Julemagasinet Horisont
GÅBY I DALEN: – Det moderne Fyllingsdalen ble planlagt da bilen var Guds gave til menneskene, sier Morten E. Fredriksen, som nå ønsker å skape en mer tidsriktig bydel. (Illustrasjon: Gehl)

Grønn bydel kan stoppes av Bybanens gigantdepot

– Dersom det bygges bybanedepot her, sliter vi med å utvikle Spelhaugen til en gåby, sier Morten E. Fredriksen, eier og styreleder av eiendomsutviklingsfirmaet Angarde.

Det internasjonalt anerkjente arkitekthuset Gehl, med hovedkontor i København, har utviklet planen om å gjøre Spelhaugen om til en grønn og levende bydel.

Prosjektet handler om å skape en ny og levende bydel i det gamle industriområdet, med 2240 boliger til 4480 personer og 65 000 kvadratmeter avsatt til næring, handel, barnehager og kultur. Dessverre er ikke Angarde alene om å ha store planer rundt Bybanens fremtidige endestopp i Fyllingsdalen.

BYBANEDEPOT FORPURRER BYGGEPLANENE

Bergen kommune planlegger et 130 meter langt og åtte meter høyt bybanedepot inne på det samme området, med plass til 14 bybanevogner. Inkludert sikkerhetssoner vil depotet bli omtrent like stort som Torgallmenningen og Festplassen til sammen.

– Vi ønsker å skape en slik grønn bydel som politikerne selv sier at de ønsker.

Dette vanskeliggjør Angarde sin visjon om å skape en miljøvennlig bydel, og de har derfor bedt kommunen om å heller utrede et fjelldepot, en løsning kommunens fagetat tidligere har vurdert som fordyrende. Rådgivingsfirmaet Rambøll har siden dokumentert (på oppdrag fra Angarde) at et fjelldepot tvert imot vil være billigere både å bygge og drifte enn en dagløsning.

NYTT LIV TIL SPELHAUGEN: – En mangfoldig bydel, trenger vi en «kritisk masse» av folk som bor og jobber i området, og som har 80 prosent av det de har behov for innenfor en radius av 400 meter, sier Morten E. Fredriksen, her sammen med Bente Haugsdal (til venstre) og Anja Schmidt. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

Bystyret behandlet saken 21. juni, og vedtok da at Spelhaugen skal nyttes til oppstillings- og depotområde for Bybanen. Samtidig ble det vedtatt å gjøre en tilleggsutredning om «muligheter for og konsekvenser av å legge hele eller deler av depot i fjell». Der står saken nå, og Angarde venter i spenning på et endelig politisk vedtak i saken.

Bergensmagasinet møter Angardes eier og styreleder (selv foretrekker han å titulere seg som «kunstnerisk ansvarlig») på firmaets kontor i Allmenningen, som er deres eget næringsområde sentralt i Fyllingsdalen, og tett på det omtalte utbyggingsområdet. Med på intervjuet er også daglig leder Bente Haugsdal og markedssjef Anja Schmidt.

FORESLÅR FJELLDEPOT

Dersom det blir slik som Fagetaten opprinnelig har foreslått, vil depotet (sammen med tilhørende fasiliteter) bruke 23.000 kvadratmeter av området.
– Det er i tillegg snakk om å ekspropriere ytterligere 11.000 kvadratmeter til rigg og drift, sier Morten E. Fredriksen, som mener at depotet vil legge beslag på så stor del av området at Angardes prosjekt ikke vil bli stort nok til å kunne utvikle en gåby.

– Skal småbutikkene i et slikt område overleve, trengs det folk som bor der. Depotet, slik det er planlagt nå, forrykker den muligheten. Det vi vil sitte igjen med da, er et handleområde, ikke en gåby. Selve bybanestoppets plassering og utforming har vi akseptert; det ligger allerede inne i modellen. Det eneste vi vil, er å flytte depotet inn i en fjellhall.

NORSBORGSDEPÅN I STOCKHOLM: Röda linjen i Stockholm har fått bygget et fjelldepot med oppstillingsplass for 17 tunnelbanetog. Anlegget har god ventilasjon, jevn temperatur og er sikret mot vannlekkasjer med en tunnelduk utviklet av bergensfirmaet W. Giertsen Tunnel. (Foto: Angarde)

Planbeskrivelsen for Bybanen legger uansett opp til et «sporarrangement inne i fjellet som også håndterer vending av vognene på endeholdeplassen». Haugsdal synes det er underlig at vognene deretter skal svinge ut igjen i dagen for å parkere.

– Det går fint an å lage et sidespor til å parkere vognene inne i fjellet.

– Det går fint an å lage et sidespor til å parkere vognene inne i fjellet, sier Haugsdal, og viser til det tilsvarende Norsborgsdepån i Stockholm, der de tre Angarde-lederne har vært på befaring.

Dette er et mye større anlegg, bygget for Röda linjen, og med oppstillingsplass for 17 tunnelbanetog. Anlegget har god ventilasjon, jevn temperatur og er sikret mot vannlekkasjer med en patentert tunnelduk utviklet av bergensfirmaet W. Giertsen Tunnel.

BYBANEN SKAPER BYUTVIKLING

– Dersom depotet legges ute i dagen, vil det ikke være forenlig med å bygge en gåby rundt, mener Haugland, og viser til det tilsvarende bybanedepotet på Kokstad.

Inkludert sikkerhetssoner vil depotet bli omtrent like stort som Torgallmenningen og Festplassen til sammen.

Hun innrømmer at dette er et langt større anlegg, men det planlagte depotet i Spelhaugen vil heller ikke, som tidligere nevnt, bli noen «smågutt».
– Tenk å bevege seg rundt et slikt «fjell». Dessuten vil det oppta plass der vi i stedet kan bygge fine familieboliger, med utgang rett til Kanadaskogen, fortsetter hun.

– Bybanen handler om å skape miljø, og fortette rundt stoppene. Nettopp derfor er det overraskende at politikerne ønsker å legge et depot midt i et slikt fortettingsområde.

Utbyggingsprosjektet i seg selv må fremstå nærmest som en drøm for de mest fremsynte og ihuga bybanetilhengerne, og tett på en av de største misforståelsene knyttet til den. For ja, Bybanen er en viktig del av kollektivtilbudet, men enda mer viktig er det hvordan den på den ene siden knytter byen tettere sammen, og på den andre skaper byutvikling rundt bybanestoppene.

INTERNASJONALT ARKITEKTKONTOR

PÅ BEFARING I STOCKHOLM: – Norsborgsdepån i Stockholm er nå ferdigbygget, og vil bli tatt i bruk rundt nyttår, sier Bente Haugsdal, her på befaring i det svenske fjelldepotet sammen med Anja Schmidt og Morten E. Fredriksen. (Foto: Angarde)

– Vi ønsker å skape en slik grønn bydel som politikerne selv sier at de ønsker, sier Anja Schmidt, og understreker at områdets kvaliteter var den viktigste årsaken til at de fikk Gehl engasjert.

– Vi ble trigget av Angardes fokus på kultur, samt nærheten til Kanadaskogen, sa partner og direktør i Gehl, Camilla van Deurs, til Estatevest.no da hun besøkte Bergen i forrige måned.

Sist hun var i Bergen, var det som en av foredragsholderne på Bergenskonferansen 2016. Da kritiserte hun Bergen kommune for at de ikke hadde laget en overordnet plan for byutvikling knyttet opp mot Bybanen. Nå roser hun kommunen for at de har fått dette på plass, med henvisning til at det er utpekt syv fortettingsområder knyttet opp mot bybanestopp.

– Det er viktig å tenke gjennom hvordan man utnytter den investeringen som bybanen er best mulig, og at man sikrer tilgang for flest mulig, fortsetter Deurs i det samme intervjuet.

Dette ser hun i sammenheng med en urban livsstil hvor folk vil bo i leiligheter i et bysentrum, som er en viktig del av det Gehl har tatt på seg å utvikle i Spelhaugen.

– Vi ønsker å skape en levende og pulserende bydel, slik vi kan se og oppleve når vi reiser på storbyferier, sier Fredriksen.
– Spelhaugen skal bli et sted der du kan vandre gatelangs, drikke et glass vin på en fortauskafé, og finne frem til små og spennende butikker. Spelhaugen skal ikke bare være et bybanestopp. Det skal bli en destinasjon.

Bergensmagasinet har gjort flere forsøk på å få en kommentar fra byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap), men har ikke lykkes med dette.

PLANLAGT FORSTADSIDYLL TRUES AV BYBANEDEPOT: Bergen kommune planlegger et 130 meter langt og åtte meter høyt bybanedepot inne på det samme området som Angarde ønsker å utvikle som gåby. (Illustrasjon: Gehl)

Fakta

Vil skape grønn gåby

  • Angardes visjon er å transformere Spelhaugen fra forurensende industri til en grønn, levende og attraktiv bydel hvor mennesker kan bo, arbeide og oppleve.
  • De ser for seg en bærekraftig og levende bydel med kontinuerlig aktivitet gjennom døgnet i form av boliger, arbeidsplasser, handel og opplevelser, med «sympatiske fasader, gode uterom med liv på gateplan, og vennlig bomiljø med kunst og utsmykking».
  • Visjonen ble lansert av Morten E. Fredriksen. Arbeidet ble påbegynt i 2009, og har vært i kontinuerlig utvikling siden.
  • Planene inneholder blant annet 2240 boliger til 4.480 personer, og 65.000 kvadratmeter til næring, handel, barnehager og kultur.
  • I samarbeid med danske Gehl, som er en internasjonal og anerkjent rådgiver innen byutvikling, har Angarde fått laget en modell for hvordan de ser dette for seg.
  • Dette er Gehls første prosjekt på Vestlandet. Tidligere norske prosjekt er blant andre parkområdene i Bjørvika i Oslo og byrom i Trondheim.
  • Noen stikkord: Universell adgang til tur- og rekreasjonsområder. Deling, resirkulering, gjenbruk og kildesortering. Bil- og sykkeldelering. Felles møtelokaler, kantine, restaurant. Parkering og fellesanlegg skjult i fjell.
  • Bybanens endestopp er en viktig del av planene. I forbindelse med dette planlegger Angarde å bygge et «multihus» som skal være med å skape et levende og attraktivt bybanestopp.
  • Planene risikerer nå å forpurres av kommunens plan om å bygge et 130 meter langt og 8 meter høyt bybanedepot inne på den samme tomten.
  • Dette ødelegger for Angardes visjon om å skape en miljøvennlig bydel, og de har derfor bedt kommunen om å heller utrede et fjelldepot, noe de har fått dokumentert (gjennom Rambøll) at er billigere både å bygge og drifte enn en dagløsning.
  • Et slikt fjelldepot kan også inneholde parkeringsplasser, energisentral og bossug.
  • På sikt er det også enklere og nok plass til å utvide et fjelldepot, dersom det skulle oppstå behov for det.
  • Forslaget fikk støtte i bystyret, og kommunen har nå iverksatt en utredning for å se på muligheten for å bygge et fjelldepot.
Magne Fonn Hafskor
Journalist i Bergensmagasinet. Send meg en epost
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this