Felleskjøpet
SKJERF I SOLIDARITET: – Før sa vi at skjerfet var for dem som har det tøft i hverdagen, men nå er vi tydelige på at skjerfet er til alle. Noen bærer det for å markere sine utfordringer, andre bærer skjerfet i solidaritet, sier innsamlings- og enhetsleder, Tine Wahlstrøm.

Gled en som gruer seg til jul

– Bærer du dette skjerfet, viser du solidaritet med alle menneskene som bor her, og bidrar til å gjøre byen varmere og rausere.

Den første dagen i november henges 10.000 skjerf opp i storbyene i Norge. Opp mot 1000 henges opp i Bergen. Dette markerer starten på Kirkens Bymisjons juleaksjon «Gled en som gruer seg til jul».

– Vi vet at det er mange som fryser, og vi håper vi kan bidra til å påvirke folks fokus i en travel hverdag. Oransje er en veldig tydelig farge, og den blir lagt merke til. Før sa vi at skjerfet var for dem som har det tøft i hverdagen, men nå er vi tydelige på at skjerfet er til alle. Noen bærer det for å markere sine utfordringer, andre bærer skjerfet i solidaritet, sier innsamlings- og enhetsleder, Tine Wahlstrøm.

JA TIL EN RAUS BY

– Når du tar på deg dette skjerfet, så sier du samtidig ja til en varm og raus by. Det betyr noe. Du tar et standpunkt. Du sier at du heier på alle menneskene i byen din, og du vil at hver eneste mann og kvinne skal ha en varm og god dag.

– Dette har rett og slett blitt en solidaritetsaksjon, og vi håper den skal gjøre Bergen enda varmere. 

Wahlstrøm opplever at folk har lyst å gjøre noe for menneskene i byen vår.

– Strikking er populært; man gjør noe, man skaper noe, man legger sin tid og kjærlighet i et produkt som andre skal føle varme fra. Så det ligger en raushet i arbeidet, og vi ser at mange har tent på denne ideen, forteller hun.

– Dette har rett og slett blitt en solidaritetsaksjon, og vi håper den skal gjøre Bergen enda varmere. Jeg opplever at vi er ganske rause fra før av, men akkurat denne dagen vil vi ha et ekstra fokus på det, og vi føler oss trygge på at bergenserne blir med, sier hun.

Wahlstrøm jobber for at aksjonen ikke skal være stigmatiserende, men oppleves som inkluderende, og det skal være et skjerf som gir håp og mening også til den som strikker.

– Og hvem strikker?

– Det er veldig mange kvinner, eldre kvinner spesielt, som strikker, men det vokser også frem en ung gjeng; det er blitt kult å strikke, kanskje dette kommer litt som en kontrast til materialismen.

SE EN GANG TIL

Mange har det vanskelig, og Wahlstrøm forteller at problemene ikke blir mindre.

– Snarere tvert i mot, ikke minst når det gjelder barnefattigdom. Dette øker i Norge, og det øker også i Bergen. Dette merker vi konkret på det økende presset på de ulike tiltakene våre.

Hun trekker frem TV2-programmet Petter Uteligger når hun skal forklare hvilke verdier aksjonen står for.

– Jeg likte så godt arbeidet til Petter Nyquist fordi han ga rusavhengige et ansikt. Respekt er en av våre verdier, og det handler om å se en gang til. Første gang du ser noen på gaten, så ser du kanskje en rusavhengig, men se en gang til; se mennesket bak, sier lederen.

MANGE FRYSER: – Vi vet at det er mange som fryser, sier Wahlstrøm, som håper Kirkens Bymisjon kan bidra til å påvirke folks fokus i en travel hverdag. 1. november skifter byen farge.

– Petter Nyquist hadde en kompis i rusmiljøet som het Svein. Og da ble han Svein. Ikke en rusavhengig, men Svein. Et menneske som deg og meg, og vi fikk innblikk i hans drømmer, hans hverdag. Da blir verden litt mindre, hans liv har noen likheter med våre liv. Og det er noe av dette vi ønsker å få til.

– Hva skjer 1. november?

– Vi møtes litt over klokken seks om morgenen på vår nye kafé Krohnhagen i Kong Oscarsgate, og da er det en blanding av folk som er med; noen ansatte, noen faste frivillige, men også frivillige fra ulike bedrifter som har vært med og strikket. Noen ønsker å følge skjerfet sitt, og se hvor det havner. Så drar vi ut i byen og henger opp hundrevis av oransje skjerf.

Etterpå møtes alle i Korskirken fra åtte til ni, hvor Kirkens Bymisjon har invitert alle gjestene fra de gatenære tiltakene: Møtestedet, Hallvardstuen, Omsorgsbasen for kvinner, for å nevne noen.

– Da er vi en fin gjeng av mennesker som deler et måltid, vi spiser grøt og lager vafler og koser oss. Husk at menneskene i vårt miljø ikke nødvendigvis har en slik heiagjeng som vi andre har i hverdagen.

– Jeg vet at det betyr mye for dem å se andre mennesker bære dette skjerfet. Bare ved en så enkel handling har du tatt et bevisst valg; du bryr deg.

FAKTA

Oransje skjerf-aksjonen

  • Kirkens Bymisjon er 20 år i år, og Tine Wahlstrøm har jobbet der i elleve av dem.
  • Organisasjonen har 100 ansatte, 300 frivillige og et budsjett på 55 millioner kroner.
  • Nå håper Innsamlings- og enhetslederen at Oransje skjerf-aksjonen 1. november skal bidra til at 10.000 skjerf henges opp i Norge, og 1000 av dem i Bergen.
  • Det begynte i 2010 da Hobbyklubben hang ut ullplagg for å vise frem norske håndverktradisjoner.
  • De oppdaget at et ullplagg utenfor kontorbygget ble tatt ned og brukt i løpet av natten, og hengt opp igjen grytidlig om morgenen.
  • Det viste seg å være en hjemløs som brukte det for å varme seg gjennom natten, og dette ga ideen til et samarbeid med Kirkens Bymisjon.
  • Nå er det blitt folkebevegelse, som alle kan være med på, enten man fryser eller ønsker å vise solidaritet med dem som fryser.
  • Det oransje skjerfet er blitt et symbolplagg som bæres for å vise at vi ønsker et varmere og mer inkluderende samfunn.
Ove Landro
Redaktør Bergensmagasinet AS | Helgesensgate 17 | 5038 Bergen | Norge
ANNONSE:

Relevante artikler

Topp
Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this