Odd Magnus Williamson
ABER BERGEN PÅ ASKØY: Aber Bergen ble for det meste spilt inn i studio, og det er stort sett bare stemningsbilder fra Bergen. Spesielt bergensere ville nok sett mer av byen på skjermen. – Det er budsjettet som begrenser det; vi var helt avhengige av å filme det meste i studioet på Askøy. Det er som med barn som vil på sommerferie til Thailand, men så blir ferien på hytta i Norge, sier Odd-Magnus Williamson. (Foto: TV3/Rune Bendiksen)

– JEG GREIN DA JEG DRO FRA BERGEN

Del artikkelen i Sosial medier

Odd-Magnus Williamson (36) har hovedrollen i Aber Bergen, en stor rolle i Nobel, og er i tillegg på teaterscenen mutters alene i Min pappas porno.

Tekst: Maria Ludvigsen

Advokatserien Aber Bergen ble skrevet med Odd-Magnus i tankene, og dette var noe han ville gjøre. Han legger ikke skjul på at det var fint å bli spurt, for han hater å gå på audition.

LES OGSÅ: Aberet med Bergen

I hele fire måneder bodde Odd-Magnus på rom 553 på Scandic Ørnen i Bergen. Han beskriver det som en munketilværelse på resort, og legger vekt på at det er fint for selve arbeidet at alt annet, som mat og klær, blir ordnet for ham. Da kan han ha full fokus på det han skal gjøre. Den første måneden jobbet han og resten av gjengen 18 timer om dagen.

– Hva tenker du om karakteren Erik Aber?

– Han er en fin type. Det er jo ikke noe gærent med han, han har en stor rettferdighetssans.

Er blitt mer kynisk

– En del av meg er sharia-lover, mens den andre halvdelen er Norges lover.

Rollen har fått Odd-Magnus til å forstå at mange advokater har en kjerne av godhet, men at de må være knallharde.
– Denne miljøskaden gjør at de fremstår mer usympatiske, mener skuespilleren, som tror at det å spille advokat, har gjort ham mer kynisk.

– En del av meg er sharia-lover, mens den andre halvdelen er Norges lover.

– Hva er den største likheten mellom Odd-Magnus og Erik Aber?

– Rettferdighetssansen, og vi er begge sjansetakere. Vi satser begge på at det går bra.

Men Odd-Magnus er dog ikke like sta som rollefiguren, og betrakter seg selv som mer kompromissorientert. Han hadde ikke så mye tid til research, det skulle gjøres i løpet av cirka halvannen måned, men fikk mentorhjelp av advokat John Christian Elden.

– Utfordringen er terminologien, språket, sier Odd-Magnus, og legger til at han gjerne skulle studert litt jus før innspillingen.

Erik Aber har en mystisk tatovering på fingrene, som til sammen utgjør paragraf 18. Odd-Magnus blunker mens han minner oss på at vi ikke vet hvilken lov det er snakk om.

– Får vi noen gang vite det?

– Kanskje, sier han, og smiler lurt.

En velkommen gjest

Skuespilleren snakker tidlig varmt om Bergen. Han gledet seg til oppholdet, og sier at han alltid har håpet på at han skulle få mulighet til å bo i Bergen i noen måneder. Endelig var det hans tur.

– Nå føler jeg meg ikke lenger som en turist i Bergen, men heller en velkommen gjest.

Odd-Magnus tror at Bergen har forandret seg mye de siste årene, mye takket være musikk. Han legger til at han også tror at erkebergenseren, eller spradebassen, på et tidspunkt fant volumknappen og fikk tatt volumet ned fra 10 til 8. Det setter han pris på.

– Jeg grein da jeg dro fra Bergen. Det var veldig vemodig, innrømmer han, og utdyper med å fortelle at det å plutselig skulle dra fra 50 nye venner ikke er lett, selv om det også skulle bli godt å komme hjem til familien og «gamle» venner.

Høydepunktet med Bergen, for Odd-Magnus, var nærheten mellom by og natur. Nærheten til fjellet. Han likte også været godt, og beskriver seg selv som en værmann. I løpet av de fire månedene han var i byen, fikk han vært mye innom både Klubb Kok, Legal og Hem. Han har også mesket seg på Lysverket.

Filmmiljøet i regnbyen får også mye skryt av Williamson, som beskriver det som et patent miljø som er klare for flere store produksjoner. Han tror også at filmmiljøet i Bergen trenger store prosjekter.

– Det kan hende Bergen kan klare å gjøre ting annerledes. At de kanskje kan få til noen samarbeid med våre naboland.

Aber Bergen ble spilt inn i studio, men inneholder mange stemningsbilder fra Bergen. Noen ville gjerne hatt mer av Bergen, og det er Odd-Magnus enig i.

– Det er budsjettet som begrenser det, vi skulle gjerne ha filmet alt utenfor studio.

På grunn av den lille tiden de hadde til å spille inn alle episodene, var de helt avhengige av å filme det meste i studioet på Askøy.

– Det er som med barn som vil på sommerferie til Thailand, men så blir ferien på hytta i Norge.

Som å ha tre koner

– Skuespill, komedie og det at jeg skriver manus selv gjør at det føles litt som å ha tre koner. Jeg vil bytte på å sove med dem.

Mange av oss kjenner ham best fra Torsdag kveld fra Nydalen, så minnet vårt vil kanskje peke ham ut som en moromann. Selv er han fornøyd med variasjonen han nå opplever.

– Skuespill, komedie og det at jeg skriver manus selv gjør at det føles litt som å ha tre koner. Jeg vil bytte på å sove med dem.

Han har gått tekstlinja på Westerdals, men når det kommer til skuespiller-karrieren, har han lurt seg inn bakdøra til festen, og bestemt seg for å bli der helt til han blir kastet ut. Nå har han også funnet veien inn på teaterscenen i stykket Min pappas porno. Han beskriver det som skummelt og superfett.

– Stykket har en «impact» på folk. Det får eldre menn til å gråte.

Han har også fått ta del i suksessen Nobel. Han smiler når han forteller om å jobbe med Aksel Hennie; hvordan han ledet an og passet på at «soldatene» brukte masse tid sammen i forkant av innspillingen.

– Det skapte en helt super dynamikk. Aksel er unik!

Odd-Magnus mener de mange ulike rollene handler om å finne frem de ulike følelsene i seg selv. Han beskriver det som å skru på brytere som allerede eksisterer inni ham, og som han mener alle har. Noen ganger henter han inspirasjon fra et konkret menneske.

– Man hermer på høyt nivå, sier Odd-Magnus.

Har ingen plan

– Blir det aldri mer Tina og Bettina?

– Aldri si aldri.

– Jeg er motsatt av Egon Olsen. Jeg har aldri noen plan.

Han tar seg en pustepause før han fortsetter:
– Men da er det nok i så fall fordi en av oss har fått for mye spillegjeld.

Idet samtalen på Bristol hotell nærmer seg slutten, ringer telefonen hans. Det er kona. Hun spør om det er greit at hun bidrar med et spørsmål. Odd-Magnus skriver det pliktoppfyllende ned. «Hvem skulle spilt deg i filmen om ditt liv?» lyder konens spørsmål. Han lander på Morgan Freeman.

– Men hvis det måtte være en norsk skuespiller da?

– Herbert Nordrum, eller Anders Baasmo Christiansen. Ja, jeg vil ha Anders!

– Hva er planen videre?

– Jeg er motsatt av Egon Olsen. Jeg har aldri noen plan. For å sitere en surfer jeg møtte i Mexico: «I have no plans, just ideas».

Del artikkelen i Sosial medier

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this