedringspotensiale, sier Akselsen.

KJØTTETENDE BAKTERIER

Situasjonen er en helt annen i andre land. I Norge kan vi fortsatt bruke vanlig penicillin til å behandle lungebetennelse og øreinfeksjoner. Dette er ikke lenger mulig i land som Spania, Hellas og USA.

– Da må de bruke mer bredspektrede midler, og i neste omgang enda mer bredspektrede. Det skjer hele tiden en omdreining av spiralen. Vi risikerer at vi til slutt får bakterier som ikke kan behandles med antibiotika.

Antibiotikaresistente bakterier finnes også på norske sykehus. Slike bakterier er størst problem for pasienter med redusert immunforsvar, som premature barn og kreftpasienter.

– Budskapet vårt er at både sykehus, fastleger og veterinærer bør bli mer nøkterne med bruken av antibiotika.

– Hva med kjøttetende bakterier?

På fagspråket inngår bakterien som gir nekrotiserende fasciitt, som det kalles på fagspråket, i gruppe A streptokokker (GAS), som kan føre til sykdommer som halsbetennelse, skarlagensfeber og brennkopper.

– Den kan behandles med antibiotika, men siden sykdommen utvikler seg så raskt, er det avgjørende å begynne behandlingen tidlig. Vi vet at dødeligheten øker for hver time som går.

Dette er et godt eksempel på en dødelig type infeksjon der man er helt avhengig av antibiotika for å kunne behandle. Med mindre alvorlige infeksjoner kan man gjerne heller la kroppen bekjempe bakteriene selv.

VOSS SJUKEHUS LIGGER FORAN

– Budskapet vårt er at både sykehus, fastleger og veterinærer bør bli mer nøkterne med bruken av antibiotika, sier Neteland, og forteller at de jevnlig oppdaterer oversikter over antibiotikabruk både på de norske sykehusene og ute i kommunene.
– På Voss sjukehus har de klart å halvere den uheldige bruken av antibiotika. Det viser at man kan oppnå gode resultater med bevisst jobbing.

– Hvordan ligger Haukeland universitetssjukehus an i dette bildet?

– De har også klart å redusere bruken, men ikke i samme størrelsesorden. Voss har noen års forsprang. Haukelands tall fra 2017 ligger 18 prosent lavere enn i 2012. Målet er å redusere bruken med 30 prosent innen utgangen av 2020.

– Hva med sykehusinfeksjoner?

– Vi har tall på det også. For tiden vil rundt fire prosent av innlagte pasienter ha en sykehusinfeksjon. Det er viktig å holde dette tallet så lavt som mulig, og da er det smittevern og antibiotika som gjelder, sier Akselsen.

– Møter dere noen fordommer når dere oppfordrer til mindre bruk av antibiotika?

– Nei, de er lagt helt døde. Vi har i utgangspunktet en god sak. Det er ingen som er for antibiotikaresistens, sier Neteland.
– Jeg tror at kampanjene fra Helsedirektoratet og Kreftforeningen har hatt stor betydning, sammen med dokumentarer på tv, mener Akselsen.
– Mange leger vi snakker med sier at de opplever en endring. Tidligere forlangte folk i mye større grad at de skrev resept på antibiotika.

– Mange barnehager stilte tidligere krav om at øyebetennelse ble behandlet med penicillin, for slik å hindre spredning. Er dette fortsatt et vanlig krav?

– Problemstillingen er kjent, og jeg vil ikke si at det ikke skjer fortsatt. Men det er ingen leger som vil bifalle en slik praksis, i og med at det er kommet så tydelige politiske signaler om å være nøktern i bruken av antibiotika, og det virker som om dette budskapet hat gått inn hos småbarnsforeldre.

FORBILLEDLIG FRA LAND-
OG HAVBRUKSNÆRINGEN

Det er helsevesenet som har den største jobben å gjøre. All antibiotikabruk må selvfølgelig ses under ett, men land- og havbruksnæringene ligger allerede langt foran i dette arbeidet. Antibiotikabruken per kilo kjøtt er marginal i Norge sammenlignet med land som Italia og Spania, og det brukes i dag forsvinnende lite antibiotika i havbruksnæringen.

– Etter at vi fikk penicillin, ble det mulig å behandle infeksjoner som tidligere var dødelige. 

– Antibiotikabruken innen fiskeoppdrett er ekstremt lav, Norge trekkes faktisk fram som eksempel til etterfølgelse av internasjonale forelesere, sier han.

– Tror du at man på et tidspunkt vil finne frem til en ny type antibiotika som er like revolusjonerende som penicillin?

– Nei, det ligger nok i så fall langt frem i tid. Husk på at det er lite penger i dette. Finner man opp en ny blodtrykksmedisin, så er det noe som vil brukes av titusener av pasienter i mange år fremover. Bruken av spesielle typer antibiotika er mer begrenset. Vi trenger mer forskning på antibiotika, men det er nok lenge før vi får noen nye store gjennombrudd.

– Hvor hadde verden vært i dag uten penicillin?

– Det var jo det som gjerne kalles et paradigmeskifte. Etter at vi fikk penicillin, ble det mulig å behandle infeksjoner som tidligere var dødelige. Vi har flere eksempler på pasientgrupper som er helt avhengige av antibiotika for å overleve.

– Uten antibiotika kunne vi heller ikke behandlet infeksjoner hos nyfødte og etter ulike kirurgiske inngrep, legger Neteland til.
– Det er også hovedbudskapet i disse kampanjene; at vi fortsatt skal kunne behandle alvorlige infeksjoner.

EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE: Det brukes i dag forsvinnende lite antibiotika i den norske havbruksnæringen sammenlignet med midten av åttitallet, til tross for at det produseres mange ganger mer fisk. Grønn strek viser økningen i mengde slaktet fisk (tall i tusen tonn), mens søylene viser antibiotikabruk (i tonn). (Kilder: Statistisk sentralbyrå, Helsedirektoratet og Reseptregisteret)

Fakta

Kampen mot antibiotikaresistens

  • Norge er fortsatt et av de land i verden med best resistensforhold, men det er foruroligende utviklingstrekk også hos oss.
  • Fastleger og legevakt står for rundt 80 prosent av antibiotikabruken. Trenden har vært nedadgående i flere år, mye på grunn av anbefalinger om mer avventende holdning ved milde infeksjoner.
  • Sommeren 2015 la regjeringen frem Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens, med fokus både på helsevesen, land- og havbruksnæring og miljø.
  • Denne ble fulgt opp av en egen handlingsplan, der målet er at antibiotikabruken i befolkningen skal reduseres med 30 prosent innen utgangen av 2020, sammenlignet med 2012 (fra 2012 til 2016 er antibiotikabruken redusert med 13,5 prosent).
  • Det viktigste tiltaket i handlingsplanen er at antibiotikastyringsprogram skal innføres i alle sykehus, og være fullt implementert i løpet av 2017.
  • Det er også nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i sykehjem, som står for 7-8 prosent av antibiotikabruk til mennesker i Norge.
  • Tannhelsetjenesten står for rundt fem prosent. I 2013 kom det nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk også for tannleger.
  • Det er i tillegg satt i verk en rekke tiltak rettet mot dyr og matproduksjon. I Norge brukes 10,8 prosent av all antibiotika til dyr og fisk, tall som er blant de aller laveste i verden. I andre land er det til dels ukontrollert bruk av antibiotika i landbruket.
  • Antibiotikabruk til oppdrettsfisk er ekstremt lavt i Norge, og var i 2016 sunket til under én prosent sammenlignet med forbruket i 1987 (hovedsakelig på grunn av vaksinasjon), mens det ble produsert rundt femti ganger mer oppdrettslaks.
  • Kjæledyr får stadig mer avansert behandling, men forbruket av antibiotika til disse har faktisk også gått litt ned de siste årene.
  • Mer informasjon: antibiotika.no, regjeringen.no (Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens) og Universitetet i Bergen (Den europeisk antibiotikadagen)

 

Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this